Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

gold-geweorc

(n.)
Grammar
gold-geweorc, es; n.
Entry preview:

Gold-work, what is made of gold Ðǽr wæs ðære sunnan anlýcnys geworht of golde and heó wæs on gyldenum scryd and æt ðam wǽron gyldene hors ... ðá eode ðǽr egeslíc deóful út of ðam goldgeweorce and ðæt goldgeweorc eall todreás swá swá weax gemylt æt fýre

feónd-scipe

(n.)
Entry preview:

Of þǽm feóndscipe þe ús ǽr betweónum wæs ꝥ hé seoðþan wæs mé freónd and eallum Gréca herige factus amicus ex hoste Macedonibus, Nar. 19, 19. Brutus gecwæð ánwíg wið þone cyning ymb heora feóndscipe, Ors. 2, 3; S. 68, 16.

bǽr

a biera litter,

Entry preview:

Ofer þá bǽre þe his líc on wæs, Gr. D. 329, 23. a litter, Beer basterna, Wrt. Voc. ii. 101, 43: 10, 64. Hé síðode on fótum ðe on bǽre þider geboren wæs, Hml. Th. ii. 150, 15: Hml. S. 21, 398.

teónd

(n.)
Grammar
teónd, es; m.
Entry preview:

One who draws Heó behealdende wæs hwylcum teónde hé upp áhafen wæs, Bd. 4, 9; S. 576, 34

un-gistlíþe

(adj.)
Grammar
un-gistlíþe, adj.
Entry preview:

Inhospitable Him wæs láð þearfendum mannum áht tó syllene, and hé wæs ungystlíðe, Nap. 65. Cf. un-cumlíþe

Linked entry: gist-líþe

un-fére

(adj.)
Grammar
un-fére, adj.

Incapacitateddisabledinfirmfeeble

Entry preview:

Incapacitated, disabled, infirm, feeble Se wæs Æþelstánes biscopes gespelia syððan hé unfére wæs, Chr. 1055; Erl. 190, 21

GÁD

(n.; int.)
Grammar
GÁD, gǽd, es; n ?

A lackwantdesiredefectuspēnūriadesīdĕriumappĕtītus

Entry preview:

A lack, want, desire; defectus, pēnūria, desīdĕrium, appĕtītus Ðæt ðám géngum þrým gád ne wǽre wiste ne wǽde that there should be no lack of food or clothing to the three youths, Cd. 176; Th. 222, 10; Dan. 102 : Elen. Kmbl. 1981; El. 992.

ge-risenlíce

(adv.)
Entry preview:

gerás, gerisenlice gehealdene wǽron ossn eius . iuxta uenerationem tanto pontifice dignam condita sunt, Bd. 3, 17 ; Sch. 268, 24

osogen

(v.; adj.; part.)
Grammar
osogen, =á-sogen (?)
Entry preview:

Osogen wǽre sugillaretur [cf. wǽre forsocen (in margin forgnegen), sugillaretur Hpt. Gl. 484, 68], Wrt. Voc. ii. 82, 23

Linked entries: á-súcan á-súgan

feoh-bígenga

(n.)
Grammar
feoh-bígenga, an; m.

A herdsman

Entry preview:

A herdsman For þon þe ic wǽre his ceápes heorde and wǽre his [f]eohbígenga (gregarius), Nar. 18, 27

Linked entry: eoh-bígenga

yfel

(adj.)
Grammar
yfel, adj.
Entry preview:

wæs swíþe yfel monn ealra þeáwa, búton ꝥ hé wæs céne, Ors. 6, 14; S. 268, 27. Add

fǽtt

(n.)
Grammar
fǽtt, es; m.

Fat

Entry preview:

Fat Fífte wæs gyfe pund, ðanon him (Adam) wæs geseald se fǽt and geþang, Sal. K. p. 180, 12

Linked entry: fæt

or-eald

Entry preview:

wæs wrǽne oð ꝥ hé wæs oreald usque ad aetatem decrepitam lubricus extilit, Gr. D. 341, 3. Add

olfend

(n.)
Entry preview:

Wǽron wit twégen on ánum olfende, and wit unc simble ondrédon hwonne wit sceoldon feallan of þám olfende, and miccle má wit hangodan be þám olfende þonne wit þǽron sǽton . . . uncer wǽta wæs olfenda miolc, Shrn. 38, 14-18.

líc-tún

(n.)
Grammar
líc-tún, es; m.

a grave-yardcemetery

Entry preview:

An enclosure in which to bury people, a grave-yard, cemetery Hí woldon ðæt heora líctún wǽre geseted cimeterium fieri vellent, Bd. 4, 7; S. 574, 37: Glostr. Frag. 8, 20.

ge-endebyrdan

(v.)
Grammar
ge-endebyrdan, p. -byrde; pp. byrded, -byrd

To set in orderarrangedisposeordĭnāredispōnĕre

Entry preview:

Rihte Godes dóme geendebyrded wæs æfter synne ðæs ǽrestan mannes est digno Dei jūdĭcio post culpam ordĭnātum, 1, 27; S. 494. 13. Gif heora mód wǽre geendebyrd if their minds were ordered, Bt. 21; Fox 76, 1 : Bt. Met. Fox 11, 199; Met, 11, 100

ge-fére

(n.)
Grammar
ge-fére, es; m.
Entry preview:

Aþelbaldes gefére, þæs nama wæs Ecga, wæs fram þám áwyrgedan gáste unstille, Guth. 60, 9-13. Be Aþelbaldes gefére . . . cóm Æþelbaldes geféra þæs nama wæs Ova, 66, 20. Gefére comitem, Wrt. Voc. ii. 23, 42

á-wefan

Entry preview:

Wæs áwefen ordiretur, Wrt. Voc. ii. 63, 5. His reáf wæs áwefen of olfendes hǽrum, Hml. Th. i. 352, 5. Mid orle of golde áwefen, Hml. S. 7, 36. Heó wæs gegyred myd golde áwefenum hrægelum, Shrn. 149, 21. Add

ǽwe-weard

(n.)
Grammar
ǽwe-weard, es; m.
Entry preview:

A guardian of the divine law, a priest Wæs swíþe mycel ǽweweard þæs noma wæs Zacharias, Bl. H. 161, 27

hát

(adj.)
Grammar
hát, adj.
Entry preview:

Þǽr manegum wæs hát æt heortan hyge weallende, An. 1711. Wæs seó treówlufu hát æt heortan, Cri. 539. Him wæs geómor sefa, hát æt heortan hyge murnende, 500: El. 628 : Gú. 1182. On hátum torrido (castitatis ardore ), An. Ox. 1779.