Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

full-wiht

Entry preview:

Þæt gerýne þǽre hálgan fulwihte, Bl. H. 213, 16. Fulwihðe untrumes forsittan, Ll. Th. i. 38, 9. uncertain Hé hine tó fulluhte nam (cf. eum de lauacro exeuntem suscepit, Bd. 3, 7. Óswold his onféng, Chr. 635; P. 26, 3), Hml.

Linked entry: fulluht

mynster-líf

Grammar
mynster-líf, <b>. I.</b>
Entry preview:

Heó forhogode þæs fæder láre and onféng þám háde þæs hálgan mynsterlífes contemto patre, conversations sanctae habitum suscepit Gr. D. 222, 24. Add

hangian

(v.)
Entry preview:

Hangaþ þǽr leóhtfæt, Bl. H. 227, 28. Wearþ hé gefæstnod be þǽre swíþran handa tó þǽre bǽre ꝥ hé hangode tó eorþan ( he hung by his right hand without being able to reach the ground with his feet ), 151, 19.

fægen

Grammar
fægen, fagen

glad

Entry preview:

Wǽron ealle þæs fægen þæt Drihten wolde him tó helpe hám gesécan, Sat. 435

ge-lícian

(v.)
Grammar
ge-lícian, p. ode.
Entry preview:

Cf. ge-líc; Þá geceás hé him áne burg wið þone sǽ, Bizantium wæs hátenu, tó ðon þæt him gelícade ꝥ hié þǽr mehten betst frið binnan habban, and eác ꝥ hié þǽr gehendaste wǽren on gehwelc lond þonan tó winnanne maritimam urbem, Byzantium, aptissimam judicavit

ge-timbru

(n.)
Entry preview:

Eallre þǽre cyricean and þám óþrum getimbre, Bd. 3, 17; Sch. 269, 17. Þurhwuniendum eallum þám getimbre þæs hames perdurante tota domus fabrica, Gr. D. 119, 27. Swá swá spearwa on getimbre ( aedificio ), Ps. Vos. 101, 8.

nearu-ness

Grammar
nearu-ness, <b>. I.</b> add: <b>I a.</b>
Entry preview:

Gif ealle wítegan wítegodon þæt Crist sceolde ðurh nearunysse his ðrowunge intó his heofonlican wuldre faran, húmeta mæg sé beón crísten, sé ðe nele . . . ðurh nánre earfoðnysse þæt éce wuldor mid Críste geearnian ?, Hml. Th. ii. 284, 27.

lád-mann

Entry preview:

Þá cwæð Esau: 'Ic bidde þé þæt þú nyme þe ládmenn of mínum geférum, þæt þé wegas wissigeon, Gen. 33, 15. Add

yfel-dǽd

Entry preview:

Hé wearð álýsed fram þæs drýes bendum . . . and arn tó ðám apostole bysmrigende þæs drýes yfeldǽdum, Hml. Th. ii. 414, 26. Add

gearwung

Entry preview:

Æfter þǽm gearwunga dæge, Mt. R. 27, 62: Jn. L. 19, 31. Add

pællen

Entry preview:

Tó þám ꝥ sceolde beón wéned ꝥ hé wǽre se cyning . . .for þǽm pællenum reáfum ( ex purpureis vestibus), Gr. D. 131, 18. Add

ge-standan

(v.)
Entry preview:

Hine þǽr gelæhte syllic wundrung, and on þǽre gesihðe hine gestód wundorlic wafung, Hml. S. 23, 502

for-genge

(adj.)
Grammar
for-genge, adj.
Entry preview:

Gyf hit on lencten gebyrige, ꝥ þæ þonne þǽre flǽscun geweorð on fisce gestriéne, búton ꝥ þis forgenge sié if it (the time for giving a contribution of food (including flesh meat)) happen in Lent, that then the value of the meat may be taken in fish, unless

Linked entry: genge

læssa

Grammar
læssa, l. lǽssa,
Entry preview:

H. 59, 8. (2 a) with gen. :-- Þæt hire þý læsse on þǽm lytlan ne bið ánum fingre þe hire on eallum bið þǽm líchoman, Met. 20, 179. Hí lǽsse ongietað ðæs ðe him hreówan ðyrfe, Past. 411, 4.

hátan

(v.)
Grammar
hátan, p. hátte.
Entry preview:

On þǽre ðióde þe Deira hátte, swíþe neáh þǽre byrig ðe mon nú hǽt Babilonia, Bt. 35, 4; F. 162, 20. Mid Latinus wífe Lucrettie hátte, Ors. 2, 2; S. 66, 31. Themestocles hátte Atheniensa ládteów, 2, 5; S. 82, 13.

ge-samnian

(v.)
Entry preview:

Þǽr wæs gesamnod geþeahtendlic ymcyme, Ll. Th. i. 36, 7. þǽr witena bið worn gesamnod. Sal. 400. used reflexively to assemble, come together, meet. Cf. ge-samnung; Ðá gesomnodon wé ús ymb ꝥ Ll. Th. i. 56, 18.

niht

Entry preview:

Add Gyf ǽnig mann wǽre áne niht on helle, Wlfst. 146, 26. used to mark an occasion or a point of time Þǽre nihte þe hié ꝥ fæsten gefæst hæfdon, Bl. H. 205, 34. On þǽre æfterfylgendan niht, 215, 15.

blæse

Entry preview:

. ¶ figurative: Hé wearð mid þǽre blæsan sóþere lufe ontend, Lch. iii. 432, 30. Onǽled mid þæs níþes blæsum invidiae facibus succensus, Gr. D. 117, 27. Add

ge-wilwan

(v.)
Grammar
ge-wilwan, ge-wilwian, ge-wylian.
Entry preview:

to roll Hé hine sylfne nacodne áwearp and wylede (wylewede, v. l.) on þǽra þorna ordum, and wæs þǽr gewylwed (welwed, v. l.) lange nudum se in spinarum aculeis projecit, ibique diu volutatus, Gr.

blédan

Entry preview:

Gif þæt wíf bléde tó swíþe æfter þám beorþre, Lch. ii. 330, 10. Slít mid foþorne oþ þæt hié bléden, 52, 8. Add