Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

ufan

(adv.)
Grammar
ufan, adv.

from abovedownaboveat the top

Entry preview:

from above, down, where motion is expressed or implied God him sende ufan greáte hagolstánas Dominus misit super eos lapides magnos de coelo, Jos. 10, 11: Blickl. Homl. 51, 12. Him feóll ufan flǽsc pluit super eos carnes, Ps. Th. 77, 27.

Linked entries: ufan ufon on-ufan

earfoþ-líc

(adj.)
Grammar
earfoþ-líc, adj.

Irksomelaboriōsus

Entry preview:

Gif eów ǽnig þing þince earfoþlíce si diffĭcĭle vōbis vīsum ălĭquid fuĕrit, Deut. 1, 17

þǽr-wiþ

(adv.)
Grammar
þǽr-wiþ, adv.
Entry preview:

therewith Hí sint þǽrwiþ gemengde, Bt. 33, 4; Fox 130, 29. in return, in exchange Drífaþ hider eówre orf and ic sylle eów þǽrwið mete adducite pecora vestra, et dabo vobis pro eis cibos, Gen. 47, 16

Linked entry: wiþ

un-ámirred

(adj.)
Grammar
un-ámirred, adj.
Entry preview:

Uninjured, unrlestroyed Gif gé ( men seized by a lioness) wyllað gelýfan on Críst, þonne mage gé gán unámyrrede heonan; gif gé nellað þone geleáfan habban, nát ic gif eówre godas eów gehelpan magon, Hml. S. 35, 285

Linked entry: á-mirran

á-wirgedness

Entry preview:

Add:to á-wyrgednes Seó áwyrgednes ofer eów wunað, H. R. 7, 21. Búton bletsunge, mid deófles áwyrigednysse, Hml. Th. i. 100, 33. Bútan áwyrgodnysse, Hml. A. 45, 522 note. Geheald þíne tungan fram áwyrgednyssum, Wlfst. 246, 14

Linked entry: wirgedness

gafol-gyldere

(n.)
Grammar
gafol-gyldere, es; m.

A tribute-payertributarytrĭbūti reddĭtor

Entry preview:

A tribute-payer, tributary; trĭbūti reddĭtor Ða Indiscan willaþ beón eówere gafolgylderas, and mid ealre sibbe eów underþeódan the Indians will be your tributaries, and with all peace submit to you, Homl. Th. ii. 482, 31

drugaþ

(n.)
Grammar
drugaþ, f. l. drúgaþ; m., and add , drúgoþa, an; m.
Entry preview:

drought Drúgoða eów cymð, þonne gé rénas behófedan, Wlfst. 297, 10. Drúgaþe (-a ?), Wrt. Voc. i. 53, 43. a dry place Hí dweledon on wéstene on drúgoþe erraverunt in solitudine in inaquoso, Ps. L. 106, 4

win-cynn

(n.)
Grammar
win-cynn, es; n.
Entry preview:

A kind of wine Ne drinc ic heononforð of ðysum wíncynne ( de hoc genimine uitis, Mt. 26, 29) ǽr on ðám dæge þe ic eft drince mid eów níwe wín on mínes fæder ríce. Nap. 69

fýr-tor

Grammar
fýr-tor, For Cot. 93 substitute
Entry preview:

Farus, Grecum est nomen, nam fos, lux, oros autem visio, apud eos notninatur, hinc compositum nomen est fari, id est fýrtor, 39, 64

Linked entry: here-beácen

incer

Entry preview:

Bicgað eów landáre ... Bicgað eów pællene cyrtlas þæt gé tó lytelre hwíle scínon, Hml. Th. i. 62, 31-64, 14. Hundas licciað eówre blód and fugelas fretað incer flǽsc Shrn. 148, 3. Add

ealdor-leás

Entry preview:

Substitute: without a lord. v. ealdor, I God fyrenþearfe ongeat, þæt hí ǽr drugon aldorleáse, B. 15. without parents, orphan, v. ealdor, II Ne forlǽte ic eów aldorleáse ( = aldorleása orfanos, Jn. L. 14, 18), Bl. H. 131, 21

þeódisc

(n.)
Grammar
þeódisc, es; n.
Entry preview:

A language Ðeáh hit gebyrige ðæt ða útemestan ðióda eówerne naman up áhebban and on manig þeódisc eów herigen licet remotos fama per populos means diffusa linguas explicet, Bt. 19; Fox 68, 30. Þiódisc, Met. 10, 26

ge-sceád

Grammar
ge-sceád, <b>; IV.</b>
Entry preview:

Add Ne forlǽton heora gesettan tída ne an godcundum þénungum ne an óðrum gesceádum non eos debent preterire hore constitute, tam de officiis diuinis, quam aliunde, Chrd. 34, 27

Linked entry: sceád

þreátnian

(v.)
Grammar
þreátnian, p. ode

To urgeforcecompel

Entry preview:

To urge, force, compel For hwilcum ðingum neádaþ se deófol eów ðæt gé cristene men tó his biggengum ðreátniaþ for what reasons does the devil compel you to force Christian men to his worship? Homl. Th. i. 424, 3

for-spillan

Entry preview:

eów wyllað forspyllan and eówre rýce tówurpan, Hml.

heán-lic

paltrycommonvilecontemptiblebase

Entry preview:

Eów mæg gescomian ꝥ gé swá heánlic geþóht on eów geniman for ánes monnes ege, Ors. 6, 37; S. 296, 17. Swá heánlice ofermétto, 2, 5; S. 84, 11. Þá hláfordas hæfdon heánlicne sige (indignam victoriam), 2, 6; S. 88, 1.

on-lǽnan

(v.)
Grammar
on-lǽnan, p. de; with gen. or acc.

of the loanto lend, grantto lease, let

Entry preview:

of the loan. to lend, grant Ic eów onlǽne ðás gewítendan, and ic eów geselle ða þurhwuniendan, Past. 46, 5; Swt. 351, 13. Se cræft ðe him Crist onlǽnþ, Met. 10, 37. Hé úre ðé onlǽnde æfter his bebodum tó brúcanne, Bt. 7, 5; Fox 24, 9.

ge-wuna

Entry preview:

Ic eom benumen mínra þeáwa and eom getogen tó fremdum þeáwum, Bt. 7, 3; F. 20, 24. ¶ on gewunan bringan, habban; tó gewunan niman to make a practice of, to be in the habit of using or doing :-- Nú þincð heom þis syllic tó gehýranne, for þám þe hig habbað

án-eáge

(adj.)
Grammar
án-eáge, án-ége, án-íge, án-ígge; adj. [án one, eage an eye]

One-eyedblind of one eyemonoculusluscus

Entry preview:

Gif híg ánége gedó si luscos eos fecerit, Ex. 21, 26

ge-efnan

(v.)
Grammar
ge-efnan, ge-efnian; p. ade, [e]de; pp. ed

To make evenlikencompare

Entry preview:

To make even, liken, compare Byrgennum ða ilco geefnade monumentis eos comparans, Mt. Kmbl. p. 19, 12. Giefndes coequasti, Rtl. 57, 13. Geefnad æquatus, Bd. 4, 29; S. 608, 3, note. Geefned biþ assimilabitur, Mt. Kmbl. 7, 24

Linked entry: ge-emnian