Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

god-sunu

Entry preview:

Mark ) wæs Sc̃e Petres godsunu on fulwihte, Shrn. 74, 18: Ælfc. T. Grn. 12, 35.

nátes-hwón

Entry preview:

Sume nellað wítnian mid nánre wrace þá máran synna on him sylfum náteshwón, Hml. A. 8, 185 : 16, 79 : 26, 43. Náteshwðn (nullatenus) hé ne gedyrstlǽce, R. Ben. I. 100, 17. Add

þel

Entry preview:

., þeola, l. 11) þæs bryrdes intravit mare, abque ad superiorss tabulas implevit navem, Gr. D. 249, 1. Add

fǽmne

Entry preview:

Æt Sc̃a Marian, þǽre unwemman fǽmnan, Wlfst. 251, 8-13. Add

wyrt-gemang

(n.)
Grammar
wyrt-gemang, es; n.
Entry preview:

Maria nam án pund deórwyrðre sealfe mid ðam wyrtgemange ðe hig nardus hátaþ Maria accepit libram ungenti nardi pistici preciosi, Jn. Skt. 12, 3. Wyrtgemang and alewan mixturam murrae et aloes, 19, 39. Myrre and gutta and cassia ...

regn-

(prefix)
Grammar
regn-, in the compounds regn-heard, -meld, -þeóf, -weard has an intensive force, implies greatness, might. The word occurs as part of many proper names, e.g. Rǽdwoldes sunu wæs Regeuhere geháten,
Entry preview:

Bd. 2, 12;S. 515, 10. Some of these e. g. Reginald are still used

for-sewenlíce

(adv.)
Grammar
for-sewenlíce, comp. -lícor; adv.

Contemptiblyignominiouslycontemptĭbĭlĭterturpĭter

Entry preview:

Contemptibly, ignominiously; contemptĭbĭlĭter, turpĭter Swá he forsewenlícor biþ gewítnod for Godes naman, swá his wuldor biþ máre fór Gode the more ignominiously he is tortured for the name of God, the greater shall his glory be before God, Homl.

feólag-scipe

(n.)
Grammar
feólag-scipe, es; m.

Fellowshippartnership

Entry preview:

Fellowship, partnership Ic wille þat mín and Ulfketels félageschipe stonde . . . and Ulfketel hauið leyd þerwith four marc, Cht. Th. 573, 25.

gneáþness

(n.)
Grammar
gneáþness, gneádness, e; f.
Entry preview:

Gneáþnysse frugalitatis, i. temperantiae, 2437. scantiness of material, scarcity Ne him wǽre hwǽtes gneáðnes (genéðnys, v. l. ) ne óðerra worldwelena, Mart. H. 68, 9

Linked entry: gníþness

mere

(n.)
Grammar
mere, myre, an; f.

A mare

Entry preview:

A mare Mere equa, Wrt. Voc. i. 23, 7. Mire, 287, 78. Myre, ii. 30, 42: Ælfc. Gr. 7; Som. 7, 2. Myran meolc, Ors. 1, 1; Swt. 20, 16. Ðære myran sunu, Bd. 3, 14; S. 540, 30. On myran rídan, 2, 13; S. 517, 7

á-blindian

(v.)
Grammar
á-blindian, p. ode
Entry preview:

Ha ablindeð, ꝥ ha nabbeð sihðe nan, Marh. 15, 23. Heo ablindeð in þe inre eien, A. R. 92. O. H. Ger. ar-blindén : Ger. er-blinden.]

bisceopian

(v.)

To confirmconfirmare

Entry preview:

Se biscop is geset tó máran bletsunge ðonne se massepreóst sý, ꝥ is ... men tó biscopienne, 378, 22. and add

cyne-þrym

Entry preview:

Sancta Hyldan gást wæs gelǽded on heofenes cyneþrym, Mart. H. 206, 32

ge-tácnung

Entry preview:

Add: a sign, mark. a mark made on an object Bóceras habbað on heora cræfte tácna . . . and mé þingð wynsumlic ꝥ ic þǽra preósta notas þám bócerum gekýðe þe lǽs þe hig witan þá rímcræftige weras sýn bútan cræftigum getácnungum, Angl. viii. 333, 19. a

swég

Entry preview:

Add Áweóx mára swég and hefegra ( gravior sonitus ),swá ꝥ hit áhleóðrode swylce eall seó cyrice wǽre tóworpen fram þám grundweallum, Gr. D. 236, 12. Se sácerd scolde bión mid bellum behangen ... scolde beón gehiéred his swég (sonítus), Past. 93, 7.

ge-lísian

(v.)

to slipslide

Entry preview:

to slip, slide Be ðæm is awriten se ðe nylle onscúnian his lytlan scylda ðæt he wille gelísian to máran it is written that he who will not shun his little sins will glide into greater, Past. 57, 2; Swt. 437, 20; Hat. MS

Linked entry: -lísian

healseta

Entry preview:

The Latin of the original narrative is: Evenit ei, ut coluber per caput eius inter tunicam et ventrem irreperet et latus suis morsibus laniaret, Mart. H. 238. Add:

Linked entry: healsed

or-wirþu

Entry preview:

Hí ongunnon hine onscunian mid máran orwyrðum fracoðlicra worda majoribus hunc verborum contumeliis detestari coeperunt, 250, 28

Linked entry: wirþu

scip-steóra

(n.)
Grammar
scip-steóra, -stýra, an; m.
Entry preview:

MSS.) genóh ryhte stiéran quieto mari recte navem imperitus nauta dirigit, Past. 9, 2; Swt. 59, 1. Swá swá gód scipstýra (-stioera, Cott. MS.) ongit micelne wind ǽr bit weorþe, Bt. 41, 3; Fox 250, 13

heonane

Entry preview:

Ne mót hé hionane lǽdan of þisse worulde wuhte þon máre hordgestreóna þonne hé hider bróhte, Met. 1. 4, 9. from existence Gedwínað heonone þysse worulde gefeán (hujus cessabunt gaudia saecli) . . . wrǽnnes eác gewíteð heonone, Dom. L. 231-235