FLAXE
A FLASK ⬩ bottle ⬩ flasca ⬩ fiasco ⬩ lăgēna
Entry preview:
Twá treówene fatu wínes fulle, ða syndon on folcisc flaxan gehátene duo lignea vāsa vīno plēna, quæ sunt vulgo flascōnes vŏcāta, Greg. Dial. 1, 9: 2, 13.
for-dyttan
To close or shut entirely up ⬩ stop up ⬩ oppīlāre ⬩ claudĕre ⬩ obstruĕre
Entry preview:
Ða wilspringas ðære miclan niwelnisse wurdon fordytte clausi sunt fontes abyssi, Gen. 8, 2
Linked entry: for-dettan
land-sidu
Entry preview:
Ealle landsida ne sýn gelíce omnium terrarum instituta non sunt equalia, 4; Th. i. 434, 30
mis-limpan
to turn out unfortunately
Entry preview:
to turn out unfortunately Æfer ðæm ðe him swá oftrǽdlíce mislamp hié angunnan hit wítan heora látteówum iterum infelicius victi sunt; propter quod ducem suum exsulare jusserunt, Ors. 4, 4; Swt. 164, 24.
Linked entry: limpan
óþ-hebban
Entry preview:
Ða ofersettan mon sceal swá manian óæt se hiera folgoþ hí ne ðþhebbe admonendi sunt praelati, ne eos locus superior extollat, 28, 1; Swt. 189, 17
un-gemódness
Contentiousness ⬩ indisposition to agree
Entry preview:
to agree Ða ungesibsuman sint tó manianne ðæt hié witen ðæt hié nó on tó ðæs monegum gódum cræftum ne ðióð ðæt hié ǽfre mægen gástlíce bión gif hié ðurh ungemódnesse ágiémeleásiaþ ðæt hié ánmóde bión nyllaþ on ryhte and on góde discordes admonendi sunt
efen-gemæcca
Entry preview:
Substitute: An equal, a fellow, consort Þe lǽs gif hyra (suna) hwylc wǽre hyre oferstealla ꝥ sé ne myhte on heofenum beón hyre efngemæcca, Shrn. 151, 14.
leóþ
Entry preview:
Eác mé sceal áðreótan ymbe ealra þára Tróiána gewin tó ásecgenne, for ðon on spellum and on leóðum hiora gewin cúðe sindon (certamina, quae in fabulis celebrari solita sunt). Ors. 1. 8; S. 42, 14. Add
subdiácon
Entry preview:
Þá gehádode se pápa Tranquillinum tó preóste, his twǽgen suna tó diáconum, and þá óðre tó subdiáconum, Hml. S. 5, 348. Add
cwic-seolfor
Entry preview:
Gyf þý .viii. dæge sunne scýneð, ðonne byð cwicseolfor eáðbegeáte, Lch. iii. 166, 10. Add
hátian
Entry preview:
Add: — Hátende, háttendae, haetendae calentes, Txts. 47, 357. to be made hot by the sun, get dried up by heat, cf. hát; 3 Sunne upp cuóm hátedun sole orto aestuaverunt, Mt. R. 13, 6. of a person, to get hot.
CENNAN
to beget, conceive, create, bring forth ⬩ gignere, creare, facere, parere ⬩ to bring forth from the mind , to declare, choose, ascribe, clear, prove ⬩ advocare, confiteri, adscribere, purgare, manifestare
Entry preview:
Heó cende hyre frumcennedan sunu peperit filium suum primogenitum, Mt.
Linked entries: a-cennan cænnan cænnan cynnan cennend-líc
smiþ
A smith, a worker in metals or in wood ⬩ faber ⬩ faber, cudo
Entry preview:
Marian sunu Mk. Skt. 6, 3. Ðes ys smiþes sunu hic est fabri filius Mt. Kmbl. 13, 55. Byrne, searonet seowed smiþes orþancum Beo. Th. 817; B. 406. Gif gesíþcund man fare, ðonne mót hé habban his smiþ mid him L. In. 63; Th. i. 144, 3.
Linked entry: helle-smiþ
gléd
Entry preview:
Gl. 970. (1 a) in pl. a fire, æt þám glédum at the fire :-- Sum man sæt æt þám (his, v. l.) gledum (sedebat ad prunas) in his húse mid his wífe and mid his lytlan suna . . . ꝥ hé sǽte mid him æt þám glédan . . . se áwyrgda gást þone sunu áwearp in ðá
ge-lícnes
Entry preview:
Add: the quality of being like or equal Swá micel gelícnys is on ðyssere Hálgan Ðrynnysse, þæt se Fæder nis ná máre þonne se Sunu on ðǽre godcundnysse, ne se Sunu nis ná máre þonne se Hálga Gást; ne nán heora án nis ná lǽsse þonne eall seó Ðrynnys, Hml
mist-hliþ
A mist-covered hill-side
Entry preview:
Ðis leóhte beorht ( the sun )cymeþ morgna gehwam ofer misthleoþu wadan ofer wǽgas, Exon. 93 a; Th. 350, 8; Sch. 60
wlite-torht
Brilliant ⬩ splendid
Entry preview:
Brilliant, splendid Wlitetorht scíneþ sunna. Met. 28, 60. Wyrta wlitetorhtra, Exon. Th. 484, 5 ; Rä. 70, 3
cwyrn-stán
A mill-stone ⬩ molaris lapis, mola
Entry preview:
Ðæt him wǽre getiged án ormǽte cwyrnstán to his swuran, and he swá wurde on deóppre sǽ besenced that an immense mill-stone was tied to his neck, and he was so sunk in the deep sea, Homl. Th. i. 514, 17: Mt. Bos. 18, 6.
Linked entry: cweorn-stán
lufiend-
Lovely ⬩ lovable ⬩ amiable
Entry preview:
Swíðe lufendlíce sind geteld ðín quam amabilia sunt tabernacula tua, Ps. Surt. 83, 2
Boruchtuari
A people of ancient Germany, conquered by the Old-Saxons ⬩ Boructuari
Entry preview:
tíde seó ylce þeód wæs oferwunnen fram Eald-Seaxum, and ða wǽron wíde todrifene Suidberct, accepto episcopatu, ad gentem Boructuarorum secessit; ... sed expugnatis non longo post tempore Boructuaris, quolibet hi, a gente Antiquorum Saxonum, dispersi sunt