áþ-swyrd
An oath ⬩ juramentum
Entry preview:
An oath; juramentum Gemyndig wæs áþswyrdes [MS. áþswyrde] his memor fuit juramenti sui, Ps. Surt. 104, 9
eardigendlíc
Inhabitable ⬩ habitābĭlis
Entry preview:
Inhabitable; habitābĭlis Seó stów eardigendlíc wæs geworden lŏcus habitābĭlis foctus est. Bd. 4, 28; S. 605, 21
in-líxan
to shine
Entry preview:
to shine, grow light Sunnadæg inlíxade [wæs in-líxende, Rush.] sabbatum inlucescebat, Lk. Skt. Lind. 23, 54
Linked entry: líxan
íð-dǽde
Easy to do
Entry preview:
Easy to do Hit wæs Gode ýðdǽde, ðá hé hit swá gedón habban wolde, Wulfst. 15, 18
ge-gaf
Base ⬩ wanton ⬩ lewd
Entry preview:
Base, wanton, lewd He wæs gegaf spræce he was wanton in talk, Homl. Th. i. 534, 2
þyrstig
Thirsty
Entry preview:
Thirsty Ic wæs ðyrstig sitivi, Mt. Kmbl. Lind. 25, 35. Ðyrstende ł ðrystig (þyrstigne, Rush.) sitientem, 37
un-gecnáwen
Unknown
Entry preview:
Unknown Hé fela þinga forðteáh ðe ðam folce ungecnáwe[n] wæs and ungewunelíc, Ap. Th. 17, 13
Linked entry: ge-cnáwan
un-áseowod
Unsewed ⬩ without seam
Entry preview:
Unsewed, without seam Seó tunece wæs unásiwod (-seowod, MS. A.) erat tunica inconsutilis, Jn. Skt. 19, 23
Linked entry: á-seówan
un-gesceþþed
Uninjured ⬩ entire
Entry preview:
Uninjured, entire Wæs his líchama geméted ungesceþþed corpus inventum est inlesum, Bd. 3, 19; S. 550, 11
Linked entry: ge-sceþþan
wiþ-gemetness
Comparison
Entry preview:
Comparison In ða wiþgemetnesse wæs lytel gesewen in comparatione tenuissima videbatur, Bd. 5, 12; S. 629, 36
wundor-clam
A wondrous clasp
Entry preview:
A wondrous clasp Wæs gebunden deóran since duru ormǽte, wundurclommum bewriþen, Exon. Th. 19, 33; Cri. 310
earfoð-fynde
Entry preview:
Hard to find Earfoðfynde wæs ðár se man þe swilc ne mihte hreówan, Hml. S. 23, 82
Linked entry: fynde
dæl
Entry preview:
Óþer dæl (dell, den, v.ll. latus (vallis) ) wæs lígum ful, Bd. 5, 12; Sch. 616, 4. Add
hám-weardes
Homewards ⬩ domum versus
Entry preview:
Homewards Sió óðeru fierd wæs hámweardes the other force was returning home, Chr. 894; Erl. 91, 1
wíg-cirm
The din of battle
Entry preview:
The din of battle Ðǽr wæs wígcyrm micel, hlúd hilde swég. Cd. Th. 120, 6 ; Gen. 1990
on-grisla
Dread, horror
Entry preview:
Dread, horror Wæs se munt mid mycelum brógan and mid ongryslan eall oferlǽded, Blickl. Homl. 203, 7
Linked entry: grisla
tó-drǽfness
Division, ⬩ difference
Entry preview:
Division, difference Tódroefnise wæs him bituién ymb ðæt schisma erat in eis, Jn. Skt. Lind. 9, 16
Linked entry: drǽfness
Defena scír
DEVONSHIRE ⬩ Devōnia
Entry preview:
Sideman wæs Defna scíre bisceop Sideman was bishop of Devonshire, 977; Th. 230, 16
mann-bryne
A fire in which men lose their lives
Entry preview:
Ðá wæs swíðe micel mancwealm, and se micela manbryne wæs on Lundene, and Paules mynster forbarn, Chr. 962; Erl. 120, 6. [Thorpe with previous translators renders the word by fever; Earle would read mánbryne = destructive fire.
Linked entry: mán-bryne
ge-brégan
To frighten ⬩ terrify ⬩ terrére ⬩ perterrére
Entry preview:
To frighten, terrify; terrére, perterrére Wæs his mód mid ðám beótungum gebréged his mind was frightened by the threats, Bd. 2, 12; S. 513, 14.