wudu-hunig
Wild honey
Entry preview:
Be wyrtum and be wuduhuuige, Blickl. Homl. 167, 36. Wuduhunig hé æt, Mk. Skt. l, 6
Linked entry: hunig
lifer-seóc
Entry preview:
Wyrce mon tó drencum liferseócum mannum, 212, 24. Heó liferseócum wel fremað, i. 236, 13
weax-sealf
A salve made of wax
Entry preview:
Weaxsealf wiþ wyrme; weaxsealf; butere, pipor, hwít sealt, meng tósomne, smire mid, Lchdm. ii. 124, 11
Linked entry: weaxhláf-sealf
ge-deccan
To cover ⬩ tĕgĕre
Entry preview:
Gedeced mid wyrtum covered with spices, Homl. Th. ii. 260, 35. v. Leo 607. 39
cappa
Entry preview:
Wyrpe him of heden oððe cappan cucullum vel cappam dejiciat, Ll. Th. ii. 140, 23
for-lǽran
To misteach ⬩ deceive ⬩ seduce ⬩ corrupt ⬩ pervert ⬩ decĭpĕre ⬩ sedūcĕre ⬩ corrumpĕre
Entry preview:
Hie seó wyrd forlǽrde fate mistaught them, 1227; An. 614: Elen. Kmbl. 415; El. 208. Ðe hig forlǽrdon who deceived them, Num. 31, 16. Ðú me forlǽred hæfst thou hast seduced me, Cd. 38; Th. 50, 34; Gen. 818: Ex. 14, 11
Linked entry: for-leorning
þrym-fæst
Glorious ⬩ majestic ⬩ illustrious ⬩ mighty
Entry preview:
Se wyrm ( a book-worm ) forswealg þrymfæstne cwide, Exon. Th. 432, 11; Rä. 48, 4. Þegnas þrymfæste ( angels ), Cd. Th. 2, 6; Gen. 15. Þeóda þrymfæste, 114, 22; Gen. 1908: 158, 10; Gen. 2615
un-geþyld
Impatience
Entry preview:
Gif hé wyrþ on ungeþylde cum dederit, impatientiae manus, Bt. 11, 1; Fox 32, 33. Ðætte ðæt mód ne berǽse on ungeðyld ne ad impatientiam spiritus erumpant, Past. 43; Swt. 313, 21. Þurh ungeþyld per intolerantiam, Scint. 150, 1
yfel-dǽde
Entry preview:
Mǽden wyrst swelt, for ðí yfeldǽda ( malefica ) and wyrtgælstre, Lchdm. iii. 186, 11. Ðæra manna naman ðe wǽron entas and yfeldǽde, Homl. Th. i. 22, 31
wringan
To wring ⬩ to twist ⬩ to squeeze out
Entry preview:
Genim ðære ylcan wyrte leáf, ðonne heó grénost beó, wyl on wætere, and wring ðæt wós, Lchdm. i. 72, 7. Wring ðæt seáw, ii. 110, 26: 240, 8. Ne miht ðú wín wringan on midne winter. Bt. 5,2; Fox 10, 31. Tó wringen[n]e ad exprimendos, Hpt. Gl. 468, 32.
Linked entry: a-wringan
ysope
Entry preview:
Hyssop Ðás wyrte sculon tó lungensealfe, bánwyrt, . . . isopo, saluie, Lchdm. iii. 16, 8. Ysopan sceaft fasciculum hyssopi, Ex. 12, 22. Fram ðam heágan cederbeáme tó ðære lytlan ysopan, Homl. Th. ii. 578, 5. Hysopan gelícne, Lchdm. i. 160, 12.
á-lynian
Entry preview:
Eall hit wyrð gebunden, bútan gé þá bendas álynian, Wlfst. 178, 5. Ne mæg nán man of mínre handa út álinian ( eruere ), Deut. 32, 39. Út ályniende eiciens, An. Ox. 4424. Sí ðú út álened eruere, Kent. Gl. 127. Út áleoned euulsam, An. Ox. 3464.
be-gyrdan
Entry preview:
Add: in reference to apparel, to gird Gif hwylc man hyne begyrdeþ mid þysse wyrte, Lch. i. 198, 5. Begyrd þé and sceó þé. Hml. Th. ii. 382, 9. Hý gewǽdode and begyrde resten, R. Ben. 47, 10. Mid begyrdum lendenum, Hml.
ele-fæt
Entry preview:
Genim þysse wyrte sǽdes án elefæt ful and twégen bollan fulle wæteres, Lch. i. 300, 2. Áfyll ðín elefæt ( imple cornu tuum oleo, 1 Sam. 16, 1), Hml. Th. ii. 64, 6.
for-bærnan
burn ⬩ scald
Entry preview:
Ox. 4120. to injure by heat, burn, scald Gif hwá forbærned sý, genim þás wyrte . . . lege tó þám bærnette, Lch. i. 216, 10. Wiþ bryne. Gif mon sié mid fýre áne forbærned. . . . Gif mon sié mid wǽtan forbærned, ii. 324, 12-14
ge-hón
Entry preview:
Substitute: <b>ge-hón</b> to hang (trans. ). to fasten to an object above Genim þás wyrte, and gehóh hý tó ðǽre hýfe, Lch. i. 98, i. to fasten to a cross, crucify Gehéngon hine crucifixerunt eum Mt.
meolc
Entry preview:
Past. 459, 18. a milk-like juice or sap Genim þisse ylcan wyrte meolc (meoluc, v. l. ), Lch. i. 224, 6
ofer-irnan
Entry preview:
Ðó ꝥ se wǽta mæge furþum ofer-yrnan þá wyrta, 306, 28. Add Wé willað nú mid sumere scortne trahtnunge þás rǽdinge oferyrnan, and geopenian, gif heó hwæt dígles on hyre hæbbende sý, Hml. Th. i. 388, 30.
sǽl
Entry preview:
Add Genim þysse wyrte croppas, ǽrest þrý, æt óþrum sǽle fíf, æt þám þryddan sǽle seofone, æt þám feórþan cyrre nigon, . . . æt þám nigoþan cyrre nigontýne, æt þám teóþan sǽle án and twéntig, Lch. i. 214, 3-9.
wendan
Entry preview:
Hwí ðú ǽfre wolde ꝥ sió wyrd on gewill wendan sceolde? cur tantas lubrica versat fortuna vices ? , Met. 4, 34. with idea of hostility, to turn on or against Hé wende on þá áne þe him getriéwe wǽron bellum vertit in socios, Ors. 3, 7; S. 114, 1