geócor
Entry preview:
For passage from Beowulf substitute Þæt [he, MS.] wæs geócor síð þæt se hearmscaða tó Heorute áteáh, B. 76, 5. Add: :-- Ne hé sorge wæg, geócorne sefan, dreórigne hyge, Gú. 1111
níd-þeów
Entry preview:
Hláforda gehwylc áh swýþe micele þearfe þæt hé his men rihtlíce healde; and hit bið his ágen þearf þæt hé his neádþeówum beorge swá hé betst mæge, Wlfst. 300, 4. Add
ge-standan
Entry preview:
Hine þǽr gelæhte syllic wundrung, and on þǽre gesihðe hine gestód wundorlic wafung, Hml. S. 23, 502
Temes
Entry preview:
Neáh ðære ié ðe mon hǽt Temes (Temese, MS. C.) ad flumen Tamesim, Ors. 5, 12; Swt. 238, 22. Sý eá hátte Temese, Chr. Erl. 5, 11. Ymbe heora landgemǽra: andlang Temese (on Temese, 8), L. A. G. 1; Th. i. 152, 18. Út on Temese; ðonne ondlong Temese, Cod.
ge-liger
Entry preview:
Ic eom ondetta sodomiscre synne þe hié on gegyltan, þæt is geligre, Angl. xi. 98, 21. Geligeres prostibuli (v. forlig-gang), Wrt. Voc. ii. 65, 77. Þurh ꝥ grimme bismergleów þæs mánfullan geligeres, Hml. S. 23 b, 451.
man
Entry preview:
Þæt hús þǽr man ðweáð heora handa, Wrt. Voc. i. 57, 50. Nán mæssepreóst . .. with verb in plural Mín ágen . . . man ofgán willað (wile, v.l. ) æt mé, Hml. S. 23, 599
á-slacian
to slacken ⬩ become slack ⬩ to make slack
Entry preview:
Gif wé áslaciað þæs friðes and þæs weddes þe wé seald habbað, Ll. Th. i. 238, 21. Ðý lǽs se anwald áslacige (-slacie, v. l.) ðæs recendómes ne solvantur jura regiminis. Past. 118, 4. Ðý lǽs hira lufu áslacige ne eorum dilectio torpeat, 143, 9.
Linked entry: á-slæcian
gang-setl
A stool
Entry preview:
Add: A stool (of a privy) Þás úplendiscan wíf wyllað oft drincan and furþon etan fúllíce on gangsetlum . . . hit is bysmor þæt ǽnig man . . . þone múð ufan mid mettum áfylle, and on óðerne ende him gange þæt meox út fram, and drince þonne ǽgðer ge þæt
ciric-hálgung
Entry preview:
Tó cirichálgunge þæs gebedhúses ad dedicationem oratorii, Gr. D. 72, 1, 5, 16. Ðá lác þe Salomon geofrode Gode æt þǽre ealdan cyric*-*hálgunge, Wlfst. 280, 21: 281, 7. v. cyric-hálgung in Dict
Linked entry: hálgung
ge-rǽpan
Entry preview:
Him þinceð þæt hé sié racentan gerǽped videbit intus arctas dominos ferre catenas, 25, 37.
bær
Entry preview:
Hé læg on þǽre baran flóra, Hml. S. 31, 853. Wísdóm geseón bærne, Shrn. 186, 30. Hine lyst bet cyssan óðerne on bær líc þonne þér þǽr cláðas betweónan beóð, 185, 31: 186, 1. Hé eóde ofer byrnende gléda mid his barum fótum, Hml. S. 5, 378.
hírsumian
to obey ⬩ to obey ⬩ to obey ⬩ a feeling ⬩ desire ⬩ an impulse ⬩ to serve ⬩ to serve God
Entry preview:
him Perse þæt hié hæfden iii winter sibbe wiþ hié (rex Persarum quiescere in pace Graeciam praecepit) ...
ge-writ
Entry preview:
. ¶ books dealing with a subject under notice :-- Þæs ðe gewritu secgað, Chr. 973; P. 118, 19.
lád-rinc
Entry preview:
lád-rinc seems to be a guide, and his special character in the passage given above may be inferred from the following passage Si aduenae de aliis regionibus aduenirent, debebant ducatum habere ad aliam regalem uillam quae proxima fuisset in illorum uia
grundlinga
Entry preview:
Áhreás þæt tempel grundlunga, Hml. Th. i. 72, 5. <b>I a.</b> fig. :-- Þǽre ǽrran gerecednyssa dimhoua grundlunga ( funditus ) fordwinan, An.
fleógan
to fly ⬩ to flee ⬩ to avoid
Entry preview:
Bd. 2, 7; Sch. 139, ii. of other (rapid) movement Ýfies seáw þæs þe be eorþan flíhð that runs along the ground, Lch. ii. 40, 27. Hé eóde tó þǽre burge wealle, and fleáh út ofer (he threw himself over), þæt hé eall tóbærst, Ors. 5, 12; S. 244, 3.
fléwsa
Entry preview:
Mé þæs blódes fléusa twelf geár eglode, Hml. A. 189, 228. Fram þæs blódes fléusan gehǽled, 187, 178. Þá þe on hyra líchaman witan fléwsan (fluxa) gálnysse wealdan, Scint. 121, 19. Add
militisc
Entry preview:
Þæs militiscan mannes (þæs þegenes, v. l. ) béne, 78, 27. Wǽron militisce men ( milites ) farende, 194, 13
Linked entry: -isc
spédig
Entry preview:
Þám sþédigum gedafenað þæt héspende and dǽle; ðám wǽdlan gedafenað þæt hé gebidde for ðane dǽlere, Hml. Th. ii. 256, 30-33. Add
ge-bícnan
Entry preview:
Ðá undergeat Clemens þæs lambes gebícnunge and cwæð : 'Geopeniað þás eorðan on þyssere stówe þǽr ðǽr þæt lamb tó gebícnode, ' Hml. Th. i. 562, 12. Gebécnade (-ede, R.) ðǽm Petrus innuit huic Petrus, Jn. L. 13, 24.