be-solcen
Entry preview:
Oft ðá monðwǽran weorðað suá besolcne and suá wlace and suá sláwe for hira monnðwǽrnesse ðæt hié ne anhagað náne wuht nyttwyrðes dón saepe mansueti dissolutionis torpescunt taedio, Past. 289, 15: 239, 3. Add:
Linked entry: be-sylcan
fæderen-feoh
dowry
Entry preview:
A. 429) Fædrenfeoh dos, Wrt. Voc. ii. 141, 80
Linked entry: fæder-feoh
sacerd-líc
Priestly, sacerdotal
Entry preview:
Sacerdlíce þénunge dón officium sacerdotale agere, Bd. 4, 5; S. 573, 4. Be sacerdlícum hræglum de vestibus sacerdotum, Bd. 5, 24; S. 647, 38
æf-weardness
Entry preview:
Hí ofer ðæt swá dón noldon in ðæs fæder æfweardnysse, be ðám hí ongǽton ðæt hé him symble wæs ondweard on his gáste, Gr. D. 127, 25. On heora hláfordes æfweardnysse, 29, 2. Add
háw
Entry preview:
hlawe should be read Haec sunt supradictarum uocabula terrarum, aet Uuineshauue (cf. scuccanhlau, 196, 1), C. D. i. 195, 30
dynian
To make a noise, DIN, resound ⬩ fragōrem edĕre, sŏnāre, perstrĕpĕre, clangĕre
Entry preview:
Dynes upheofon heaven above shall resound, Exon. 116 b; Th. 448, 25; Dóm. 59: 21 b; Th. 58, 5; Cri. 931. Hleóðor dynede the noise resounded, Andr. Kmbl. 1478; An. 740: Beo. Th. 1538; B. 767: Fins.
mirce
dark ⬩ murky ⬩ dark ⬩ black ⬩ evil
Entry preview:
dark, murky Ða mircan gesceaft ( Hell ), Exon. 116 a; Th. 446, 23; Dóm. 26. Gang ofer myrcan mór her course o'er the dark moor, Beo.
syn-lust
Sinful pleasure ⬩ desire, lust
Entry preview:
Synlustas fremman, Dóm. L. p. 30, 53
un-clǽnness
uncleanness ⬩ impurity ⬩ foulness ⬩ squalor ⬩ uncleanness ⬩ impurity ⬩ obscenity
Entry preview:
Th. 448, 31; Dóm. 62. Unclǽnnysse spurcitia, Hpt. Gl. 439, 8
Linked entry: un-clǽne
blówan
Entry preview:
Blówende ríce, Dóm. L. 28, 2
heán-lic
paltry ⬩ common ⬩ vile ⬩ contemptible ⬩ base
Entry preview:
H. 17, 14. vile, contemptible, base Heánlic slǽp, Dóm. L. 257. Eów mæg gescomian ꝥ gé swá heánlic geþóht on eów geniman for ánes monnes ege, Ors. 6, 37; S. 296, 17. Swá heánlice ofermétto, 2, 5; S. 84, 11.
bearo
Entry preview:
Hwæt ic ána sæt innan bearwe mid helme beþeht, holte tómiddes, Dóm. L. 1. Þone godcundan bearo divinum lucum, Nar. 27, 10. Hrímige bearwas . . . on dǽm ísgean bearwum, Bl. H. 209, 32, 35. Bearewæs saltus, An. Ox. 2036.
ge-acsian
To find out by asking ⬩ discover ⬩ learn ⬩ hear ⬩ resciscĕre ⬩ discĕre ⬩ agnoscĕre ⬩ audīre
Entry preview:
To find out by asking, discover, learn, hear; resciscĕre, discĕre, agnoscĕre, audīre Ic wolde geacsigan and gewitan hwæt be ðé ðón sceolde I would find out and know what should be done about thee, Bd. 5, 12; S. 630, 30.
twǽde
Entry preview:
Dó ðæs meluwes twǽde and ðæs sealtes þriddan dǽl, 314, 5. Dó ðæs huniges twǽde and ðære buteran þriddan dǽl, 316, 7. Dó ðæs swefles swilcan ðara wyrta twǽde to the quantity of sulphur put twice as much of the plants, 78, 8.
Linked entry: þridda
síþ
Entry preview:
Se síþemesta dóm (síþemesða demm, Hatt. MS.) extrema damnatio, Past. 2 ; Swt. 30, 21. Sardanopolus wæs se síþmesta cyning ðe on ðæm londe rícsade novissimus apud Assyrios regnavit Sardanapalus, Ors. 1, 12 ; Swt. 50, 29.
spelc
splint ⬩ fissula, ⬩ a splinter or narrow strip of wood ⬩ splints for binding up broken bones
Entry preview:
a splint Monegum men gescrincaþ his fét tó his homme ... dó spelc tó, Lchdm. ii. 68, 7. Wið foredum lime ... dó spilc tó apply a splint, 66, 23
swán-geréfa
Entry preview:
aldgeryhto wéron ðon cuæð se biscop and ðara hína wiotan ðet hió him néren máran ondeta ðon hit árǽded wæs on Aeðelbaldes dæge ðrím hunde swína mæst ond se biscop (and) ða hígen (tugen, Kemble) áhten twæde ðæs wuda ond ðæs mæstes . . .
ed-lesende
Reciprocal, relative ⬩ relātīvus
Entry preview:
Reciprocal, relative; relātīvus Gif ic cweðe, ðú wást hwá ðys dyde tu scis quis hoc fēcit, ðon biþ se [hwá]ðæt is edlesendlíc quis rĕlātīvum, Ælfc. Gr. 18; Som. 21, 30: 38; Som. 40, 62
neáh-tíd
A time close at hand
Entry preview:
A time close at hand Ðæt heó tó ðon ðider com ðæt heó hire sǽde ða neáhtíde hire geleórnesse quod ipsa ei tempus suae transmigrationis in proximum nunciare venisset, Bd. 4. 9; S. 577, 33
mis-fadian
Entry preview:
Se abbod nán þing ne misfadige (miss-, v.l.) ne unrihtlíce ne geendebyrde, swylce hé freólíce dón móte þæt, þæt him lícige nic abbas quasi libera utens potestate injuste disponat aliquid, R. Ben. 113, 25. Add