sǽ-wer
Entry preview:
healfe sǽwære and se mylnstede æt Mannæs bricge, C. D. iv. 96, 4. v. wer [where the instances given under (especially C. D. vi. 136, 11) seem to show that in sǽwære the second element belongs to wer a weir.
styrian
Entry preview:
S. 1, 131. 2. add: the object a person Ne léten hié nó hié on ǽlce healfe gebígean, ne furðum nó áwecggan, ðeáh ðe hié mon manigfealdlíce and mislíce styrede, Past. 306, 5, the object a thing, feeling, passion, &c.
here-beácen
a war-signal ⬩ a beacon ⬩ an ensign ⬩ a lighthouse
Entry preview:
Herebécn heál cum sǽnesse forus in edito promontorio, An. Ox. 575. Herebeacn, 1701
fers
Entry preview:
Add: a verse of poetry Engla sum . . . þás vers him mid gyldenum stafum áwritene on þám handum betǽhte . . . þǽra versa anginne þe benyðan þám forman verse stant, healfe þá vers gebyriað tó þám termene, Angl. viii. 325, 46-326, 10. sentence, verse of
be-sceótan
to dash ⬩ fling ⬩ to shut up ⬩ to dash ⬩ to happen ⬩ occur
Entry preview:
On ðisum dagum . . . búton sum heálic freólsdæg him on besceóte, Hml. Th. ii. 244, 28
bíte
A BITE, pain, the biting or pain of a wound, a biting disease or cancer ⬩ morsus, cancri morbus vel cancer
Entry preview:
[bítan to bite] A BITE, pain, the biting or pain of a wound, a biting disease or cancer; morsus, cancri morbus vel cancer Hyt ða wédendan bítas gehǽleþ it heals the maddening bites, Med. ex Quadr. 13, 7; Lchdm. i. 370, 14.
hwílum
At times ⬩ for a time ⬩ sometimes ⬩ whilome
Entry preview:
Hwílum on áne healfe hwílum on ǽlce healfe now on one side, now on every side, Chr. 891; Erl. 88, 20. Ða hálgan láreówas hwílon sprecaþ be ðam Ælmihtigan Fæder and his Sunu, hwílon swutollíce embe ðære Hálgan Ðrynnesse, Homl.
ge-bátad
Entry preview:
To get better (of a wound), be healed. Gebatad medullata, Wrt. Voc. ii. 58, 27. Tó gehwylcum bryce ..., þonne byþ hyt fæste gebatod, Lch. i. 370, 20. Lege on þæt gebatod sié, ii. 134, 7.
ná-hwǽr
Entry preview:
Hié ne dorston þæt land náwér (náwǽrn, -wérn, v. ll. ) gesécan on þá healfe, Chr. 918; P. 98, 26. Hé of mynstere nolde náwár beón gemét, Hml. Th. ii. 506, 4. <b>I a.
ge-twǽman
Entry preview:
To separate Healde gehwá his ǽwe ... búton ꝥ gewurðe ꝥ hí búta geceósan ꝥ hí getwǽman, Ll. Th. ii. 300, 28. to separate one thing from another, with gen., to prevent from action, v. ge-twǽfan, .
æle-midde
The exact middle ⬩ just in the middle
Entry preview:
Ðá héngon ðá cempan Críst on ælemiddan, and ðá twégen sceaðan him on twá healfa, Hml. Th. ii. 254, 22
Linked entry: midde
finger
Entry preview:
Æt þám ó ðrum táum healf gelde, eal swá æt þám ingrum ys cwiden, Ll. Th. i. 20, 4. Add
ge-healdsum
Entry preview:
Þá wǽron hálige bisceopas gehealtsume (-heald-, v. l.) on þeáwum (cf. I Tim. 3, 2 : Tit. I. 8). <b>IIIa</b>, continent Geheald[sume] caelibes An. Ox. 665. safe, inviolate For gehealdsumere side[ful-nesse] pro pudicitia conservanda An.
þanne
Entry preview:
Add Ðé is leófre on ðisum wácum scræfum ðonne ðú on healle heálic biscop sitte, Hml. Th. ii. 146, 28. Hié wǽron bliðran tó ðám deáðe þonne hý hér on hǽðengilde lifden, Shrn. 142, 13. Hwane manaþ God máran gafoles þonne þone biscop?, Bl. H. 45, 16.
án-súnd
Sound ⬩ entire ⬩ unhurt ⬩ sanus ⬩ integer ⬩ incolumis
Entry preview:
Gehwá ánsúndan and ungewemmedne [geleáfan] healde quisque integram inviolatamque [fidem] servaverit, Ps. Lamb. fol. 200a. 7.
Linked entry: on-sund
leger-bedd
A sick-bed ⬩ grave
Entry preview:
A sick-bed, bed of death, grave Sum mǽden hé gehǽlde ðæt ðe langlíce læg on legerbedde seóc a maiden he healed that had long been confined to her bed by sickness, Homl. Th. ii. 510, 25. Árís nú and ber hám ðín legerbed, i. 472, 25.
inn
Entry preview:
His healle oððe innes ipsius tabernaculi, R. Ben. I. 4, 2. Týnum and twéntigum on ánum inne ætgædere hí restan . . . Leóht on ðǽm selfum inne (cella) byrne, R. Ben. 47, 7. Se Gota gewennde tó his inne (húse, v.l.) Gothus ad hospitium reversus, Gr.
réwet
Rowing ⬩ a ship ⬩ navigium
Entry preview:
Gif hwá hreóhnysse on réwytte þolige, Lchdm. i. 302, 5. a ship; navigium Lǽtaþ ðæt nett on ða swíðran healfe ðæs réwettes ( nauigii) Jn. Skt. 21, 6; Homl. Th. ii. 290, 11
Linked entry: rówet
ælmes-mann
An alms-man ⬩ one supported by alms, a bedesman or a beggar
Entry preview:
.), one supported by alms, a bedesman or a beggar Ðeáh se man nime ǽnne stán and lecge on fúl slóh, ðæt se ælmesman mæge mid ðám óðrum fét steppan on ðá clǽnan healfe, Wlfst. 239, 10. On ælmesmannes híwe, Hml. S. 23, 562.