folgere
a successor ⬩ a follower ⬩ adherent
Entry preview:
Þæt gewinn Alexandres folgera, S. 150, 27. a follower, adherent, of a prince Ná má ne lifde þára þe Alexandres folgeras wǽron extinctis Alexandri ducibus, Ors. 3, ii; S. 152, 15. of a teacher, example, opinion, &c.
on-sægedness
the rite, act of sacrifice or offering ⬩ what is offered at the rite, a sacrifice, oblation
Entry preview:
Ic wille mildheortnesse næs onsægdnesse (-sægednesse, MS. A.), Mt. Kmbl. 9, 13. Aarone tó fylste tó ðám ǽlícum. onsægednyssum. Num. 18, 2. Onsægdnyssum and offrungum. Mk. Skt. 12, 33. Onsægdnessa cerimonias, Wrt.
Linked entries: á-sægdnes an-sægdnes sægedness on-segedness á-segendness
fǽrlíce
suddenly ⬩ unexpectedly ⬩ soon ⬩ immediately ⬩ by chance ⬩ haphazard
Entry preview:
Ben. 36, 3. without forethought, haphazard Ne man ne gedyrstlǽce þæt hé fǽrlíce bóc gelæcce and þǽr bútan foresceáwunge onginne tó rǽdenne ne fortuitu casu qui arripuerit codicem legere audeat, 62, 4
eá-land
Water-land, an island ⬩ insŭla
Entry preview:
Water-land, an island; insŭla [eás land island, lit. water's land, land of water, v. gen. eás in eá] Ne geseah nán cépa eáland no merchant visited the island, Bt. 15; Fox 48, 13. Ðæs fægerne gefeán habbaþ eálanda mænig latentur insŭlæ multæ, Ps.
heorot
A hart ⬩ stag ⬩ male deer
Entry preview:
A hart, stag, male deer Nán heort ne onsúnode nǽnne león no hart shunned any lion, Bt. 35, 6; Fox 168, 9. Heorot hornum trum the hart firm of horns, Beo. Th. 2742; B. 1369. Heorut cervus, Ps. Stev. 41, 1.
Linked entry: heort
ge-leoran
To go ⬩ depart ⬩ emigrate ⬩ die ⬩ īre ⬩ migrāre ⬩ emigrāre ⬩ defĭcĕre
Entry preview:
Ne gelioraþ non præteribit, Mt. Kmbl. Lind. 24, 34. Dóhter mín geliored is filia mea defuncta est, 9, 18
ge-rím
A number, computation, calendar, diary ⬩ nŭmĕrus, compŭtātio, ephāmĕris
Entry preview:
A number, computation, calendar, diary; nŭmĕrus, compŭtātio, ephāmĕris = έφημερίs Ðæs næs ná gerím cujus non ĕrat nŭmĕrus, Ps. Spl. 104, 32.
Linked entry: gerím-bóc
un-gemetgod
Immoderate ⬩ excessive ⬩ intemperate ⬩ indiscreet
Entry preview:
Ne durre wé ðás bóc ná miccle swíðor gelengan, ðí læs ðe heó ungemetegod sý, Homl. Th. ii. 520, 4. Ungemetegod lufu, 220, 6: Homl. Skt. i. 16, 276. Tunge ungemetegud(-ad) lingua immoderata, Scint. 78, 10: Kent. Gl. 507.
Linked entries: ge-metgian un-gemetegod
first-mearc
an interval ⬩ a respite
Entry preview:
Hé wilnode fyrsþmearce (inducias) . . . hé gewilnode þára fyrstmearca, ac hé þá ná ne onféng, 326, 18-20
ge-smirian
Entry preview:
Nú is Críst gesmyrod, ná mid eorðlicum ele, ac mid gife ðæs Hálgan Gástes, Hml. Th. ii. 14, 15, 30. (O.H.Ger- ge-smiret impinguatus.)
ge-þrýn
Entry preview:
to bind Se líchoma líð on eorðan ísne genearwod and mid racentunge geðrýd and mid bendum gebunden and mid fetrum gefæstnod, Nap. 64, 7. <b>I a.
Linked entry: ge-þrýde
dagian
To DAWN, to become day, be day ⬩ lucescere
Entry preview:
Ne ðis ne daraþ eástan this dawns not from the east, Fins. Th. 4; Fin. 3. Swylce hit ealle niht dagie [dagige MSS. P. S.] as though it were day all night, Bd. de nat. rerum; Wrt. popl. science 12, 9; Lchdm. iii. 260, 1
Linked entry: dægian
mæssepreóst-scír
The district attached to the church at which a masspriest officiated
Entry preview:
Ne spane nán mæssepreóst nánne mon of óðre cyrcean hýrnysse tó his cyrcan, ne of óðre preóstscýre lǽre ðæt mon his cyrcan geséce, and him heora teóþinge syllan, and ða geryhtu ðe hig ðam óðrum syllan sceoldan, 14; Th. ii. 410, 30-33
ge-líca
An equal ⬩ æqualis ⬩ par ⬩ æqualitas
Entry preview:
Nán þing nis ðín gelíca no thing is thine equal, Bt. Met. Fox 20, 74; Met. 20, 37 : Homl. Th. ii. 576, 22
Linked entry: un-gelíca
un-gelífed
Not possessed of belief ⬩ unbelieving ⬩ infidel
Entry preview:
Not possessed of belief, unbelieving, infidel Se ungelýfeda Ualens genam Godes circean of ðám Godes þeówum, Homl. Skt. i. 3, 318. Hí ofslógon swíðe ða hǽðenan, ðæt ðǽr nán ne beláf ðæra ungelýfedra cucu, Homl. Th. ii. 212, 33.
Linked entry: ge-lífan
lyge-torn
Entry preview:
Ne biþ cwénlíc þeáw ðætte freoþuwebbe feores onsæce æfter ligetorne leófne mannan it is no womanly fashion that a peaceweaver [woman] attack a loved man's life, having only a pretended cause for anger against him [?
þiclíce
Entry preview:
Steorran of heofenan feóllan, náht be ánan oððe twám, ac swá þiclíce ðæt hit nán mane áteallan ne mihte, Chr. 1095; Erl. 231, 21
Linked entry: þicce
ge-hwearfness
Entry preview:
Conversion S Paules gehwerf-nes tó Críste, Shrn. 58, 26.
Linked entries: ge-hwerfness -hwearfness
land-scearu
Entry preview:
Add Swá hé on lansceare (printed -sceape, but see Nap. 41) stille stande ðǽr hine storm ne mæg áwecgan, An. 501. Add Ðis ys seó landscaru tó trefwurabo, Cht. E. 296, 1 : 8 : 12. (Cf. landgemǽro, 17.) On landscare hrycg, Cht. Crw. 3, 3.
mattuc
Entry preview:
Ic nát mid hwí ic delfe nú mé swá wana is ǽgþer ge spadu ge mattuc, Hml. S. 23b, 765. Of matucce and adesan hý út áwurpon hý bipenne et ascia deiecerunt eam, Ps. Rdr. 73, 6. Hé sceal habban æcse, adsan . . . mattuc, Angl. ix. 263, 3. Add