ofer-hygdig
Entry preview:
Utan wé beón gemyndige ússa sáwla þearfe, and forlǽton wé morþor and mán and oferhýdyg and æfeste, Verc. Först. 93, 15. Add
in-tó
Entry preview:
Þá óþre bróþra þe þǽr úte wǽron eódan intó him, 217, 35. Malchus on foreweardan intó his þám hálgan geféran, and se bisceop æfter him inn eóde, Hml.
innan-tíderness
Entry preview:
Internal weakness Se petra oleum is gód andfeald tó drincanne wið innantiédernesse and útan tó smerwanne, Lch. ii. 288, 15. Innantýdernesse, 174, 8
Linked entry: innoþ-tyderness
for-sewenlíce
Entry preview:
Hý habbað mé swýðe forsewenlíce útan ymbstanden projicientes me circumdederunt me, Ps. Th. 16, 10. Add
hogung
Entry preview:
Substitute: effort, endeavour. v. hogian; Mid hogungum eallum uton biddan ealle þæne Ælmihtigan nisibus totis rogite-mus omnes cunclipotentem Hy. S. 8, 23
reáfian
Entry preview:
to plunder, rifle, spoil, waste, rob a person Úte hí reáfaþ ( vastabit ) swurd, Deut. 32, 25. Se ðe reáfaþ man leóhtan dæge he who robs a man by daylight, L. Eth. iii. 15; Th. i. 298, 11. Ǽghwá mec reáfaþ, Exon. Th. 482, 4; Rä. 66, 2.
firding
military service ⬩ fighting ⬩ marching ⬩ an expedition ⬩ militia ⬩ troops ⬩ armament ⬩ military forces
Entry preview:
S. 30, 300, Hí lágon úte on fyrdinge ongeán þone here, Chr. 1006; P. 136, 16. figurative: pá concurrentes gehwyrfað mid sóðre fyrdunge, ꝥ ys mid fullum gesceáde, Angl. viii. 302, 30. an expedition: Se cásere his fyrdinge geendode. Hml. S. 28, 118.
bósum
womb ⬩ uter
Entry preview:
Ox. 3513. womb; uter : Þý syxtan mónþe þæs þe Sct. Ióhannes on his módor bósm onfangen wæs . . . ꝥ cild his Hláford of his módor bósme on þǽre fæmnan bósm hálette Bl.
prýte
Entry preview:
Prýte heáge út áwyr[p]þ elatio excelsos deiect, Scint. 46. Gelíce ðám dwæsan ðe for heora prýtan léwe (sáre, MS. C.), ( on account of the infirmity of pride in them ) nellaþ beorgan, Wulfst. 165, 9.
Linked entry: prýde
be-swícian
To go from, evade, escape, be without, be free from ⬩ evadere, carere
Entry preview:
Ðæt he ðone écan deáþ beswícode ut ipse mortem evaderet æternam, Bd. 3. 23; S. 555, 36 : 2, 12; S. 512, 36. Ðæt heó ðære langan untrumnesse beswícede se infirmitate longa carere, Bd. 5, 4; S. 617, 24.
under-þeów
One reduced to slavery ⬩ one who serves under or is subject to another ⬩ a slave ⬩ servant
Entry preview:
Ða burgware bǽdon ðæt hié mósten beón hiera underþeówas ðá hí hié bewerian ne mehton petentes, ut quos belli clades reliquos fecit, saltem servire liceat, 4, 13; Swt. 212, 5: 2, 8; Swt. 92, 23.
Linked entry: þeów
an-bíd
Entry preview:
Ðæt hí ne sién freó on ðǽm anbíde ðæs máran wítes ut suo interim examine non sit absoluta, 429, 18. On þǽm anbíde Perdica fór mid firde, Ors. 3, 11; S. 146, 1. Add
be-wépan
woe-begone
Entry preview:
Synna bewépan, ii. 602, 22. disfigured by weeping, woe-begone þá iermingas út of þǽm holan crupon, swá bewópene swelce hié of óþerre worolde cóme, Ors. 2, 8; S. 92, 30. Add (cf. That he you nat biwopen thus ne finde, Ch. T. C. iv. 916):
be-standan
to surround
Entry preview:
S. 28, 104, to attend the dead, perform funeral rites for Heó forðférde and Abraham hig bestód þá ealdan wísan mortua est, venitgue Abraham, ut plangeret et fleret eam, Gen. 23, 2. ) þá wíf behwurfon hire líc oþþæt heó bebyrged wæs, swylce hí for ðan
drǽdan
Entry preview:
Gong út sáwl, hwæt drǽdest (ondrǽdest, Mart. H. 194, 4) ðú ðé?, Shrn. 141, 29. Mann wís on eallum drǽtt homo sapiens in omnibus metuit, Scint. 67, 1.
ge-hirdan
Entry preview:
Voc. ii. 51, 49. in a moral sense, to inspire with fortitude, strengthen, confirm Se gefeá ðára heofon-licena góda hí gehierde ( roborat ) wið ðǽm brocum, Past. 393, 35. to harden, make obdurate Drihten hig gehyrde Domini sententia fuerat ut indurarentur
Linked entry: ge-hyrdan
hræfn
Entry preview:
Flugon tó hrócas and hremmas and þára martyra eágan út áhaccedon, Hml. S. 23, 77. Add
plyccan
Entry preview:
To pluck, pull Plicet (for t instead of þ in the inflexion see stirgit, 391, 30, geþwǽrat, 397, 439, fordyttat, 398, 95) adludit (ut vitulum lupus rapturus adludit prius), Germ. 397, 20.
Linked entry: plicettan
swigian
Entry preview:
Ðonne ábiersð hwílum hwæthwugu út ðæs ðe hé sugian (swugian, v.l.) sceolde ad aliquid, quod dicere non debet, erumpat, 165, 15. Ne mæg ic ꝥ swigian, ꝥ his geongra mé sǽde neque illud taceam, quod ejus discipulus narrare consueverat, Gr. D. 157, 18
wǽðan
To hunt
Entry preview:
Hwæþer gé willen wǽþan mid hundum on sealtne sǽ (cf. hwæþer gé eówer hundas út on sǽ lǽdon, ðonne gé huntian willaþ, Bt. 32, 3;Fox 118, 14), Met. 19, 15
Linked entry: wǽðe-burne