Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

un-geseónde

(adj.)
Grammar
un-geseónde, adj.

Not seeingblind

Entry preview:

Not seeing, blind Gyf ðú on foreweardon sumera þigest hwylcne hwelpan ðonne gyt ungeseóndne, ne ongitest ðú ǽnig sár, Lchdm. i. 368, 26

Linked entry: ge-seón

snid-ísen

(n.)
Grammar
snid-ísen, es; n.

A lancet

Entry preview:

A lancet Ðonne ðú ongite ðæt geswel hnescige and swiþrige, ðonne hrín ðú him mid snidísene and sníð listum Lchdm. ii. 208, 16

þæt

Entry preview:

ðǽre ealdan dúne; andlang dúne west ðæt hit cymeð intó Dinamore ... súð ðæt hit cymeð tó ðárii slæde, C.D. iii. 389, 14-23: 24: 25: 27, and often. 2 a.

be-sprecan

(v.)
Grammar
be-sprecan, part. -sprecende, ic -sprece, ðú -sprecest, -sprycst, he -spreceþ, -sprycþ, pl. -sprecaþ; p. -spræc, pl. -sprǽcon; pp. -sprecen, -spræcen; [be by, sprecan to speak]

To speak to, to tell, pretend, plead, speak against, to complain, charge, accuse, impeachobloqui

Entry preview:

To speak to, to tell, pretend, plead, speak against, to complain, charge, accuse, impeach; obloqui Fram stefne besprecendre oððe ofersprecendes a voce obloquentis, Ps. Lamb. 43, 17. Cristene Róma besprycþ Christian Rome complains, Ors. 2, 4; Bos. 44,

þrymm

Grammar
þrymm, <b>. IV.</b> add: — Betwyx þám þrymme þǽre módignysse and þǽre swelgende þǽre áswundennysse inter aciem superbie et uoraginem Chrd. 65, 19. Hwý noldest ðú biddan þé árfulle þingeras wið ælmihtigan þrym þǽre hálgan þrynnesse and æt þǽre sóðan ánnesse. , Wlfst. 240, 10. v. hláford-, mann-þrymm.

hwider

(adv.)
Grammar
hwider, adv.

Whither

Entry preview:

Whither [in direct interrogation, or in dependent clauses] Hwider wylt ðú quo vadis? Gen. 16, 8: Deut. 1, 28. Hwyder gǽst ðú quo vadis? Jn. Skt. 13, 36. Ðú nást hwanon hé cymþ ne hwyder hé gǽþ non scis unde veniat et quo vadat, 3, 8: 12, 35

Linked entries: hwæder hwyder

un-fremu

(n.)
Grammar
un-fremu, e; f.

Hurtlossdamagedetriment

Entry preview:

Hurt, loss, damage, detriment Hú nyt bið ðæt, ðeáh ðú ðé ealne middaneard and ealle eorðan wille gestrýnan, gif ðú ðínre sáwle unfreme and forlorenesse gewyrcst? Anglia xi. 8, 29.

clepian

(v.)
Grammar
clepian, ode; od

To cry, callclamare, vocare

Entry preview:

To cry, call; clamare, vocare Ic clepode forðanðe ðú gehýrdest me eálá ðú God ego clamavi quoniam exaudisti me Deus, Ps. Lamb. 16, 6

un-áfandod

(adj.)
Grammar
un-áfandod, adj.

Untriedunproved

Entry preview:

Untried, unproved Ic wolde witan hú ðú ðæt ongytan woldest, hweðer ðe ðú woldest unáfand(o)des geleáfan ðe áfandud witan, Shrn. 181, 2

beado-wég

(n.)
Grammar
beado-wég, -wége, es; n.

A war-cupcontestdiscussionpoculum certaminiscertamen

Entry preview:

A war-cup, contest, discussion; poculum certaminis, certamen Him betwih beadowég [MS. beadowíg] scencton ðæs heofonlícan lífes dum sese alterutrum cælestis vitæ poculis ebriarent [MS. debriarent ], Bd. 4, 29; S. 607, 17

Linked entry: beadu-wég

scearn-wifel

(n.)
Grammar
scearn-wifel, es; m.

A dung-beetle

Entry preview:

A dung-beetle Scearnwifel (-fifel, MS.) scarabeus, Wrt. Voc. i. 23, 69. Halliwell gives sharn-bug, a cockchafer, as a Sussex word. Cf. Ssarnboddes (beetles) þet louieþ þet dong, Ayenb. 61, 32

feorh-fægen

(adj.)
Grammar
feorh-fægen, adj.
Entry preview:

Glad to live Ðá hí ðus hí sylfe earhlíce betealdon, þá hét se cásere hí faran swá hwider swá hí woldon, and hí feorhfægene him fram sóna ðanon eódon, Hml. S. 23, 309

Linked entry: fægen

orsorg-ness

Entry preview:

</b> want of due care, carelessness Ꝥ úre folc ne wurðe losad þurh náne orsorhnesse (negligentia) bútan fulwihte and bisceopunge and predicunge, Chrd. 50, 4

stencan

(v.)
Grammar
stencan, p. te
Entry preview:

Ðú somnast ðǽr ðú ne strenctæs (stenctes?, sprenctæs?) congregas ubi non sparsisti, 25, 24. Ðú stenctest (swenctest?) ða elðeódgan folc and hý áwurpe afflixisti populos et expulisti eos, Ps. Th. 43, 3

ǽr-dǽd

(n.)
Grammar
ǽr-dǽd, e; f.

Former conducta past deedante-actum

Entry preview:

Former conduct, a past deed; ante-actum Wyt witodlíce be uncer ǽr-dǽdum onfóþ nos duo quidem juste, nam digna factis recipimus, Lk. Bos. 23, 41: Bd. 1, 6; S. 476, 24, note

ear

(n.)
Grammar
ear, ær, es; m.

Sea, oceanmăre, oceănus

Entry preview:

Sea, ocean; măre, oceănus Hyre [dúne] deorc on lást eare geblonden óðer fereþ dark on its [the down's] track goes another mixed with the ocean, Exon. 101b; Th. 384, 3; Rä. 4, 22

Linked entries: æchir ær eher geher

hreówig-mód

(adj.)
Grammar
hreówig-mód, adj.
Entry preview:

Hí hreówigmóde wurpon hyra wǽpen of dúne they disconsolate flung down their weapons, Judth. 12; Thw. 25, 33; Jud. 290

un-ástyrigendlíc

(adj.)
Grammar
un-ástyrigendlíc, adj.

Motionless

Entry preview:

Motionless Ic fór of dúne on ða eorðan, and forneáh eallunga unástyrigendlíc bútan gáste læg, Homl. Skt. ii. 23 b, 576. Beón hig unástyriendlíce ( immobiles ) swylce stán, Cant. M. 16. (Ex. 15, 16)

feórþung

(n.)
Grammar
feórþung, e; f.

A quarterfarthing

Entry preview:

Feórðungas twoege (feórð ł án feorðungc, L.) minuta duo, Lk. R. 21, 2. Substitute:

teldian

(v.)
Entry preview:

Mid þý se feónd his yfelnesse mægen and his grimnesse áttor teldað, ꝥ hé mid þý átre þá menniscean heortan wundað dum omnis nequitiae suae vires versutamente tentaret, Guth. Gr. 119, 44. Add