Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

earn

Entry preview:

Fleáh sum earn ætforan him ( Cuthbert ) on síðe . . . Hé cwæð: 'God mæg unc þurh þisne earn ǽt foresceáwian' . . . Se earn on ðam ófre gesæt mid fisce geflogen, þone hé ðǽrrihte geféng, þá cwæð hé . . . 'Yrn tó ðám earne and him of ánim þæs fisces dǽl

ge-lícian

(v.)
Grammar
ge-lícian, to please.
Entry preview:

Add: with a subject expressed. a person Gelícað ( quasi pater in filio) complacet (sibi ), Kent. Gl. 40. Móna se þreótteóþa . . . cild ácenned . . . ofermód, him sylfum gelícigende, Lch. iii. 190, 14. Mǽden scamfæst, clǽne, wærum gelíc(i)gende, 192,

ge-sceþþan

Entry preview:

Nóht iúh gesceðeð (gisceððas, R. ) nihil uobis nocebit, Lk. L. 10, 19. Heó gúðrinc geféng . . . nó þý ǽr in gescód h álan líce; hring útan ymbbearh þæt heó þone fyrdhom þurhfón ne mihte she clutched the warrior . . . none the more did she do hurt within

Linked entries: ge-sceaþan sceþþan

reordian

(v.)
Grammar
reordian, ;p.; ode.

to speak, say, talk ⬩ to read

Entry preview:

; to speak, say, talk ; Sleáþ synnigne ofer múþ, tó feala reordaþ, Andr. Kmbl. 2604; An. 1303. Ðus reordiaþ ryhtfremmende, Exon. Th. 240, 1; Ph. 632. Ðá reordade Waldend and worde cwæþ, Cd. Th. 76, 6; Gen. 1253. Reordode, 161, 30; Gen. 2673. Heáhcyning

scirian

(v.)
Grammar
scirian, p. ede; pp. scired, scirred

To separate ⬩ divide ⬩ setting apart something as a person's lot ⬩ to ordain ⬩ assign ⬩ allot ⬩ dispense

Entry preview:

To separate, divide Similar entries (v. scirung, á-, tó-scirian), but used only metaphorically of setting apart something as a person's lot, to ordain, assign, allot, dispense Swá missenlíce meahtig Dryhten geond eorþan sceát eullum dǽleþ, scyreþ and

Linked entries: swyrige scerian scyrian

efen-eald

(adj.)
Grammar
efen-eald, efn-eald; adj.

Co-eval, of the same, age ⬩ co-ævus, co-ætāneus

Entry preview:

Co-eval, of the same, age; co-ævus, co-ætāneus Ic æt efenealdum ǽfre ne métte máran snyttro I never met with greater prudence among those of his age. Andr. Kmbl. 1105; An. 553: Bd. 5. 19; S. 637, 19. Nǽnig efen-eald him no one of like age with him, Exon

Linked entry: efn-eald

from-weard

(adj.)
Grammar
from-weard, adj.

From-ward ⬩ turned from or away ⬩ departing ⬩ about to depart ⬩ aversus ⬩ abĭtūrus ⬩ morĭtūrus

Entry preview:

From-ward, turned from or away, departing, about to depart; aversus, abĭtūrus, morĭtūrus Ǽlc ðara ðe ðís woruldgesǽlþa hæfþ, he wát ðæt hi [MS. he] him fromwearde beóþ every one who possesses these worldly goods, knows that they will be departing from

Linked entries: fram-weard fram-weard

ful-gangan

(v.)
Grammar
ful-gangan, -gongan, full-gangan; p. -geóng, pl. -geóngon; pp. -gangen

To fulfil ⬩ perfect ⬩ follow ⬩ accomplish ⬩ finish ⬩ complēre ⬩ perfĭcĕre ⬩ obsĕqui ⬩ fīnīre

Entry preview:

To fulfil, perfect, follow, accomplish, finish; complēre, perfĭcĕre, obsĕqui, fīnīre God bǽdon ðæt hie his hearmsceare habban mósten fulgangan they prayed God that they might have to fulfil his punishment, Cd. 37; Th. 48, 27; Gen. 782. Gif we him fulgangan

Linked entries: ful-gongan full-gangan

gælsa

(n.)
Grammar
gælsa, an; m.

Luxury ⬩ extravagance ⬩ luxus ⬩ luxŭria

Entry preview:

Luxury, extravagance; luxus, luxŭria Lust oððe gǽlsa luxus, Ælfc. Gr. 11; Som. 15, 10. Lybbende on his gǽlsan vivendo luxŭriōse, Lk. Bos. 15, 13. Þurh fulne folces gǽlsan propter pŏpŭli luxum consummātum, Lupi Serm. i. 21; Hick. Thes. ii. 105, 39. Ic

Linked entries: wrǽnsa gelsa

leásere

(n.)
Grammar
leásere, es; m.

hypocrite ⬩ a buffoon ⬩ jester

Entry preview:

a false person, hypocrite Leáseras ł légeras falsos, Mt. Kmbl. p. 15, 8. one who feigns or acts, a buffoon, jester Se wæs ǽrest sumes káseres mima, ðæt is leásere and sang beforan him scandlícu leóþ first he was some emperor's mima, that is, jester,

dihtian

(v.)
Grammar
dihtian, p. ode
Entry preview:

To dictate, what is to be done Seó lufu ꝥ gemet þǽre þreáunge dihtað ( dictat ), Bd. 1, 27; Sch. 67, 13. what is to be written In þám folclárum þe ic wrát and dihtode, Gr. D. 290, 11. Se Drihtnes wer him tó gehét his wrítere and him dihtode ( dictavit

Linked entries: dihtan dihtere

ealdorlicness

Entry preview:

Ic þé þá wísan secge mid bysene þǽre hálgan ealdorlicnysse ea narro sacrae auctoritatis exemplo, Gr. D. 8, 30. Ealdorlicnesse auctoritate, An. Ox. 216: 40, 3. Æalderlicnessa, 11, 8. Ðæt on his ealdorlicnesse hié ongieten ðæt hié him mægen ondrǽdan, Past

searu

Entry preview:

Add Sé áwyrgeda gást þæs preóstes heortan mid his searwes áttre geondsprengde, Guth. 44, 13. Healdað eów ðæt gé ne onǽlan mín ierre mid eówrum searwum ne forte indignatio mea succendatur propter malitiam studiorum vestrorum, Past. 435, 10. Add Man áhéhþ

Sweón

(n.)
Grammar
Sweón, pl.

The Swedes

Entry preview:

The Swedes Burgendan habbaþ Sweón be norþan him . . . Sweón habbaþ be súþan him ðone sǽs earm, Ors. 1, 1; Swt. 16, 31-34. Ðá Sweón heafdon weallstówe geweald, Chr. 1025; Erl. 163, 11. Sacu Sweóna and Geáta, Beo. Th. 4936; B. 2472: (Swona, MS.), 5885;

first

time ⬩ respite ⬩ (additional) time ⬩ in time

Entry preview:

time. Take here fyrst in Dict., and add: a space of time Fyrst intercapedo, Ælfc. Gr. Z. 276 7 Huu longes tídes ł huu long firstes quantum temporis, Mk. L. 9, 21. Beó hé feówertig nihta on carcerne . . . Gif hé út oðfleó ǽr þám fierste, Ll. Th. i. 60

Linked entry: fyrst

be-gitan

Entry preview:

Add: to get for one's self, of acquisition, posses-sion Ic begeat æt Denulfe þá windcirican, Cht. Th. 156, 21. Bigaet obtenuit, Txts. 81, 1409. Se bisceop wæs Scyttisc and Sce~ Oswald hine begeat on ðás ðeóde the bishop was Scottish and St. Oswald got

a-lynnan

(v.)
Grammar
a-lynnan, -linnan; p. -lann, pl. -lunnon; pp. -lunnen

To deliver ⬩ free from ⬩ release ⬩ liberare ⬩ evellere

Entry preview:

To deliver, free from, release; liberare, evellere He wolde hine alynnan of láþscipe he would release him from calamity, Cd. 95; Th. 123, 19; Gen. 2048

Linked entries: a-linnan a-lynian

a-niðerian

(v.)
Grammar
a-niðerian, p. ode; pp. od [a intensive, niðerian to thrust down]

To put down ⬩ condemn ⬩ damn ⬩ deorsum trudere

Entry preview:

To put down, condemn, damn; deorsum trudere Ðá wurþe he aniðrod mid Iudas then let him be cast down with Judas, Chr. 675; Ing. 52, 12

earhlíce

(adv.)
Grammar
earhlíce, adv.

Fearfully, timidly, disgracefully, basely ⬩ trepĭde, remisse, ignāve, turpĭter

Entry preview:

Fearfully, timidly, disgracefully, basely; trepĭde, remisse, ignāve, turpĭter Earhlíce timidly, Gen. 20, 4. Hí hine earhlíce ofslógon they basely slew him, Chr. 1086; Erl. 223, 9

Linked entry: arhlíce

hring-þegu

(n.)
Grammar
hring-þegu, e; f.
Entry preview:

Acceptance of rings, of gifts given by a lord Ne biþ him tó hearpan hyge ne tó hringþege. Exon. 82 a; Th. 308, 24; Seef. 44