gistlíþ-ness
Entry preview:
hospitality Swilce hé gestlíþnysse gegearwode quasi hospitalitatem exhiberet, Gr. D. 76, 19. Gestlíþnesse begangan, Bd. 1, 27; Sch. 64, 3. ¶ on gistlíþnesse as a guest :-- Gif bescoren man gange him an gestlíðnesse, gefe him man ǽnes if a tonsured man
a-lynnan
To deliver ⬩ free from ⬩ release ⬩ liberare ⬩ evellere
Entry preview:
To deliver, free from, release; liberare, evellere He wolde hine alynnan of láþscipe he would release him from calamity, Cd. 95; Th. 123, 19; Gen. 2048
a-niðerian
To put down ⬩ condemn ⬩ damn ⬩ deorsum trudere
Entry preview:
To put down, condemn, damn; deorsum trudere Ðá wurþe he aniðrod mid Iudas then let him be cast down with Judas, Chr. 675; Ing. 52, 12
earhlíce
Fearfully, timidly, disgracefully, basely ⬩ trepĭde, remisse, ignāve, turpĭter
Entry preview:
Fearfully, timidly, disgracefully, basely; trepĭde, remisse, ignāve, turpĭter Earhlíce timidly, Gen. 20, 4. Hí hine earhlíce ofslógon they basely slew him, Chr. 1086; Erl. 223, 9
Linked entry: arhlíce
hring-þegu
Entry preview:
Acceptance of rings, of gifts given by a lord Ne biþ him tó hearpan hyge ne tó hringþege. Exon. 82 a; Th. 308, 24; Seef. 44
mynet-cípa
A money-dealer
Entry preview:
A money-dealer Se ðe him sylfum teolaþ on Godes gelaþunge, and ne caraþ ymbe Cristes teolunge, se biþ mynetcýpa getalod, Homl. Th. i. 412, 16
náwa
Never
Entry preview:
Never Ðæt is swíðe strang ðam ðe ðæt náwa ǽr þigde it is very strong for him who never before tasted it, Lchdm. ii. 252, 14
Linked entry: áwa
un-milts
Sternness ⬩ wrath
Entry preview:
Sternness, wrath Hæbbe hé Godes unmiltse may the wrath of God abide on him, Cod. Dip. Kmbl. ii, 4, 2: Cod. Dip. B. ii. 315, 21
Linked entry: milts
breóst-þing
Entry preview:
A part of the breast On þám eahtoþan mónþe him beóð þá breóstþing wexende (the organs of the breast are develop-ing), Lch. iii. 146, 18
ealnunga
Entry preview:
Altogether, entirely Hé gange in, þæt him se tídsancg ealnuncge (-nunga, eallunge, v. ll.) ne losige ingrediatur intro, ut nec totum perdat, R. Ben. 68, 23
Linked entry: eallnunge
eár-slege
Entry preview:
A blow that strikes off an ear Be eárslege. Gif him mon ásleá óðer eáre of, geselle .xxx. sciłł. tó bóte, Ll. Th. i. 92, 21
geár-torht
Entry preview:
Bright with the beauty of spring (? v. geár; III.6) Hé seów sǽda fela, sóhte georne þæt him ... bróhte geártorhte gife gréne folde, Gen. 1561. Substitute:
bisenian
Entry preview:
add: to give an example in respect to Heó him bysnode mid gódre gedrohtnunge tó Godes þeówdóme, Hml. S. 2, 125: Ælfc. Gen. Thw. 2, 28
wil-wang
A pleasant plain ⬩ pleasant land
Entry preview:
A pleasant plain, pleasant land Ðone wudu weardaþ fugel (the Phenix)..., eard bihealdaþ..., nǽfre him deáþ sceþeþ on ðam willwonge, Exon. Th. 203, 24; Ph. 89
of-steppan
trample upon
Entry preview:
trample upon Ofstæppaþ heora swuran swíðe mid fótum. Ðâ dydon ða ealdormen swá, swâ; him dihte Josue, and ðæra cynega swuran forcúðlíce trǽdon. Jos. 10, 24
spigettan
To spit
Entry preview:
To spit Gif hire fæder spigette (spuisset) on hire nebb, Num. 12, 14. Ðá ongan se Catulus him spigettan on, Bt. 27, 1; Fox 96, 5
hnigian
To bend down [the head]
Entry preview:
To bend down [the head] Ðonne uplang ásitte hnigie let him sit up and bend his head downwards, L. M. 1, 1; Lchdm. ii. 18, 16
be-fóran
BEFORE ⬩ ante ⬩ coram ⬩ præ ⬩ BEFORE
Entry preview:
Grammar be-fóran, DAT. BEFORE; ante, coram, præ He swíðe oft befóran fremede folces rǽswum wundor æfter wundre he very often performed before the princes of the people miracle after miracle, Andr. Kmbl. 1237; An. 619. Ealdormen héredon híg befóran him
óþ-wítan
Entry preview:
to reproach with a fault, lay to a person's charge, to taunt Óþwíteþ improperabit, Ps. Spl. M. 73, 11. Hwý óðwíte gé wyrde eówre, ðæt híó geweald nafaþ? Met. 27, 4. Wé sindon cumen tó ðǽm gódan tídun ðe ús Rómáne óþwítaþ we are come to the good
scirian
Entry preview:
To separate, divide (v. scirung, á-, tó-scirian), but used only metaphorically of setting apart something as a person's lot, to ordain, assign, allot, dispense Swá missenlíce meahtig Dryhten geond eorþan sceát eullum dǽleþ, scyreþ and scrífeþ, Exon.