Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

ge-ǽnan

(v.)
Grammar
ge-ǽnan, (?)

to unite oneselfjoin

Entry preview:

to unite oneself to, join with Be ðám þingum þe ðú mé ǽr sédest þat þú . . . for nánum þingum eft tó gecyrran nolde . . . ácsige ic þé hweðer þú áðer oððe for (fór, MS.) heora lufum, oððe for éniges þinges lufum hym eft tó geénan (géénan, MS.) wille,

Linked entries: ǽnan ge-énan

on-líce

(adv.)
Grammar
on-líce, adv.

Like, in like manner

Entry preview:

Onlícost dydon swelce him nǽfre ǽr ðæm gelíc yfel an ne becóme, Ors. 3, 10; Swt. 140, 10; Past. 17; Swt. 123, 7

snǽding

(n.)
Grammar
snǽding, e; f.

A (slight?) meal a meal to take food

Entry preview:

Ðære wucan rǽdere gange tó hláfe and drince) ǽr ðan ðe hé áginne rǽdan R. Ben. Interl. 70, 4

Linked entry: snǽdan

hlóþian

(v.)
Grammar
hlóþian, p. ede

To take booty, rob, spoil

Entry preview:

Ða ðe monige geár ǽr hí onhergedon and hlóþedon qui per multos annos prædas in terra agebant, 1, 14; S. 482, 19

Linked entry: hleóþian

á-tendan

to light upto expose to severe trialto exciteinflame

Entry preview:

Add: to light up Swá swá seó sunne hine átent (the moon), Lch. iii. 266, 25 note. to expose to severe trial Wé wǽron átende grimlíce swýðe ǽr wé mihton þás geréna áspyrian, Angl. viii. 312, 48. to excite, inflame Fram átendendum his deófle ab accensore

MAGAN

(v.)
Grammar
MAGAN, (the infin. does not occur in W. S. but mæge glosses posse,
  • Mk. Skt. p. 3, 1
  • ;
and <b>magende</b>
(cf. Icel. megandi) = quiens,
  • Ælfc. Gr. 41
  • ;
  • Som. 44, 21.

to be strongefficaciousto availprevailbe sufficientto be strongbe in good healthto be ablemaymay

Entry preview:

Th. 123, 2. of a verb to be inferred from the context (i) verbs of motion:-- Nó dý ǽr fram meahte (might escape ), Beo. Th. 1513; B. 754. Ic ne mæg of ðissum lioþobendum, Cd. 19; Th. 24, 22; Gen. 381. Ne mæg hé on ðæt non intrabit its illud, Mk.

Linked entry: mæg

Geóla

(n.)
Grammar
Geóla, Iúla, an; m. [geól Yule]

The YULE or Christmas month, that is, December

Entry preview:

Se mónaþ is nemned on Leden Decembris, and on úre geþeóde se ǽrra geóla, forðan ða mónþas twegen syndon nemde ánum naman, óðer se ǽrra geóla [December], óðer se æftera mensis [Januarius] hic vocatur Latine December, nostra vero lingua prior Geola, quoniam

screpu

(n.)
Grammar
screpu, (?), e; f.
Entry preview:

A curry-comb Ǽren screop[u ?] strigillus, Txts. 99, 1935. Screope strigillum, 99, 1906

hwílum

(adv.)
Grammar
hwílum, hwílon; dat. pl. as adv.

At times for a timesometimeswhilome

Entry preview:

Hwílon ǽr wé wǽron hér and bohton ús hwǽte jam ante descendimus, ut emeremus escas, Gen. 43, 20. Ic secge ðæt ic hwílon ǽr forsúwode I say what I sometime before passed over in silence, Boutr. Scrd. 18, 27. Hwílan ǽr, Bt. Met.

Linked entries: HWÍL hwílon

on-scunian

(v.)
Entry preview:

Lócian on fýr ǽr ðám hé ongeán þá sunnan lócie. Siþþan hé þat geleornod hæbbe þæt his eágan nánwyht þæt fýr ne onscyniað, 45, 11.

fóre-teón

(v.)
Grammar
fóre-teón, p. -teóde; pp. -teód

To pre-disposepre-ordainprædispōnĕrepræordĭnāre

Entry preview:

To pre-dispose, pre-ordain; prædispōnĕre, præordĭnāre Swá ðé bearn weorþaþ geboren syððan, ða ylcan ic ǽr fóreteóde ecce nātio filiōrum tuōrum quibus dispŏsui, Ps. Th. 72, 12.

land-lagu

(n.)
Grammar
land-lagu, e; f.
Entry preview:

Landlaga sýn mistlíce swá ic ǽr sǽde leges et consuetudines terrarum sunt multiplices et varie, sicut prelibavimus, 21; Th. i. 440, 19

Linked entry: lagu

scip-steóra

(n.)
Grammar
scip-steóra, -stýra, an; m.
Entry preview:

MS.) ongit micelne wind ǽr bit weorþe, Bt. 41, 3; Fox 250, 13

scír-gesceatt

(n.)
Grammar
scír-gesceatt, es; n.
Entry preview:

Ðises ys ealles wana .xxxiii. hída of ðám hídun ðe óðre bisceopas ǽr hæfdon intó hyra scýre. Cod. Dip. Kmbl. iii. 327, 4

Linked entry: ge-sceatt

þeów-boren

(adj.)
Grammar
þeów-boren, adj.
Entry preview:

Slave-born, born of parents in slavery Ne sceal hé (the abbot) ðone æþelborenan settan beforan ðane þeówborenan, gif se þeówborena ǽr on ðæm mynstre wæs, bútan hé for hwylcum gesceáde hit dó non preponatur ingenuus ex servitio convertenti nisi forte

wólbǽrness

(n.)
Grammar
wólbǽrness, e; f.

Pestiferousnessdestructivity

Entry preview:

Pestiferousness, destructivity Ic wolde ðæt ða ongeáten, ðe ða tída úres cristendómes leahtriaþ, hwelc mildsung siþþan wæs, siþþan se cristendóm wæs, and hú monigfeald wólbǽrnes ðære worulde ǽr ðæm wæs (with how many kinds of plagues the world was afflicted

wíte-stów

(n.)
Grammar
wíte-stów, e; f.

A place of punishmenttormenthell

Entry preview:

Nis hér (in hell) nú nǽnig wóp, swá hit ǽr gewunelíc wæs on ðisse wítestówe, Blickl. Homl. 85, 29

ge-warian

(v.)
Entry preview:

Búton hé ǽr gewarad (gewarnod, v. l. ) sý, Wlfst, 101, 20: 273, 20. to protect. Cf. ge-werian Wara gewarod tutela protectum, An. Ox. 2616

métan

(v.)
Grammar
métan, to meet.
Entry preview:

Mid þǽm ðú geearnode Godes irre, ðǽr ( if) ðá gódan weorc ǽr nǽren ( had not been) on ðé métte ( inventa ), Past. 355, 5. Add

sellend-lic

(adj.)
Grammar
sellend-lic, adj.
Entry preview:

To be given; dandus Ðá ðe nǽfre gystas on húsærne onfóð, búton sellendlices gysthúses méd ǽr ápinsod sý ( nisi prius dandi hospitii merces compensetur), Chrd. 102, 1.