mǽran
To make known ⬩ celebrate ⬩ declare ⬩ proclaim
Entry preview:
To make known, celebrate, declare, proclaim Mín múþ sægeþ ðíne mægenspéde and ðín sóþfæst weorc mǽreþ os meum pronuntiabit justitiam tuam, Ps. Th. 70, 14. Songe lofiaþ mǽraþ módigne meaglum reordum they praise with song and with powerful voices celebrate
Linked entry: máran
stílan
Entry preview:
To steel, temper, harden Sum mæg stýled sweord, wǽpen gewyrcan, Exon. Th. 42, 28 ; Cri. 679
Linked entry: stýled
stíman
Entry preview:
To emit a scent or vapour, exhale Ic stéme oleo, Ælfc. Gr. 26, 1 ; Zup. 153, 2. Stémþ exalet, i. redolet, spiret, fetet, Wrt. Voc. ii. 144, 42 : fragrat, odorat, odorem dat, 150, 34. Willsele stýmeþ swétum swæccum, Exon. Th. 212, 21 ; Ph. 213. Stémde
syflan
Entry preview:
To provide with sufel, q. v
be-nídan
Entry preview:
Mín sár (m)é benét tó segen dolor me compellit dicere, Angl. xi. 110.]
dirfan
Entry preview:
To afflict, molest Ús deriað and ðearle dyrfað fela ungelimpa, Wlfst. 91, 18
CWIC
Alive, QUICK ⬩ vivus, vivax
Entry preview:
Ne biþ se cwuca nyttra ðe se deáda, gif him his yfel ne hreówþ the quick [living] is not better than the dead, if he repent not of his evil, Bt. 36, 6; Fox 182, 20.
for-dǽlan
To deal out ⬩ expend ⬩ dispensāre ⬩ erŏgāre
Entry preview:
To deal out, expend; dispensāre, erŏgāre Seó fordǽlde on lǽcas eall ðæt heó áhte quæ in mĕdĭcos erogāvĕrat omnem substantiam suam, Lk. Bos. 8, 43
forþ-gelǽdan
To lead or bring forth ⬩ produce ⬩ conduct ⬩ prodūcĕre ⬩ provĕhĕre
Entry preview:
Se ðe hine to heánnysse cyneríces forþgelǽdde qui se ad regni ăpĭcem provĕhĕret, Bd. 2, 12; S. 514, 19: Blickl. Homl. 205, 32
nirwan
To constrain ⬩ repress ⬩ blame ⬩ threaten
Entry preview:
To constrain, repress, blame, threaten Moyses onféng scínendum wulderhelme forðon hé symle ða nyrugde ðe God oferhogodan Moses received a shining crown, because he ever repressed those that despised God, Blickl. Homl. 49, 12.
ge-néðan
To venture, attempt, strive
Entry preview:
He ána genéðde frécne dǽde he alone ventured on the daring deed, Beo. Th. 1781; B. 889: 3317; B. 1656. Ðæt ic ealdre genéðde that I should venture my life, 4273; B. 2133: Apstls. Kmbl. 34; Ap. 17: 10; Ap. 50.
Linked entry: néðan
feligean
To follow ⬩ sĕqui
Entry preview:
To follow; sĕqui Uton gán and feligean fremdum godum eămus et sĕquāmur deos aliēnos, Deut. 13, 2
ge-lýfan
To make dear
Entry preview:
To make dear [leóf] Dryhtne gelýfde endeared to the Lord [faithful to the Lord,] [Th.], Exon. 32 a; Th. 100, 22; Cri. 1645
be-lǽfan
To remain ⬩ to be left ⬩ remanere ⬩ superesse
Entry preview:
To remain, to be left; remanere, superesse Án of him ne belǽfde unus ex eis non remansit Ps. Spl. C. 105, 11
nǽgan
To address ⬩ accost ⬩ speak to
Entry preview:
To address, accost, speak to Nigeþan síþe nǽgde se gomola, sǽgde eaforan worn, Exon. Th. 304, 5; Fä. 65. But generally the verb is accompanied by wordum : -- Ðú mé wordum nǽgest, fúsne frignest, 175, 26; Gú. 1200. Hine weroda God wordum nǽgde, Cd. Th
Linked entry: hnǽgan
for-néþan
Entry preview:
To risk one's life Him leófre wæs þæt hié hié seolfe fornéðdon þonne hié þá iermþo leng þrowedon, Ors. 5, 3; S. 222, 1
ge-bígan
Entry preview:
To crown Hié þá swá sigebeorhte and swá gebégde mid mycelre blisse tó hám fóran, Bl. H. 203, 30
ge-hlíwan
Entry preview:
To shelter, cherish, refresh Gehyrt vel gehlýwþ focilat, i. reficit, Wrt. Voc. ii. 149, 82. Fovet, i. nutrit, pascit vel gehlýwþ, 150, 9. Gehlíwan fovere, i. alere, auxiliari, II. in a physical sense. to warm Plúmfeþera hnescnyss geonglice lima ná gehlýwe
Linked entries: ge-hleówan ge-hlýwan
treówan
Entry preview:
to trust Trnaþ ealle endemes, ða ðe hiora ærninge tréwaþ those who have confidence in their powers of running, Bt. 37, 2; Fox 188, 10. Gehwylc hiora his ferhite treówde, ðæt hé hæfde mod micel, Beo.
hǽman
To lie with, have intercourse with, to marry ⬩ concumbere, coire, nubere
Entry preview:
Gif ǽnig man hǽme mid óðres wífe if a man be found lying with a woman married to an husband, Deut. 22, 22 : L. Alf. pol. 10; Th. i. 98, 9