Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

gipung

(n.)
Grammar
gipung, e; f.
Entry preview:

A gape, yawn Gypunga oris patuli, Germ. 402, 39

a-lét

(v.; part.)
Grammar
a-lét, -léton

leftgave up

Entry preview:

left, gave up,Ors. 3, 8; Bos. 63, 10;

Linked entry: alét-líc

á-gánian

(v.)
Grammar
á-gánian, p. ode
Entry preview:

To gape, yawn Hé ágánode oscitavit , Gr. D. 216, 17

Linked entry: gánian

hlanc

(adj.)
Grammar
hlanc, adj.

Lank, lean, gaunt

Entry preview:

Lank, lean, gaunt: — Ðæs se hlanca gefeah wulf in walde at that rejoiced the gaunt wolf in the wood, Judth. 11; Thw. 24, 25; Jud. 205. Swá ðú on hrime setest hlance cylle sicut uter in pruina, Ps. Th. 118, 83

bearn-eácnod

(adj.)
Entry preview:

pregnant Heó wæs bearneácnod of ðám Hálgan Gáste, Nap. 8

Galwalas

(n.)
Grammar
Galwalas, galwealas, nom. acc; gen. a; dat. um; pl. m. [wealh foreign; cf. Bryt-walas]

GaulsFrenchmenpeople of Gaul in a bodyGaulFranceGalliGallia

Entry preview:

D. 650] Ægelbyrht of Gaul received the bishopric of the West Saxons, Chr. 650; Th. 50, 2, col. 1 : 660; Th. 54, 16. He fór in Galwalas he went into Gaul, 380; Erl. 11, 2

cínan

(v.)
Grammar
cínan, cán, cinon;cinen

To gape, to break into chinkshiare, dehiscere

Entry preview:

To gape, to break into chinks; hiare, dehiscere, Som. Ben. Lye

gíslian

(v.)
Grammar
gíslian, p. ode, ade; pp. od

To give hostages or security

Entry preview:

Seó burhwaru gíslode the town's people gave hostages, 1013; Erl. 148, 8. Ða weasternan þægnas gíslodon the western thanes gave hostages, 17: 1015; Erl. 153, 1.

blis

Entry preview:

intó þínes hláfordes blisse (gaudium), Mt. 25, 21. Add

be-seón

Entry preview:

<b>III a</b>. to observe, look at :-- Beseóþ gé hine, þonne hé . . . , Bd. 2, 2; Sch. 117, 11

hwæt-hwega

(adv.)
Grammar
hwæt-hwega, -hwigu, -hugu; pron. and adv. [cf. use of something in Shakspere.]

Somethingsomewhata little

Entry preview:

Hwæthwega ufor gán, 32, 22. Hwæthwegu tódǽled somewhat separated, Bt. 34, 6; Fox 142, 14. Hwæthwiga aliquantulum, Ps. Th. 89, 15. Hwæthwygu, 93, 8. Hwæthwugu, Bt. Met. Fox 221; Met. 20, 111

dirne

(adj.)
Grammar
dirne, adj.
Entry preview:

Spiritus fornicationis, ꝥ is dernes geligeres gást, Shrn. 52, 27. Démde hé ðám bisceope for his dyrnum geligrum, 130, 14. From dernum geligerum, Ll.

Linked entries: derne dyrne

ge-seóþan

(v.)
Grammar
ge-seóþan, p. ge-seáþ; pp. ge-soden
Entry preview:

Gáð and geseóðað (coquite) úra wyrhtena sufl, Gr. D. 201, 24. Gedó on ꝥ fæt þe þú hit mæge on mid gefóge geseóþan, 28, 16. Genim þás ylcan wyrte, seóð on ele, and syððan þú hý gesoden hæbbe tógædere gedón, i. 142, 17.

Linked entries: seóþan ge-soden

on-innan

Entry preview:

Þenden þé wunað gást oninnan, Gen. 909. Ofne oninnan, Dan. 259. Wel bið þám eorle þe him oninnan hafað rúme heortan, Alm. 1. Hit him oninnan cóm, Gen. 723. Burgum oninnan, B. 1968 : Jul. 691 : Gú. 1341: El. 1057

snytro-cræft

(n.)
Grammar
snytro-cræft, (or snytro (gen.) cræft, cf. þurh snyttra cræft,
  • Andr. Kmbl. 1261;
  • An. 631
), es; m.

Prudent skill, prudence, wisdom

Entry preview:

Ælmihtig eácenne gást in sefan sende, snyttrocræftas Cd. Th. 246, 29; Dan. 486

glǽdan

(v.)
Grammar
glǽdan, to cause to slip or totter. A compound form, á-glǽdan, seems to be concealed in the gloss
Entry preview:

Sax. biglédda labefactat, Gall. 23

Linked entry: á-glǽdan

swefnigend

(n.)
Grammar
swefnigend, es; m.
Entry preview:

A dreamer Hér gǽþ se swefnigend ecce somniator venit, Gen. 37, 19

þurh-bláwen

(adj.)
Grammar
þurh-bláwen, adj. (ptcpl.)

Inspired

Entry preview:

Inspired Mid forewitigum þurhbláwen gáste presago afflatus spiritu, Anglia xiii. 370, 65

éfstan

(v.)
Grammar
éfstan, éfestan; p. éfstte, éfste, pl. éfston, éfstun; impert. éfst, éfste, pl. éfstaþ; pp. éfsted, éfst; v. intrans. [ófest, ófost, ófst haste]

To hasten, draw near, approach, make haste, be quickfestīnāre, propĕrāre, concurrĕre, appropinquāre, accelĕrāre

Entry preview:

Hí éfston óþ to gatum deáþes appropinquāvērunt usque ad portas mortis, Ps. Spl. 106, 18: Byrht. Th. 137, 55; By. 206. Hí geneálǽhton oððe éfstun [éfston, Ps. Spl. 15, 3] accelĕrāvērunt, Ps. Lamb. 15, 4.

Linked entries: ǽfstian éfestan

cyperen

(adj.)
Grammar
cyperen, adj.

Coppery, belonging to copper æreus

Entry preview:

Forðonðe he forgnáþ gatu cyperene quia contrivit portas æreas, Ps. Spl. 106, 16. Cyperen hwer a copper ewer or vessel; cucuma, Ælfc. Gl. 26; Som. 60, 83; Wrt. Voc. 25, 23