Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

cranic

(n.)
Grammar
cranic, es; m.
Entry preview:

A chronicle Swá swá Hieronimus sǽde on his cranice, Hml. A. 79, 164. Man gesette on cranice ( mandatum est historiis et annalibus traditum ) ǽlc þǽra dǽda þe gedón wæs mid him on þæs cyninges belimpum, 95, 122. Hé hét forðberan þone cranic ( histories

ge-bilegan

(v.)
Entry preview:

Substitute: <b>ge-bilgan;</b> p. de To anger, offend Swá swá heó gebylged wǽre heó cwæð quasi indignata subjunxit, Bd. 4, 9; S. 398, 1. Mid hwylcum sáre gegremed and ábolgen (gebylged, v. l. ), Gr. D. 207, 25. Gode gebyligdum Deo offenso,

ǽmetta

Grammar
ǽmetta, ǽmeta, ǽmta.
Entry preview:

On ǽmettan in tranquilitate, Past. 59, 1. Beóð hié swíður on hiera móde geswenced for ðǽm ǽmettan (ǽmtan, Hatt. MS.) ipsa deterius sua quiete fatigantur, 126, 24, Swá oft swá hí ǽmtan (ǽmettan, v. l.) habbaþ quotiescumque vacant, Bd. 4, 25; S. 601, 16

Linked entry: ǽmta

á-tendan

to light upto expose to severe trialto exciteinflame

Entry preview:

Add: to light up Swá swá seó sunne hine átent (the moon), Lch. iii. 266, 25 note. to expose to severe trial Wé wǽron átende grimlíce swýðe ǽr wé mihton þás geréna áspyrian, Angl. viii. 312, 48. to excite, inflame Fram átendendum his deófle ab accensore

á-lecgan

Entry preview:

Add: to lay down, deposit Hié hié selfe álecgeað on eorðan, Past. 157, 9. Hé þá mancessas álegde in his ágene cyste, Gr. D. 63, 27. Swá hwæt swá þǽr man on álegde, Bl. H. 127, 1. Men feówer stánas on þǽre ilcan stówe álegdon, 189, 15. Ðeós geofu on

Linked entry: á-licgan

tó-foran

(prep.)
Grammar
tó-foran, prep, with dat., gen.

Before.in front of,in presence of,previous toabove,in a greater degree thansuperior toover and above,beside,beyond

Entry preview:

Before. of place, in front of, in presence of, preceding the case Ealle þeóda beóþ tóforan (ante) him gegaderude. Mt. Kmbl. 25, 32. Hé ða hláfas bræc and sealde his leorningcnihtum, ðæt hí tóforan him ásetton. Mk. Skt. 6, 41: 8, 6. Hé ðæt ylce gelæstnode

stede

(n.)
Grammar
stede, es; m.
Entry preview:

a place, spot, locality Mid wæter ymbtyrnd stede circumlutus locus, Wrt. Voc. i. 59, 15. Se stede ys hálig ðe ðú on stenst locus, in quo stas, sanctus est, Jos. 5, 16. Ðes ænga stede (Hell), Cd. Th. 23, 9; Gen. 356. Hí cóman tó Brytene on ðam stede Heopwines

Linked entries: bed-stede hám-stede

stefnettan

(v.)
Grammar
stefnettan, stemnettan; p. te
Entry preview:

To stand firm(?) Swá stemnetton stíðhugende hysas æt hilde, Byrht. Th. 135, 22; By. 122

Linked entry: stemnettan

ómian

(v.)
Entry preview:

to rust Swá ár ómað yfelnysse his sicut aeramentum eruginabit malitia illius, Scint. 196, 5

sýferlíce

(adv.)
Entry preview:

Add Þá dyde se áðum swá . . . sýferlíce mid byrnendre árfæstnysse, Hml. Th. ii. 26, 2

Linked entry: séferlice

æfter-fylgedness

(n.)
Grammar
æfter-fylgedness, e; f.

A sequel

Entry preview:

A sequel Ne forlǽt ðú ðá æfterfylgednysse swá hálwendre gerecednysse, Hml. S. 23 b, 365

Linked entry: fylgedness

ceahhetung

(n.)
Grammar
ceahhetung, e; f.

cachinnus, cachinnatio

Entry preview:

cachinnus, cachinnatio A loud or cackling laughter. Ðá gehýrde ic mycel gehlýd and ceahhetung, swá swá ungelǽredes folces then heard I a great noise and a cackling laughter, as of rude folk, Bd. 5, 12; S. 628, 30. Ceahhetung vel cincung cachinnatio,

scip-steóra

(n.)
Grammar
scip-steóra, -stýra, an; m.
Entry preview:

A steersman, pilot Swíðe eáðe mæg on smyltre sǽ ungelǽred scipstiéra (-stióra, Cott. MSS.) genóh ryhte stiéran quieto mari recte navem imperitus nauta dirigit, Past. 9, 2; Swt. 59, 1. Swá swá gód scipstýra (-stioera, Cott. MS.) ongit micelne wind ǽr

ge-hǽman

Entry preview:

Add: in a good sense, to marry Gehǽmed nupta, An. Ox. 1176. in a bad sense, to have illicit intercourse Uenus wæs swá fúl and swá fracod on gálnysse, þæt hyre ágen bróðor wið hý gehǽmde, Wlfst. 107, 16. Ꝥ man wið swustor gehǽme, Ll. Th. i. 404, 27

hirste

(n.)
Grammar
hirste, an; f.

a frying-pana gridiron

Entry preview:

a frying-pan Bán míne swá swá on herstan (frixorio) herste sint, Ps. Vos. Srt. 101, 4. a gridiron Hyrste craticula, Wrt. Voc. ii. 136, 53. Herst[um?] graticulis, ferreis factis (flectis?), Ld. Gl. H. 36, 175. Herst[an?] latriuncula, craticulas prunis

Linked entries: hyrste herste

sellend-lic

(adj.)
Grammar
sellend-lic, adj.
Entry preview:

To be given; dandus Ðá ðe nǽfre gystas on húsærne onfóð, búton sellendlices gysthúses méd ǽr ápinsod sý ( nisi prius dandi hospitii merces compensetur), Chrd. 102, 1. Swá hwylce swá wénað ꝥ sóð lufu sý on anfóndlicum and sellendlicum þingum (dandis atque

ǽrend-wreccan

(v.)
Grammar
ǽrend-wreccan, (?); p. wrehte

To deliver a message

Entry preview:

To deliver a message Ðá eóde hé in swá swá hé his hláfordes ǽrende secgan sceolde; and mid ðý hé ðá geswippre múþe líccetende ǽrend (ǽrende, v. l.) wrehte (ǽrendwrehte?) intravit quasi nuntium domini sui referens; et cum simulatam legationem ore astuto

ǽror

earlier, before rather

Entry preview:

Add: temporal, earlier, before Nán mann ǽror nán swylc ne gemunde, Chr. 1032; P. 159, 5. Ǽrer hé hit ǽrǽrde, 1086; P. 219, 4. Swá swá wé áwriton ǽror, Ælfc. T. Grn. 4, 15. rather Ðaacute; óðre þrý godspelleras áwriton ǽror be Crístes menniscnysse, Hml

un-efne

(adv.)
Grammar
un-efne, adv.

Unequallydiversely

Entry preview:

Unequally, diversely Swá unefne is eorþe þicce sicut crassitudo terrae, Ps. Th. 140, 9

Linked entry: efne

wundor-beácen

(n.)
Grammar
wundor-beácen, es; n.

A wondrous sign

Entry preview:

A wondrous sign Swá hí on wege wyrcean sceoldon wundorbeácen, Ps. Th. 73, 5