Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

ár-fæt

Entry preview:

Dó on árfæt, lǽt standan on þám árfate, ii. 34, 5. Meng on árfæt, 124, 25. Add

míddel-ǽdr

(n.)
Grammar
míddel-ǽdr, e; f.
Entry preview:

A middle vein, median vein Lǽt him blód of innanearme of þǽre miclan ǽdre þǽre middelǽdre, Lch. ii. 234, 6. Sceal mon on þǽre middelǽdre blód lǽtan, 210, 11

fyrn-gewrit

(n.)
Grammar
fyrn-gewrit, -gewryt, es; pl. nom. acc. -gewritu, -gewrito; n.

An ancient writingold scripturevĕtus vel prisca scriptūra

Entry preview:

An ancient writing, old scripture; vĕtus vel prisca scriptūra Ðý-læs toworpen síen fród fyrngewritu lest the wise old scriptures should be overturned, Elen. Kmbl. 861; El. 431.

gifol-ness

(n.)
Grammar
gifol-ness, e; f.
Entry preview:

Liberality, munificence Sint tó manienne ðá ðe mildheortlíce sellað . . . ðý lǽs sió gídsung ðæs lǽnan lofes ádwǽsce ðæt leóht ðǽre giofolnesse, oððe eft sió giofolness sié gemenged wið unrót-nesse, oððe eft for dǽm giefum his mód fægnige ne dationis

Linked entry: gifelness

mis-lícian

(v.)
Entry preview:

Ðý lǽs hé mislícige ðǽm ðe hé ǽr hine selfne sealde ut ei placeat, cut se probavit, Past. 131, 3.

un-gedered

Entry preview:

Hí ungederede genǽson . . . ungederede on heora gegeraelan laesi non sunt. . . illaesis vestibus, Gr. D. 219, 19-24 Add

Æ

Grammar
Æ, The short or unaccented Anglo-Saxon æ has a sound like ai in main and f
Entry preview:

The ǽ is often changed into á ; as Stǽnen stony, stán a stone; lǽr, lár lore

for-wegan

(v.)
Grammar
for-wegan, p. -wæg, pl. -wǽgon; pp. -wegen

To killinterficere

Entry preview:

To kill; interficere Ðæt se an foldan læg forwegen mid his wǽpne that he lay slain on the field with his weapon, Byrht. Th. 138, 30; By. 228

á-cealdian

(v.)
Entry preview:

læg ácealdod on nyþeweardum limum, Hml. Th. i. 534, 10. Add:

ord-wíga

(n.)
Grammar
ord-wíga, an; m.

A warrior who fights with a pointed weaponone who fights in the van

Entry preview:

ne lǽt ðín ellen gedreósan tó dæge, Wald. 9; Vald. I, 6. (?

be-clæmed

(v.)
Grammar
be-clæmed, Substitute: be-clǽman; p. de

To beplasterplaster overpoultice

Entry preview:

Bewreóh ꝥ wíf wel, and lǽt beón swá beclǽmed lange tíde, 330, 22

wuldor-beáh

(n.)
Grammar
wuldor-beáh, gen. -ges; m.

A crown

Entry preview:

Án læs feówertig wuldorbeága, Shrn. 62, 7. Hí wuldorbeagum beóð gewelgode scínendum laureis ditantur fulgidis. Hymn. Surt. 133, 1

efen-gemæcca

Entry preview:

Substitute: An equal, a fellow, consort Þe lǽs gif hyra (suna) hwylc wǽre hyre oferstealla ꝥ sé ne myhte on heofenum beón hyre efngemæcca, Shrn. 151, 14.

hneáw

(adj.)
Grammar
hneáw, adj.

Stingy, near, niggardly

Entry preview:

Stingy, near, niggardly Ðý læs se hneáwa and se gítsigenda fægnige ðæs ðætte menn wénen ðæt hé síe gehealdsum on ðæm ðe hé healdan scyle oððe dǽlan ne aut cor tenacia occupet, et parcum se videri in dispensationibus exultet, Past. 20; Swt. 149, 17.

á-þeódan

Grammar
á-þeódan, Add:, á-þiédan-þiédan, á-þýdan-þýdan
Entry preview:

Þe lǽs ús þisse worlde lufu áþeóde from þǽre lufu þæs écan lífes, Bl. H. 57, 23. Áðiéde, Past. 351, 21. Hié beóð from ðǽre lufe áðiéd hiera niéhstena, 349, 6. Ne myhte hyra náðer fram óðrum beón áðýded. Shrn. 99, 8.

Linked entry: á-þiédan

ang-sum

(adj.)
Entry preview:

Hí þæne ancsuman weg geceósað, be þǽm se Hǽlend cwyð, 'Ancsum and neara is se weg þe tó lífe lǽt,' R. Ben. 20, 9. Add

be-lífan

(v.)
Grammar
be-lífan, ic -lífe, ðú -lífest, -lífst, he -lífeþ, -lífþ; p. -láf, pl. -lifon; pp. -lifen

To remainabideto be leftsuperessemanereremanere

Entry preview:

To remain, abide, to be left; superesse, manere, remanere Ne se rysel ne belífþ óþ morgen nec remanebit adeps usque mane Ex. 23, 18. He ána beláf ðǽr bæfta mansit solus Gen. 32, 24 : Ps. Spl. 105, 11. Hí námon ðæt of ðám brytsenum beláf, seofon wilian

Linked entries: lífan lífan

ǽ-swícian

(v.)
Grammar
ǽ-swícian, l. -swician,
Entry preview:

Ðe lǽs wé hí ǽswicion, 512, 2

be-swincan

to labour at

Entry preview:

Nim þín gold, þe lǽs þe hit þé losige ꝥ þú lange beswunce, 12, 219. to labour at, perform with labour Beswanc desudat, An. Ox. 8, 257.

ge-sígan

Entry preview:

Add: to sink or fall back Gesáh relabitur, Germ. 401, 12. of the depression of a surface, to sink Þý lǽs þider in yfel pohha gesige, Lch. ii. 208, 18. of the movement of a fluid, to run into or out of Gyf wæter on eáran swýþe gesigen (-siged, v.l.