ge-tǽse
Entry preview:
Ðý lǽs hí gedwelle sió gehýdnes and þá getǽsu ðe hié on ðám wege habbað . . .
hefigian
to weary
Entry preview:
To mate heavy or dull, to weary: Þý lǽs ic lengc þone þane hefige þára leornendra mid gesegenum þára fremdra tǽlnysse ne sensus legentium prolixae sententiae molesta defensio obnubilet, Guth. Gr. 102, 31
un-gewittigness
Entry preview:
Gestillan fram þǽre wédunge and ungewittignesse swá mycelre wælhreów-nysse a tantae crudelitatis insania quiescere, 164, 27. insanity: Lǽg þær sum man on his móde gefangen mid ungewittignesse . . . þone swylcne seócne lǽcas nemniað gewitleásne (phreneticum
ed-wyrping
Recovery, a growing better, recovering ⬩ recŭpĕratio
Entry preview:
Recovery, a growing better, recovering; recŭpĕratio Án eáwfæst mynecenu læg swíðe geswenct, orwéne ǽlcere edwyrpinge a pious mynchen lay greatly afflicted, hopeless of any recovery, Homl. Th. ii. 26, 29
sumer-lida
Entry preview:
A summer fleet, one that sets forth in summer and returns in autumn Æfter ðissum gefeohte cuom micel sumorlida (tó Reádingum, MS. E.), Chr. 871; Erl. 74, 35. [Steenstrup takes the word to mean a force moving from its quarters in England, and leaving
ge-swógen
Senseless ⬩ inanimate ⬩ swooned
Entry preview:
Senseless, inanimate, swooned Se læg geswógen betwux ðám ofslegenum he lay in a swoon amongst the slain, Homl. Th. ii. 356, 27: Swt. A. S. Rdr. 66, 324, Similar entries v. ge-swówung
leác
Entry preview:
Laec ambila Wrt. Voc. ii. 100, 20. Leác alium, 6, 53: allium i. 78, 72. Hé leác sette he planted vegetables Shrn. 61, 20. v. cípe-, rysc-leác, fugeles leác. Add
heáfod-ǽdre
The cephalick vein
Entry preview:
The cephalick vein Lǽt him blód on ðam winestran earme of ðære heáfodǽdre let blood from the cephalick vein in his left arm, L. M. 2, 42; Lchdm. ii. 254, 7
of-lícian
Entry preview:
Þá oflícode þám cyninge ꝥ hé læg hire swá gehende, Hml. A. 100, 274. Ꝥ man óðrum ne beóde ꝥ him sylfum oflicige, 11, 281. Hire ungelícu seó ðe þé oflícige, 94, 66. Add
wine-scipe
Friendship
Entry preview:
Lǽst wǽre and winescype, word ða wit sprǽcon, Exon. Th. 172, 17; Gú. 1145
Mæð-hild
for-wrecan
To drive out ⬩ banish ⬩ expel ⬩ expellĕre ⬩ propellĕre ⬩ fŭgāre
Entry preview:
To drive out, banish, expel; expellĕre, propellĕre, fŭgāre Ðý-læs hit ýþa þrym forwrecan meahte lest the force of the waves might drive it out, Beo. Th. 3843; B. 1919. He hine feor forwræc he banished him far, 219; B. 109.
ná
Entry preview:
</b> add :-- Hé hiene geniédde ꝥ hé sealde Rómánum þreó hund gísla; and hé þéh siþþan ná þý lǽs ne hergeade on Rómáne ad deditionem coactus, trecentos obsides dedit. Enim cum inprobos non cohiberet excursus Ors. 5, 7 ; S. 228, 31. Add
sceþþan
Entry preview:
Ðý læs him gielp sceþþe, Exon. Th. 43, 6; Cri. 684: 299, 11; Crä. 100. Ðam mon sceal sellan ða mettas ða ðe wambe nearwian and ðam magan ne sceþþan, Lchdm. ii. 278, 18.
Linked entry: sceaþan
in-fléde
Entry preview:
Lǽt nú streámas weallan, eá infléde, Andr. Kmbl. 3006 ; An. 1506
ge-frége
Known ⬩ celebrated ⬩ famous ⬩ nōtus ⬩ cĕlĕber ⬩ fāmōsus
Entry preview:
Known, celebrated, famous; nōtus, cĕlĕber, fāmōsus Lǽt ðé on gemyndum hú ðæt manegum wearþ fira gefrége keep in thy mind how that was known among many men, Andr. Kmbl. 1921; An. 963 : 2240; An. 1121
pohha
Entry preview:
Ðý læs ðider in yfel pohha ( sinus ) gesíge, Lchdm. ii. 208, 18. Sift ðonne, dó on pohhan ( bag ), lege under weofod, 138, 27. Dó on ǽnne pohchan, iii. 48, 5. 'Se ðe médsceattas gaderaþ, hé legeþ hié on þyrelne pohchan ( sacculum ).'
un-ástyrigendlíc
Motionless
Entry preview:
Motionless Ic fór of dúne on ða eorðan, and forneáh eallunga unástyrigendlíc bútan gáste læg, Homl. Skt. ii. 23 b, 576. Beón hig unástyriendlíce ( immobiles ) swylce stán, Cant. M. 16. (Ex. 15, 16)
tóþ-wyrm
A worm in a tooth
Entry preview:
Wið tóðwyrmum . . . lǽt reócan on ðone múð, dó blæc hrægl under, ðonne feallaþ ða wyrmas on, Lchdm. ii. 50, 10-20
mǽran
To make known ⬩ celebrate ⬩ declare ⬩ proclaim
Entry preview:
Hit nǽnig mon út cýðan ne móste, ðý læs ða elreordigan kyningas on ðæt fǽgon, ðæt ic swá lytle hwíle lifgean móste. Ne hit ǽnig mon ðære ferde ðon má út máran móste, ðý læs hié for ðon ormóde wǽron, Nar. 32, 22
Linked entry: máran