tunge
Entry preview:
a tongue Tunge lingua, Wrt. Voc. i. 64, 56. Gif monnes tunge biþ of heáfde óðres monnes dǽdum dón, ðæt biþ gelíc and eágan bót, L. Alf. pol. 52 ; Th. i. 94, 20: Exon. Th. 373, 25 ; Seel. Ex. 115. His tungan (tungæs, Lind. : tunga, Rush. ) bend uinculum
ge-rídan
To ride, reach or obtain by riding, get into one's power, subject
Entry preview:
Se ðe næs gerád he who rode to the ness, Beo. Th. 5789; B. 2898. Ðá gerád he ða burg æt Tameworþige then he rode and took the town at Tamworth, Chr. 922; Erl. 108, 24: 901; Erl. 96, 26.
ge-hwearf
Entry preview:
Wes ðises gehwerfes tó gewit-nesse hic sunt testes hujas commutationis, C. D. vi. 207, 21, 26. Æðeluuold bisceop sealde mé tó gehwerfe (mutuauit) ðone hám Heart-ingas wið ðám mynsterlande, iii. 60, 30.
híw-cúþ
Familiar, ⬩ well known
Entry preview:
Se ðe hine selfne híwcúþne ne ongiet Gode qui familiarem se ejus gratiæ esse nescit, Past. 10, 2; Swt. 63, 8. Ða syndon heowcúþe ðe wé geseón ne mágon those things are familiar that we cannot see, Blickl. Homl. 97, 23. Híwcúþe, Bt. Met.
Linked entry: híred-leóf
un-getímu
Mishap ⬩ misfortune
Entry preview:
C.) wǽron Sicilia requiem malorum, nisi nunc, nescit, 2, b; Swt.90, 2. Hwelce ungetína (-getíma, MS. C.), ǽgðer ge on monslihtum ge on hungre ge on scipgebroce ge on mislícre forscapunge, 1, 11; Swt. 50, 18
ge-férness
Entry preview:
Max Fórster suggests gife(n)nes v. Archiv cxxii, p. 248
ge-dreccednes
Entry preview:
Ðá sǽde hé þæt swilce earloð-nessa and swylce gedrecednessa sculan geweorðan swilce nǽfre ǽr ne gewurdan ( erit tribulatio magna qualis non fuit ah initio mundi usque modo, Mt. 24, 21), 81, 3. Gedrecednessum (gedrecenyssum, Hpt.
fæst-hafol
strong ⬩ firm ⬩ steadfast ⬩ tenacious ⬩ retentive ⬩ parsimonious
Entry preview:
Add: that holds fast Fæsthafellæstum (-nestum, An. Ox. 4595) gerǽpod tenacissimis (vinculis) inretita, Hpt. Gl. 512, 63. strong, firm, steadfast God, fæsthafol strængð unástyred on þé þurhwunað Deus, tenax vigor inmotus in te permanet, Hy.
be-healdan
to hold by or near ⬩ possess ⬩ observe ⬩ consider ⬩ beware ⬩ regard ⬩ mind ⬩ take heed ⬩ behave ⬩ to mean ⬩ signify ⬩ tenere ⬩ inhabitare ⬩ servare ⬩ curare ⬩ gerere ⬩ to BEHOLD ⬩ see ⬩ look on ⬩ observare ⬩ aspicere ⬩ videre
Entry preview:
to hold by or near, possess, observe, consider, beware, regard, mind, take heed, behave, to mean, signify; tenere, inhabitare, servare, curare, gerere Heora ǽ to behealdenne to observe their laws Ors. 3, 5 ; Bos. 57, 21. Adam sceal mínne stronglícan
Linked entries: be-held bi-healdan
on-sígan
Entry preview:
Uton standan mid gemâglicum wôpum ongeán ðâm onsîgendum swurde swâ miccles dômes, 126, 1. where defect is chargeable to wrong action Wite se abbod gylte(s) hyrdes onsîgan swâ hwæt on sceápum se hîredes ealdor nytwyrð-nesse hwônlîcor swâ mæg gemêtan sciat
ge-receness
Entry preview:
v. reccan; III Oð þone dæg his gerecenesse (or gerece(n)nesse ?. v. ge-recenness) of middangearde usque ad diem suae uncationis, Bd. 5, 12 ; Sch. 634, 8
Linked entries: rece-ness ge-recness
timbran
to build (lit. or fig.) ⬩ construct ⬩ to instruct, ⬩ edify ⬩ to cut timber
Entry preview:
On ðám telgum timbran nest, Exon. Th. 210, 20; Ph. 188. Ne mæg fira nán wísdóm timbran (timbrian, Bt. 12; Fox 36, 11, 8, 10), áǽr ðǽr woruldgítsung beorg ofer-brǽdeþ, Met. 7, 12. Uton timbrian ús ceastre faciamus nobis civitatem, Gen. 11, 4: Ps.
Linked entries: tymbran timber-geweorc timbrian
lá
Lo ⬩ Oh ⬩ Ah
Entry preview:
Nese lá nese, Bt. 27, 2; Fox 96, 27
cýþþu
Entry preview:
Tó manegra manna cýððe (v. cýþ-ness, ), Gr. D. 44, 5. Hæbben þá ungelǽredan inlendisce þæs regules cýþþe þurh ágenes gereordes anwrigennesse, Lch. iii. 442, 8. Þurh cýððe þǽre ealdan ǽ, Hml.
Linked entry: cýþ
þearm-gewind
Entry preview:
the throat Gescyld ðearmgewind (ðearmwind, lxxiv, 24), breóstbán, breóst tege jugulam, pectusculum, mamillas, Lchdm. i. lxxii, 1
ge-healdsum
Entry preview:
Ox. 665. safe, inviolate For gehealdsumere side[ful-nesse] pro pudicitia conservanda An. Ox. 2666. Gehealtsumestre integerrime (virtutis ), 4511
ge-hnesctun
Entry preview:
Substitute: ge-hnescan, ge-hnescian; p. ge-hnescte, ge-hnescode To make nesh. in a physical sense. to soften hard material ꝥ hearde hyt gelíðigað and gehnesceaþ. Lch. i. 368, 2.
anda
Malice ⬩ envy ⬩ hatred ⬩ anger ⬩ zeal ⬩ annoyance ⬩ vexation ⬩ rancor ⬩ invidia ⬩ indignatio ⬩ ira ⬩ zelus ⬩ molestia
Entry preview:
For ðæm andan his rihtwísnes [-nesse MS. Cot.] per zelum justitiæ, Past. 17, 1; Hat. MS. 21b, 28
be-pǽcan
Entry preview:
Bepǽcendre gesǽlig-nesse fallentis fortunae, Wrt. Voc. ii. 146, 74. Bepǽcendre inlecebroso, An. Ox. 3190. Bepǽcht decepta, 1826: 2378. Hwá byð bepǽht?, Hml. A. 6, 143.
FUGEL
A bird ⬩ FOWL ⬩ ăvis ⬩ āles
Entry preview:
Heofenan fuglas habbaþ nest volucres cœli nīdos hăbent, Mt. Bos. 8, 20: 13, 4: Cd. 200; Th. 248, 2; Dan. 507: Exon. 55 a; Th. 194, 16; Az. 140: Ps. Th. 104, 35.
Linked entries: fen-fugelas fugol fugul