ge-féran
Entry preview:
Bd. 4, 19; Sch. 444, 7, 15. to fare Habbað wé ealle for þínum leásungum lyðre geféred, Sat. 62. of events, to go, to come, to pass, happen Eall swá hit æt þám ende eall geférde just as it in the end all happened, Chr. 1066 ; P. 200, 6. trans. to go,
sige-spéd
Entry preview:
Triumphant faculty, ability that gains its ends Ðé God sealde sáwle sigespéd and snyttro cræft God hath given thee effectual power of soul and wisdom's art, Elen. Kmbl. 2341 ; El. 1172. Ic on ðé oncnáwe wísdómes gewit, sigespéd geseald, Andr.
Linked entry: sigor-spéd
tægl
Entry preview:
Wæs beboden ꝥ se tægel sceolde beón gehál ǽfre on þám nýtene æt þǽre offrunge for þǽre getácnunge ꝥ God wile ꝥ wé simle wel dón oþ ende úres lífes; þonne biþ se tægel geoffrod on úrum weorcum, Ælfc. Gen. Thw. 3, 39-42. Add
æf-éstian
to envy ⬩ to grow envious
Entry preview:
Substitute: to envy Hit þweora manna þeáw is ðæt hí æfæstiað óþra manna góddǽde mos pravorum est invidere aliis virtutis bonum Gr. D. 117, 4. to grow envious Æfestian libescant Wrt. Voc. ii. 50, 41.
riht-lic
Entry preview:
Add Ic wolde witan hú rihtlic (justum) ꝥ sý ꝥ seó scyld sí wítnod bútan ænde, seó þe þurhtogen byþ mid þám ende, Gr. D. 334, 23. add: proper Þá dagas syndon rihtlice tó fæstenne, Shrn. 80, 2.
gang-setl
A stool
Entry preview:
Add: A stool (of a privy) Þás úplendiscan wíf wyllað oft drincan and furþon etan fúllíce on gangsetlum . . . hit is bysmor þæt ǽnig man . . . þone múð ufan mid mettum áfylle, and on óðerne ende him gange þæt meox út fram, and drince þonne ǽgðer ge þæt
marm-stán
Entry preview:
Godes encgel sette énne marmstán æt þæs mǽdenes heáfde, 8, 201. Add
sprǽce
Entry preview:
Apollonius hyre árehte ealle his gelymp, and æt þáre sprǽcan ende him feóllon teáras of ðám eágum, Ap. Th. 15, 26
lang
Entry preview:
Först. 110, 5. having (more or less, or a specified) extension from end to end Wund inces lang, LI. Th. i. 92, 18. Fíftiges fótgemearces lang, B. 3043. Þú þæt fær gewyrc þreó hund lang elngemeta, Gen. 1308.
ÆPPEL
an APPLE ⬩ fruit generally ⬩ malum ⬩ pomum ⬩ what is round as an apple ⬩ the apple of the eye ⬩ a ball ⬩ bolus ⬩ pill ⬩ quidvis globosum ⬩ pupilla ⬩ globus ⬩ bolus ⬩ pilula
Entry preview:
Eng. 1. 3; Bos. 63, note I; malum, pomum Æples gelícnes likeness of an apple, Exon. 59 a; Th. 213, 26; Ph. 230. Æppel unsǽlga, deáþ-beámes ofet the unblest apple, fruit of the tree of death, Cd. 30; Th. 40, 10; Gen. 637.
týnan
Entry preview:
Th. 108, 20. to close, conclude, bring to an end Se hálga Willfriþ æfter .xlv. wintra ðæs onfongenan biscophádes ðone ýtemestan dæg týnde ( diem clausit extremam, ) Bd. 5, 19; S. 636, 43
ge-fillan
Entry preview:
L. 20, 18. to cause to cease, put an end to Þæt Pater Noster morðor gefylleð, ádwǽsceð deófles fýr, Sal. 41. Geflit gefælde, Lk. p. II, 4. Gifælle ðás líchomes untrymnisse prosternere istam corporis infirmitatem, Rtl. 115, 11
eádan
To give, concede, grant ⬩ dăre, concēdĕre
Entry preview:
Is æfestum eáden it [the soul] is given to envy, Exon. 118 b; Th. 455, 7; Hy. 4, 46. Ac me eáden wearþ but it was granted to me, 10 b; Th. 13, 10; Cri. 200
ǽ-þrot
Entry preview:
Hí heora tída singaþ oþ þæs sealmsanges ende bútan ǽþrote þurhwuniende, R. Ben. 138, 2. Ǽþrotu fastidia, Wrt. Voc. ii. 146, 48. Gelǽrede ǽþrotu docta fastidia (-gia, MS.), 141, 69
mǽg-hand
A relation ⬩ kinsman
Entry preview:
A relation, kinsman Nis Eðelmóde énig méghondneór ðes cynnes ðanne Eádwald there is no nearer relative to Ethelmod in the family than Eadwald, Chart. Th. 466, 1. Wes hit becueden his bróðar suna and siððan néniggra méihanda má ðes cynnes, 465, 20.
þearl-mód
Entry preview:
Of severe mind, in a bad sense, stern, cruel Hæfde his ende gebidenne unswǽslícne, swylcne hé ǽr æfter worhte, þearlmód þeóden gumena ( Holofernes ), Judth.Thw, 22, 18; Jud. 66. in a good sense, severe in dealing with evil. v. þearl, I Þearlmód þeóden
wel-dǽd
Entry preview:
Gif hwylc ungesǽlig mann his Scyppende bið ungehýrsum, and nele þurhwunian on weldǽdum oð ende, Hml. S. II, 280. <b>II a.
á-solcen
Entry preview:
Ásolcaen (-æn, -en) iners, Txts. 70, 531. Ásolcen desidiosus, Angl. xiii. 434, 982. Læt and ásolcen tardus et tepidus, 440, 1072. Ásolcen (remissus) on weorcum, Scint. 79, 5.
Linked entry: á-seolcan
fylstan
to help ⬩ (tó) ⬩ to help
Entry preview:
Th. i. 506, 16. to help a person (dat.) to (tó) something, to help to the attainment of an end Hwílon þes middaneard teáh menn fram Gode . . . nú hé fylst ús tó Gode, ml. S. 28, 172.H Ꝥ ǽlc geréfa fylste óðrum tó úre ealra friðe, Ll.
ísen
Entry preview:
Hié námon treówu and slógon on óþerne ende monige scearpe ísene næglas, Ors. 4, l; S. 158, 5. Hwæt ylst þú ús on smiþþan þínre búton ísene fýrspearcan (ferreas scintillas), Coll. M. 31,5. Add: —