wærþu
Sagacity, cunning, cleverness
Entry preview:
Sagacity, cunning, cleverness Gif him lífes weard of móde ábrít ðæt micle dysig ðæt hit oferwrigen mid wunode lange, þonne ic wát ðæt hí ne wundriaþ mæniges þinges ðe monnum nú wærþo and wunder þynceþ (many a thing that now seems very clever and wonderful
ge-steppan
To step ⬩ go ⬩ gradi ⬩ ire ⬩ incedere
Entry preview:
To step, go; gradi, ire, incedere Ðǽr nǽnig fira ne mæg fótum gestæppan where no man may step with feet, Salm. Kmbl. 420; Sal. 210: Bt. Met. Fox 20, 279; Met. 20, 140. For hwí geunrótsod gesteppe ic oððe gá ic quare contristatus incedo, Ps.
Linked entry: ge-stæppan
cweþan
Entry preview:
'Ne cwæð ðú ná goda, ac gramlicra deofla' (say not gods' (worship), but cruel devils'), Hml.
on-hagian
To be within a person's power or means, to be in accordance with a person's will or convenience
Entry preview:
Mé ne onhagaþ nú ða bóc ealle tó asmæáganne, Shrn. 200, 22. Ðonne hit (the mind) onhagaþ tó ðǽm úteran si facultas exterior suppetat, Past. 53, 6; Swt. 17, 13. Ne anhagode heora cyninge ðæt hé wið hió mehte búton fæstenne gefeohtan.
á-wiht
alone ⬩ any good ⬩ good for anything
Entry preview:
Add:, ó-wiht, óht. substantive alone Him þǽr ówiht ne derede, Dan. 274. with governed gen. Ne sceþþeð þé wólberendes áwiht, Lch. i. 326, 19. Ne mæg ðæs unrihtes beón áwiht bedígled, Bl. H. 111, 1. Ǽr þon óht þisses ǽfre gewurde, Cri. 238.
minsian
To lessen ⬩ diminish ⬩ become small
Entry preview:
Ne mæg ǽnig man Godes mihta ne his mǽrþa geminsian, Wulfst. 35, 3
Linked entry: min
þanan-weard
Entry preview:
Moving thence Bebeád hé him, ðæt hé geara wiste, ðæt hé hine nǽfre underbæc ne besáwe, siþþan hé þononweard wǽre lex dona coerceat, ne dum Tartara liquerit, fas sit lumina flectere, Bt. 35, 6; Fox 170, 9
beald-wyrde
Bold in speech ⬩ saucy
Entry preview:
Se cwellere mid gebolgenum móde cwaeð: 'Gif ðes bealdwyrda (this saticy priest) biscop ácweald ne bið, siððan ne bið úre ege ondrǽdendlic,' Hml. Th. i. 420, 2
Linked entry: -wyrde
be-cnáwe
Entry preview:
Ic ne am bicnówe ðat ic (printed it; but cf. ic ne eom ge-cnáwe ꝥ ic ǽnigean menn geáfe þá sócne þanon ut, 222, 27) áni man úðe ðenen út . . . hámsócne, C. D. iv. 226, 4
for-gitan
To FORGET ⬩ neglect ⬩ oblīvisci ⬩ neglĭgĕre
Entry preview:
Ne forgit ðú þearfena ne oblīviscāris paupĕrum, Ps. Lamb. second 9, 12: 44, 11: Ps. Th. 73, 18, 22. Gemunaþ and ne forgitaþ, hú swíðe gé gremedon Drihten mĕmento et non oblīviscāris, quōmŏdo ad īrācundiam provŏcāvĕris Dŏmĭnum, Deut. 9, 7.
Linked entry: for-gietan
afor
Entry preview:
Gedó tó þám hunige emfela ecedes þæs ne sié swíþe áfor ne swíðe swéte . . . and ne sié on bergnesse tó sweotol þæs ecedes áfre scearpnes. Lch. ii. 224, 17-22.
fíc-æppel
A fig-apple or fruit ⬩ a fig ⬩ fīcus ⬩ cārĭca
Entry preview:
Ne Híg of þornum fícæppla ne gaderiaþ neque de spīnis collĭgunt fīcus, Lk. Bos. 6, 44: Mt. Bos. 7, 16
Linked entry: caric
mearrian
To err ⬩ go astray
Entry preview:
To err, go astray Ne þyncþ deáh ðám monnum ðæt hí áuht mearrigen ðe ðæs wilniaþ tó begitanne ðæt hí máran ne þu fon tilian num enim videntur errare hi, qui nihilo indigere nituntur?, Bt. 24, 4; Fox 86, 1
þorfan
Entry preview:
To need Ne ðorfeþ (-æþ, Lind.) non indiget, Jn. Skt. Rush. 13, 10. Ne ðo[r]feþ ða ðe hálo sint tó léce non egent qui sani sunt medico, Lk. Skt. Lind. 5, 31. Cf. þearfan, and see next word
bítel
A beetle ⬩ hammer
Entry preview:
A beetle, hammer Nán monn ne gehiérde æxe hlem ne biétles suég absque mallei sonitu, Past. 253, 17. Hé sceal habban æcse, . . . býtel, Angl. ix. 263, 7. Þá blacan bétlas nigro colore (the noun is unglossed), Wrt. Voc. ii. 61. 58
ceald
Entry preview:
What is cold Þám synfullum þinceð, þæt nán wiht ne sý þæs hátes ne þæs cealdes ..., þæt hig mihte fram úses Drihtnes lufan ásceádan, Wlfst. 184, 19. Dó on sumes cynnes cald (MS. B. adds seáw), Lch. i. 80, 19
fnæst
breath ⬩ blast
Entry preview:
Deóres fuǽstum bestiae flatibus, 2472. blast of frost, fire Ne forstes fnǽst, ne fýres blǽst, Ph. 15
frásian
Entry preview:
Add: to question, interrogate Ne gebelg þú þé wið mé, þeáh ic þé frásige and ðín fandige, Solil. H. 35, 7. Ne gidarste ǽnig monn frásiga ( interrogare ) hine, Jn. L. 21, 12. Ðǽm frásendum Judéum interrogantibus Judaeis, p. 3, 4
mægden-lic
Entry preview:
Onféng heó þis bebod ꝥ ; heó náht ofer ꝥ ne dyde leóhtlices ne mægdenlicere wísan oððe merwelicre mandatum accepit, ut nihil ultra leve et puellare ageret Gr. D. 287, 20. Gesáwon hí cuman mycel mǽdenlic werod, Hml. S. 7, 251. Add
stód-hors
Entry preview:
For þon þám bisceope hiora hálignesse ne wæs álýfed ꝥ hé móste wǽpen wegan, ne ælcor bútan on myran rídan, Bd. 2, 13; Sch. 168, 11. Add