Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

deáþ-beám

(n.)
Grammar
deáþ-beám, es; m.

A death-tree, tree of deathmortis arbor, mortifĕra

Entry preview:

A death-tree, tree of death; mortis arbor, mortifĕra Deáþbeámes ofet fruit of the tree of death, Cd. 30; Th. 40, 13; Gen. 638

þigen

Entry preview:

Ofet hine fédde, and wudehunig, and óðre wáclice ðigena, Hml. Th. i. 352, 8

GLÍDAN

(v.)
Grammar
GLÍDAN, he glídeþ, glít; p. glád, pl. glidon; pp. gliden

To GLIDEslipslidelabi

Entry preview:

Ðá git glidon ofer gársecg >when ye glided over the ocean, Beo. Th. 1034; B. 515

Linked entry: ge-glídan

eorl

a hero

Entry preview:

Man sette Oddan tó eorle ofer Defenascíre and ofer Sumersǽton and ofer Dorséton and ofer Wealas, Chr. 1048; P. 177, 2. Similar entries v. eorl-dóm. a hero, &c

in-dryhto

(n.)
Grammar
in-dryhto, f.

Noblenesshonourglory

Entry preview:

Gehwone wyrta wynsumra ðe wuldercyning ofer eorþan gescóp tó indryhtum ælda cynne every pleasant plant that the king of glory created on earth as honours for the race of men, 58 b; Th. 211, 15; Ph. 198

Linked entry: -dryhto

BOLSTER

(n.)
Grammar
BOLSTER, gen. bolstres; m.

A BOLSTER, a pillow for the headcervicala shellculcitacervicala mattressa bolster

Entry preview:

He wæs on scipe, ofer bolster slápende erat in puppi, super cervical dormiens, Mk. Bos. 4, 38. Hit geondbrǽded wearþ beddum and bolstrum it was overspread with beds and bolsters, Beo. Th. 2484; B. 1240

tropere

(n.)
Grammar
tropere, es; m.
Entry preview:

Ðonne ðú tropere haban wille, ðonne wege ðú ðíne swí[þ]ran hand, and tyrn mid dínum swíþran scytefíngre ofer ðíne breóst foreweard, swilce ðu notian wille, Techm. ii. 119, 10-12

þrym-setl

(n.)
Grammar
þrym-setl, es; n.

A throne

Entry preview:

Gé sitton ofer þrymsetl ( thronos ) démende twelf mǽgða Israhél, Lk. Skt. 22, 30: Blickl. Homl. 31, 8

wræc-mæcg

(n.)
Grammar
wræc-mæcg, es; m.

A wretch

Entry preview:

Hyne wræcmæcgas ofer sǽ sóhton, Beo. Th. 4748; B. 2379. ¶ used of evil spirits Wræcmæcgas, . . . Godes andsacan, Exon. Th. 116, 5 ; Gú. 202 : 118, 3; Gú. 234: 135, 26; Gú. 530. Wræcmæcgas, wergan gǽstas, 23, 3; Cri. 363

á-hwilfan

(v.)
Grammar
á-hwilfan, p. de
Entry preview:

Hé sǽde swá oft swá þæt scip wǽre ofdúne áhwylfed, ꝥ hé sǽte ofer þǽre bytman quoties carabo a superiori parte deorsum verso ipse carinae ejus supersederat, Gr. D. 347, 23

Linked entries: á-hwylfan hwilfan

bisceop-dóm

episcopatepontificate

Entry preview:

Hlóþhere féng tó biscepdóme ofer Wesseaxan, 670; P. 34, 12. On his bisceopdóme (-háde,v. l.) binnan Affrican scíre, Hml. A. 5, 108

ealu-gafol

Entry preview:

Sylle se gebúr .vi. penegas ofer Éstre, healfne sester hunies tó Hláfmæssan, .vi. systres mealtes tó Martines mæsse, iii. 451, 6. See also Seebohm, Vill. Comm. p. 157

fæsten-gewerc

(n.)
Grammar
fæsten-gewerc, fæsten-geweorc, es; n.
Entry preview:

Fyrðe and brycge and festergeweorc héwe swá mon ofer eall folc dó, 151, 30. Substitute:

hláford-scipe

Entry preview:

Þá munecas ǽfre hefdan þone hláfordscipe ofer ðá preóstas, Chr. 870; P. 284, ll. Add

lungre

Entry preview:

Flódwylm ne mæg manna ǽnigne ofer Meotudes ést lungre gelettan, An. 518 : 1423: 1474. of unchecked action Ne magan wé him lungre láð ætfæstan (cf. hine God forstód, 1337), An. 1349. See preceding word

wiþer-breca

Entry preview:

Þeáh . . . ealle þá streámas hunige flówen, and him þonne ne sié ofer eorðan nǽnig wiðerbreca, Verc. Först. 114, 9. Þú slóge ealle wiþerbrecan mé percussisti omnes adversantes mihi, Ps.

sceaþenness

(n.)
Grammar
sceaþenness, e; f.

Injury, damage

Entry preview:

Injury, damage Án wíf mihte gegán bútan ǽlcere sceaþenysse fram sǽ tó sǽ ofer eall ðis eálond ut etiam si mulier vellet totam perambulare insulam a mari ad mare, nullo se laedente valeret, Bd. 2, 16; S. 520, 2.

Linked entry: sceþeness

welwillendness

(n.)
Grammar
welwillendness, e; f.

Benevolencebenignitykindness

Entry preview:

Ofer welwillendnysse super benignitatem Ps. Lamb. 51, 5: Homl. Skt. ii. 31, 44: Anglia xi. 114, 94. Wellwillendnysse 84, 13: Basil admn. 9; Norm. 54, 16. Wellwyllendnysse 5; Norm. 44, 22

Bráden

(n.)
Grammar
Bráden, Brǽden, es; m. [Flor. Bradene: so called from its
size
, from brád, brǽd
broad, open, spacious
; dene, es; m.
vallis, locus silvestris
, v. denu]

broad, open, spaciousvallis, locus silvestrisBREDON Forest, near Malmesbury, Wiltshiresilvæ nomen in agro Wiltoniensi

Entry preview:

BREDON Forest, near Malmesbury, Wiltshire ; silvæ nomen in agro Wiltoniensi Hie cómon to Creccageláde, and fóron ðǽr ofer Temese, and námon, ǽgðer ge on Brádene, ge ðǽr ymbútan, eall ðæt hie gehentan mehton they came to Cricklade, and there they went

Linked entry: Brǽden

blíð

(adj.)
Grammar
blíð, = blíðe

sweet, pleasantsuavis, amœnus

Entry preview:

sweet, pleasant; suavis, amœnus Ðis ofet is swéte, blíð on breóstum this fruit is sweet, pleasant in the stomach, Cd. 30; Th. 41, 13; Gen. 656