éste-líce
graciously ⬩ delicately ⬩ luxuriously
Entry preview:
Genóh estelíce (delicate) hine grápað sé þe wyle bútan geswince leahtras oferswíþan, Scint. 103, 20
fleardian
Entry preview:
To act with (wicked) folly, act wantonly, to stray in the paths of folly Sé þe þreágincga forlǽt, hé fleardað qui increpationes relinquit errat, Scint. 113, 16.
Linked entry: fleardere
for-seárian
Entry preview:
To cause to wither Forseárigende sáwle his arefaciens animam suam, Scint. 110, 18
ge-stregdan
Entry preview:
Reste mid wyrtgemengnessum gestréded, Wlfst. 263, 6. in special senses, to strew with seasoning, to season Mid sealte beón gestrédd sale esse conditum, Scint. 97, 12. Gestrýddre condito, An.
heáfod-hrægel
Entry preview:
It also glosses poderis Gif þú fyligst rihtwísnysse þú gegrípst hí, and þú on dést swylce heáfudhrægl wyrðscype ( indues quasi poderem honorem ), Scint. 74, 2. of bedding, a bolster, pillow Bedreáf bedda geniht*-*sumiað . . . hwítel . . . and heáfudrægel
hnecca
Entry preview:
Þæs hneccan áhylt eádmódnyss cuius ceruicem inclinat humilitas, Scint. 20, 2. Add: —
hnol
Entry preview:
Men gesáwon scínan æt his hnolle (cf. bufan his heáfde, Hml. S. 3, 937) swilce fýren clýwen, Hml. Th. ii. 514, 2. Hnoll gygram Lch. i. lxix, 9. Hé forcyrfð hnollas (ceruices) synfulra, Ps. L. 128, 4. Add
un-beweddod
unbetrothed ⬩ unmarried
Entry preview:
Mǽden seó ðe unbeweddud ys uirgo quae innupta est (1 Cor. 7, 34), Scint. 69, 3. Gif Maria unbeweddod wǽre and cild hæfde, ðonne wolde ðæt folc mid stánum hí oftorfian, Homl. Th. i. 196, 11
Linked entry: be-weddian
eáge
Entry preview:
Add: eáge, es Eáge yfel oculus malus, Scint. 102, 15. On prince eáges in ictu oculi, 43, 16. Hí ne móston cuman on his eágon gesihðe, Chr. 1048; P. 174, 10, Þú gesáwe mot on þínes bróðor eáge, and ne gesáwe cyp on þínum ágenum eágan, R. Ben. 12, 4.
ge-wun
Entry preview:
Gyf lytlan gewune beóð, geswinc hit ná byð, for þí þe of gewunan hit cóm si paulatim adsueti fiant, labor non erit, quia ex usu uenit, Scint. 64, 1. Ðeós wyrt is tó þám herigindlic ꝥ hý man wið gewune drenceas gemencgeað, Lch. i. 172, 6
tynder
Entry preview:
Tyndre gódes cynnes fomentum bone indolis, Scint. 206, 17. Tindre sica (l. isica or isca ), Wrt. Voc. i. 66, 38.
ágan
Entry preview:
.), pl. ágaþ (in Scint.). of possession Becýp eall þæt þú áhst, Mt. 19, 21. Gé ágað possidebitis , Scint. 7, 12. Hí ágað possident , 158, 17. Þrǽlas ne móton habban þæt hí ágon on ágenan hwílan mid earfeðan gewunnen, Wlfst. 158, 38.
for-gǽgan
to go beyond ⬩ exceed ⬩ transgress ⬩ to pass by ⬩ omit to do ⬩ neglect ⬩ to pass away
Entry preview:
Náne þá tó dónne synd gódu forgǽgean nulla quae facienda sunt bona preterire, Scint. 68, 5. Herelof bócfellum ne sí forlǽten ł forgǽged ł forgýmeleásod nequaquam rumusculus [a nostris] pitaciolis excipiatur, An. Ox. 4571.
ge-manigfildan
Entry preview:
Israéla folc weóx swilce hig of eorðan spryttende wǽron gemænigfylde quasi germinantes multiplicati sunt, 1, 7: Scint. 176, 6. (1 a) of repeated action :-- Sé ðe lufað sunu his, hé gemænigfylt (assiduat) him swingla, Scint. 176, 9. to increase the quantity
Linked entries: ge-mænigfildan ge-menigfealdan
ge-emnettan
To make even or level ⬩ compare ⬩ æquāre ⬩ exæquāre
Entry preview:
Geemnittan exæquāre, Scint. 9. Ðæt heó ðone dæg and ða niht geemnytte that it might make even the day and the night, Bd. de nat. rerum; Lchdm. iii. 238, 24. Geemnettan quadrare, congruere, Hpt. Gl. 506
Linked entries: ge-ymnyttan ge-efnettan
þole-mód
Entry preview:
Þolomód patiens, Scint.8, 12, 14. Ðæt se mann beó geðyldig and ðolomód (þol-, MSS. U. D.), Homl. Skt. i. 16, 335. Geðyldig and ðolmód, 17, 55. On ðære écan worulde, ðe gewelgaþ ða þolmódan, Homl. Th. ii. 456, 2
beó-breád
Entry preview:
Sáwl áfylled trytt beóbreád, Scint. 50, 9: Lch. ii. 126, I. Hé æt huniges beóbreád, Shrn. 68, 31. Biábreád, Ps. Srt. 118, 103. Bióbreád, Rtl. 3, 34: Lk. p. II, 14. [O. L. Ger. bí-bród: O. H. Ger. bí-brót.]. v. beón-breád in Dict
gecynd-lim
Entry preview:
Lust gecyndlima uoluptas genitalium, Scint. 106, 9: Lch. i. 370, 3. On gecyndlimum mínum, Angl. xi. 117, 25. Hé him ealle þá gecyndlimu of ácearf, Gr. D. 26, 27.
ge-edcwician
Entry preview:
Ox. 4338. to recover consciousness, feeling Raþe wund geedcucað (reuiuescit) gif raþor lácnung byð gegearwud, Scint. 45, 8. Hé læg dumb swá oð deáþ beswungen . . . hé þá geedcucode, Hml. S. 25, 794
horig
Entry preview:
Scínende hýd horig ( sordidum ) ge-swutelað mód, Scint. 87, 6. Horie purulenta Germ. 396, 259. Gif þú bere horige reáf ( ceruleas (nigras) uestes ), Hpt. 31, 13, 3 25