Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

gilp-word

(n.)
Grammar
gilp-word, es; n.

A boastful worda boastvaunt

Entry preview:

A boastful word, a boast, vaunt Hí him to gylpworde hæfdon 'ðæt him leófre wǽre ðæt hí hæfdon healtne cyning ðonne healt ríce' their boast was 'that they had rather have a halting king than a halting kingdom,' Ors. 3, 1; Bos. 53, 26.

slápol

(adj.)
Grammar
slápol, adj.
Entry preview:

Se ðe wǽre slápol, weorðe se ful wacor, Wulfst. 72, 13. Ne beón gé tó slápole ne ealles tó sleace, 40, 21. Tó ðám Godes weorce árísende, heora ǽlc ððerne myngige, ðæt ða slápule (-an, MS. F. ) náne láde næbben, R. Ben. 47, 17.

þeaht

(n.)
Grammar
þeaht, e; f.
Entry preview:

Counsel Sum bisceop tó him férde, efne swá swá hé wǽre mid heofonlícre þeahte gelǽred, ðæt hé tó ðære sprǽce férde ðæs Godes mannes, Guthl. 17; Gdwin. 70, 8. Hí rǽddon ðæt man hine gebunde, and óð deáð swunge.

á-hwilfan

(v.)
Grammar
á-hwilfan, p. de
Entry preview:

Hé sǽde swá oft swá þæt scip wǽre ofdúne áhwylfed, ꝥ hé sǽte ofer þǽre bytman quoties carabo a superiori parte deorsum verso ipse carinae ejus supersederat, Gr. D. 347, 23

Linked entries: á-hwylfan hwilfan

ge-hálsian

(v.)
Entry preview:

Add: to make a solemn appeal to Þá áxode hine se ealdorbiscop and mid áðe gehálsode, þæt hé openlíce sǽde gif hé Godes sunu wǽre ( princeps sacerdotum ait: 'Adjuro te per Deum vivum, ut dicas nobis si tu es Christus filius Dei, Mt. 26, 63), Hml.

ge-éfstan

Grammar
ge-éfstan, l. ge-efestan, ge-efstan,
Entry preview:

Voc. ii. 65, 78. to strive after Ꝥ án wæs swíðost fram heom eallum geefst, ꝥ heora ǽlc wǽre on líchaman deád and on gáste libbende the one most earnest endeavour of all was to be dead in the body and living in the spirit, Hml. S. 23 b, 90

riht-ryne

Entry preview:

Hé sǽde ꝥ Pad seó eá wǽre of hire rihtryne on þǽre cyrican yrðland úp yrnende . . . 'Cym tó ðínum ágenum rihtryne' nuntiavit quod cursus sui Padus alveum egressus ecclesiae agros occupasset. . . 'Ad proprium alveum redeas,' 193, 15-20.

tó-geagnes

Entry preview:

D. 343, 8. add: (c a) of reciprocal action, again, in return Þéh þe hit gelumpe ꝥ him hwilc man þe hine ne cúþe ongén cóme, and sé þonne wǽre gegréted, ꝥ hé forhogode tógénes grétan si quis illum fortasse nesciret, salutatus etiam resalutare despiceret

Wandale

(n.)
Grammar
Wandale, Wænle, Wendle; pl.
Entry preview:

Wandali) rícsodon . . . án wydewe sǽde ꝥ hire sunu wǽre gelǽded in hæftnýde fram Wænla (Wendla, v.l. ) cyneges áðume, Gr. D. 179, 14-21. Wændla (Wendla, v.l. ) ríce, 181, 7.

Linked entry: Wendlas

úþ-witigung

(n.)
Grammar
úþ-witigung, e; f.

The study of philosophyphilosophy

Entry preview:

The study of philosophy, philosophy Ðæt heó on woruldwýsdóme wǽre getogen æfter Gréciscre úðwytegunge ... Heó þeáh on wísdóme and on úðwytegunge, Homl. Skt. i. 2, 20-23. Befæst tó woruldlícre láre and tó úðwitegunge, 4, 185.

Linked entry: -witigung

wacor

(adj.)
Grammar
wacor, adj.

Watchful, vigilant

Entry preview:

Watchful, vigilant Se ðe wǽre slápol, weorðe se ful wacor, Wulfst. 72, 14. Beó ðú wacor esto vigilans, Past. 58; Swt. 445, 20.

Linked entries: wracu wæccer

sóþ-sægen

(n.)
Grammar
sóþ-sægen, -segen, e; f.

A true statementstatement of the truthstatement of the facts of a case

Entry preview:

A true statement, statement of the truth, statement of the facts of a case Se Hǽlend nolde hine betellan mid nánre sóðsegene ðeáh ðe hé unscyldig wǽre the Saviour would not clear himself by any statement of the truth, though he was innocent, Homl.

be-ebbian

(v.)
Grammar
be-ebbian, p. ode, ade ; pp. od, ad

To leave aground by ebbingaqua privare

Entry preview:

To leave aground by ebbing; aqua privare Scipu wǽron be-ebbode [be-ebbade] the ships were left aground by the ebb, Chr. 897; Th. 176, 30

be-byrignys

(n.)
Grammar
be-byrignys, -nyss; be-byrigednes, -ness, e; f.

A buryingsepultura

Entry preview:

A burying; sepultura Ne wæs ǽnig se ðe bebyrignysse sealde ðám ðe acwealde wǽron nec erat qui interemptos sepulturæ traderet, Bd. 1, 15; S. 484, 3

Linked entry: be-byrigednes

be-mǽnan

(v.)
Grammar
be-mǽnan, bi-mǽnan; p. de; pp. ed [be, mǽnan to moan, 111. q. v.]

To BEMOANbewaillamentmournlugeredolerecongemere

Entry preview:

To BEMOAN, bewail, lament, mourn; lugere, dolere, congemere Ða heófungdagas wǽron ðá gefyllede, ðe híg Moisen bemǽndon completi sunt dies planctus lugentium Moysen Deut. 34, 8

Linked entries: mǽnan bi-mǽnan

earfoþ-wilde

(adj.)
Grammar
earfoþ-wilde, adj.
Entry preview:

Hard to subdue His foregengan þe wǽron . . . on ǽnegum gewinne earfoþwylde nǽfre þisne andweald on swá micelre sibbe smyltnesse gehealdan ne mihton, Lch. iii. 436, 12

Linked entry: -wilde

ofer-hylmend

(n.)
Grammar
ofer-hylmend, es; m.

One who conceals, who does not act openlyto hide, concealto hide, cloaka hiding, cloaking

Entry preview:

One who conceals, who does not act openly Ic oferhylmend ealle getealde ða on eorþan yfele wǽron praevaricantes reputavi omnes peccatores terrae, Ps. Th. 118, 119

Linked entries: -hylmend for-hylman

un-cwisse

(adj.)
Grammar
un-cwisse, adj.

Speechless

Entry preview:

Ðá wǽron ðrý dagas and ðreó niht fulle ðæt heó wæs uncwisse, Bd. 4, 9; S. 577, 18

Linked entry: -cwisse

un-oferwunnen

(adj.)
Grammar
un-oferwunnen, adj.

Unconquered

Entry preview:

Unconquered Ic ða móste oferwinnan ðe ǽr wǽron unoferwunnen qui ante hac invicti fuere viri, hos ego in pugna vici, Ors. 4, 1; Swt. 156, 28

Linked entry: ofer-wunnen

untíd-gewidere

(n.)
Grammar
untíd-gewidere, es; n.

Unseasonable weather

Entry preview:

Unseasonable weather Ðises ylcan geáres wǽron swíðe untídgewidera, and for ðí geond eall ðis land wurdon eorðwæstmas eall tó medemlíce gewende, Chr. 1095; Erl. 232, 35