Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

secg

(n.)
Grammar
secg, es ; m.

A man

Entry preview:

Ðá ic sǽbát gesæt mid mínra secga gedriht, Beo. Th. 1271; B. 633

ge-lenge

(adj.)
Grammar
ge-lenge, adj.

Belonging ⬩ related ⬩ pertinens ⬩ pertingens

Entry preview:

Belonging, related; pertinens, pertingens Ða ðe ðurh geleáfan us gelenge beóþ those who through belief are related to us, Homl. Th. ii. 314, 14. Yrfeweard líce gelenge an heir of my body, Beo. Th. 5457; B. 2732.

Linked entry: ge-lang

hæftníd-ness

(n.)
Grammar
hæftníd-ness, e; f.
Entry preview:

Captivity Hwylc mihte beón máre wælgrimnes þonne úre hæftnýdnes on helle þeóstrum. Nap. 35. Wé gehýrdon ꝥ sum man wæs geseted in hæftnédnesse ( in captivitate positum), Gr. 0. 346, 22

Linked entry: hæftnéd-nes

un-brosnigendlic

Entry preview:

Add: of material or non-material objects In þǽre wísan mæg beón ongyten hwylc seó cýþnes byþ in þám unbrosnend-lican lífe ( in illo incarruptibili vita), Gr. D. 312, 7

Linked entry: un-gebrosnendlic

syn-bót

(n.)
Grammar
syn-bót, e; f.

Amends for sin, penance

Entry preview:

Amends for sin, penance Bisceopum gebyreþ ðǽt hí ne beón tó feohgeorne æt synbóte, ne on ǽnige wísan on unriht ne strýnan, L. I. P. 10; Th. ii. 316, 32

lyðer-

(adj.; prefix)
Grammar
lyðer-, luðer- full; adj.

Base ⬩ vile ⬩ dissolute ⬩ depraved

Entry preview:

Base, vile, dissolute, depraved Leófan men ne beón gé náðor ne leáse ne luðer- [lyðer- MS. B] fulle, ne fúle ne fracode, ne on ǽnige wísan tó lehterfulle, Wulfst.40, 5

Linked entries: luðer- hlyþran

ge-fægen

Entry preview:

Hé sceolde beón ðǽre sprǽce swá micle gefægenrasuá him máre ðearf wæs, and ðæs ðe gefægenra ðe hé hím suá eáðmódlíce and suá árlíce tó spræc, Past. 305, 6-8. Add

ofer-stealla

(n.)
Grammar
ofer-stealla, an; m.

A survivor

Entry preview:

A survivor Heó wýscte ðæt heó nánne æfter hyre ne forléte, ðé læs gif hyra hwylc wǽre hyre oferstealla, ðæt se ne myhte on heofenum beón hyre efngemæcca, Shrn. 151, 13

be-clæmed

(v.)
Grammar
be-clæmed, Substitute: be-clǽman; p. de

To beplaster ⬩ plaster over ⬩ poultice

Entry preview:

Bewreóh ꝥ wíf wel, and lǽt beón swá beclǽmed lange tíde, 330, 22

eal-sealf

(n.)
Grammar
eal-sealf, e; f. [eal all, sealf salve] The herb called the oak of Jerusalem or the oak of Cappadocia; ambrŏsia, Som. Ben. Lye:=ἀμβροσία a perfumed salve, a plant; ambrŏsia mărĭtĭma, Diosc. 3, 129, L. S. Lex. under ἀμβροσία.

ge-heald

(n.)
Grammar
ge-heald, -hæld, es; m. [?] n. [?]

a holding ⬩ keeping ⬩ guard ⬩ observing ⬩ observantia ⬩ a keeper ⬩ guardian ⬩ protection ⬩ custos ⬩ tūtēla

Entry preview:

He beó ðǽrto geheald and mund under me let him be thereto guardian and patron under me, Thorpe Chart. 391, 17

þolian

(v.)
Entry preview:

bútan beón ut numquam careant supplicio, qui in hac vita numquam voluerunt carere peccato, Gr.

swíge

(adj.)
Grammar
swíge, adj.

silent, not speaking ⬩ silent, not making a noise, still

Entry preview:

MSS.) beóþ . . . ða suíðe suígean (swiggean, Cott. MSS.) taciturni. . . nimis taciti, 38; Swt. 271, 6-10. Ðá wæs swígra secg ( Hunferth ) on gylpsprǽce (cf. worn fela, wine mín Húnferð, beóre druncen ymb Brecan sprǽce, 1064; B. 530), Beo.

sorh-leás

(adj.)
Grammar
sorh-leás, adj.

free from anxiety or care ⬩ secure ⬩ free from sorrow

Entry preview:

Ic hit ðé geháte, ðæt ðú most sorhleás swefan, ðæt ðú ondrǽdan ne þearft aldorbealu eorlum, Beo. Th. 3348; B. 1672. Ne sculon wé nǽfre sorhleáse beón, ac symble úrne deáðes dæg beforan úres líchoman eágum settan, L. E. I. prm.; Th. ii. 396, 22.

ed-niwung

(n.)
Grammar
ed-niwung, e; f.

A renewing, reparation, renovation ⬩ repărātio

Entry preview:

A renewing, reparation, renovation; repărātio Seó feórþe dǽl sceal beón to edniwunge Godes cyricean the fourth part shall be to a renewing of God's church. Bd. 1, 27; S. 489, 9

swincan

Grammar
swincan, <b>. II.</b>
Entry preview:

Ne swinc þú (nelle þú nú beón geswenced, v.l.) ná máre noli fatigari, Gr. D. 88, 32. Ne bið heó ná swincende on feforádlum non febribus laboratura est, 29, 23. Add

twi-þráwen

(adj.)
Grammar
twi-þráwen, adj.(ptcpl.)

Double-twisted

Entry preview:

Double-twisted Is beboden ðæt scyle beón twiðrǽwen (-ðráwen, Cott. MSS.) twín on ðæm mæssegierelan, (torta byssus) Past. 14; Swt. 87, 18. Ðæt tweoðrǽwene (twyðráwene,twín), Cott. MSS. Swt. 89, 2

Linked entry: twi-spunnen

ge-fréfran

(v.)
Grammar
ge-fréfran, p. ede; pp. ed

To comfort ⬩ console ⬩ consolari

Entry preview:

Heó nolde beón gefréfred noluit consolari, Mt. Bos. 2, 18. Gefroefred, Mt. Kmbl. Lind. 5, 5

Linked entry: ge-froefred

fird-weorþ

(adj.)
Grammar
fird-weorþ, -wirþe; adj.
Entry preview:

fit to serve in the fird Ealle ðá men ðá beón mótwerði, ferðwurði (ferduurði, 210, 14), C. D. iv. 208, 32. fit to bear arms, mighty in war: Fyrdwyrðeman (Beowulf), B. 1316

un-geþwǽrness

Entry preview:

Add: violence, cruelty Þætte se nama ðiǽre Rómániscan ðeóde fram fremdra ðeóda ungeþwǽrnesse fornumen beón ne sceolde ne nomen Romanae prouinciae exterarum gentium improbitate obrutum uilesceret, Bd. l, 12; Sch. 33, 4