secg
A man
Entry preview:
Ðá ic sǽbát gesæt mid mínra secga gedriht, Beo. Th. 1271; B. 633
ge-lenge
Belonging ⬩ related ⬩ pertinens ⬩ pertingens
Entry preview:
Belonging, related; pertinens, pertingens Ða ðe ðurh geleáfan us gelenge beóþ those who through belief are related to us, Homl. Th. ii. 314, 14. Yrfeweard líce gelenge an heir of my body, Beo. Th. 5457; B. 2732.
Linked entry: ge-lang
hæftníd-ness
Entry preview:
Captivity Hwylc mihte beón máre wælgrimnes þonne úre hæftnýdnes on helle þeóstrum. Nap. 35. Wé gehýrdon ꝥ sum man wæs geseted in hæftnédnesse ( in captivitate positum), Gr. 0. 346, 22
Linked entry: hæftnéd-nes
un-brosnigendlic
Entry preview:
Add: of material or non-material objects In þǽre wísan mæg beón ongyten hwylc seó cýþnes byþ in þám unbrosnend-lican lífe ( in illo incarruptibili vita), Gr. D. 312, 7
Linked entry: un-gebrosnendlic
syn-bót
Amends for sin, penance
Entry preview:
Amends for sin, penance Bisceopum gebyreþ ðǽt hí ne beón tó feohgeorne æt synbóte, ne on ǽnige wísan on unriht ne strýnan, L. I. P. 10; Th. ii. 316, 32
lyðer-
Base ⬩ vile ⬩ dissolute ⬩ depraved
Entry preview:
Base, vile, dissolute, depraved Leófan men ne beón gé náðor ne leáse ne luðer- [lyðer- MS. B] fulle, ne fúle ne fracode, ne on ǽnige wísan tó lehterfulle, Wulfst.40, 5
ge-fægen
Entry preview:
Hé sceolde beón ðǽre sprǽce swá micle gefægenrasuá him máre ðearf wæs, and ðæs ðe gefægenra ðe hé hím suá eáðmódlíce and suá árlíce tó spræc, Past. 305, 6-8. Add
ofer-stealla
A survivor
Entry preview:
A survivor Heó wýscte ðæt heó nánne æfter hyre ne forléte, ðé læs gif hyra hwylc wǽre hyre oferstealla, ðæt se ne myhte on heofenum beón hyre efngemæcca, Shrn. 151, 13
be-clæmed
To beplaster ⬩ plaster over ⬩ poultice
Entry preview:
Bewreóh ꝥ wíf wel, and lǽt beón swá beclǽmed lange tíde, 330, 22
eal-sealf
ge-heald
a holding ⬩ keeping ⬩ guard ⬩ observing ⬩ observantia ⬩ a keeper ⬩ guardian ⬩ protection ⬩ custos ⬩ tūtēla
Entry preview:
He beó ðǽrto geheald and mund under me let him be thereto guardian and patron under me, Thorpe Chart. 391, 17
þolian
Entry preview:
bútan beón ut numquam careant supplicio, qui in hac vita numquam voluerunt carere peccato, Gr.
swíge
silent, not speaking ⬩ silent, not making a noise, still
Entry preview:
MSS.) beóþ . . . ða suíðe suígean (swiggean, Cott. MSS.) taciturni. . . nimis taciti, 38; Swt. 271, 6-10. Ðá wæs swígra secg ( Hunferth ) on gylpsprǽce (cf. worn fela, wine mín Húnferð, beóre druncen ymb Brecan sprǽce, 1064; B. 530), Beo.
sorh-leás
free from anxiety or care ⬩ secure ⬩ free from sorrow
Entry preview:
Ic hit ðé geháte, ðæt ðú most sorhleás swefan, ðæt ðú ondrǽdan ne þearft aldorbealu eorlum, Beo. Th. 3348; B. 1672. Ne sculon wé nǽfre sorhleáse beón, ac symble úrne deáðes dæg beforan úres líchoman eágum settan, L. E. I. prm.; Th. ii. 396, 22.
ed-niwung
A renewing, reparation, renovation ⬩ repărātio
Entry preview:
A renewing, reparation, renovation; repărātio Seó feórþe dǽl sceal beón to edniwunge Godes cyricean the fourth part shall be to a renewing of God's church. Bd. 1, 27; S. 489, 9
swincan
Entry preview:
Ne swinc þú (nelle þú nú beón geswenced, v.l.) ná máre noli fatigari, Gr. D. 88, 32. Ne bið heó ná swincende on feforádlum non febribus laboratura est, 29, 23. Add
twi-þráwen
Double-twisted
Entry preview:
Double-twisted Is beboden ðæt scyle beón twiðrǽwen (-ðráwen, Cott. MSS.) twín on ðæm mæssegierelan, (torta byssus) Past. 14; Swt. 87, 18. Ðæt tweoðrǽwene (twyðráwene,twín), Cott. MSS. Swt. 89, 2
Linked entry: twi-spunnen
ge-fréfran
To comfort ⬩ console ⬩ consolari
Entry preview:
Heó nolde beón gefréfred noluit consolari, Mt. Bos. 2, 18. Gefroefred, Mt. Kmbl. Lind. 5, 5
Linked entry: ge-froefred
fird-weorþ
Entry preview:
fit to serve in the fird Ealle ðá men ðá beón mótwerði, ferðwurði (ferduurði, 210, 14), C. D. iv. 208, 32. fit to bear arms, mighty in war: Fyrdwyrðeman (Beowulf), B. 1316
un-geþwǽrness
Entry preview:
Add: violence, cruelty Þætte se nama ðiǽre Rómániscan ðeóde fram fremdra ðeóda ungeþwǽrnesse fornumen beón ne sceolde ne nomen Romanae prouinciae exterarum gentium improbitate obrutum uilesceret, Bd. l, 12; Sch. 33, 4