Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

for-berstan

(v.)
Grammar
for-berstan, he -birsteþ; p. -bærst, pl. -burston; pp. -borsten

To breakburst asunderfailcontĕridirumpiexstingui

Entry preview:

Wæs him beót forborsten their threat failed, Cd. 4; Th. 5, 11; Gen. 70

Linked entry: a-berstan

ge-férrǽden

Entry preview:

. ¶ on sumes geférrǽ-denne beón (habban) to be (have as) a person's companion, associate, & c. :-- Þ hé sceolde woroldlicum wǽpnum onfón and on cininges ðegna geférrǽdenne beón, Bl. H. 213, 3: 211, 23.

ge-heald

(n.)
Grammar
ge-heald, ge-hæld.
Entry preview:

</b> in a personal sense, a protector, guardian :-- Francena kyning and Wyllelm eorl sceoldon beón his geheald, Chr. 1071; P. 206, 23. Þæt mynster beó þám bisceope underþeód, and hé beó þǽrtó geheald and mund, Cht. Th. 391, 17.

lyðer-

(adj.; prefix)
Grammar
lyðer-, luðer- full; adj.

Baseviledissolutedepraved

Entry preview:

Base, vile, dissolute, depraved Leófan men ne beón gé náðor ne leáse ne luðer- [lyðer- MS. B] fulle, ne fúle ne fracode, ne on ǽnige wísan tó lehterfulle, Wulfst.40, 5

Linked entries: luðer- hlyþran

ge-fægen

Entry preview:

Hé sceolde beón ðǽre sprǽce swá micle gefægenrasuá him máre ðearf wæs, and ðæs ðe gefægenra ðe hé hím suá eáðmódlíce and suá árlíce tó spræc, Past. 305, 6-8. Add

ofer-stealla

(n.)
Grammar
ofer-stealla, an; m.

A survivor

Entry preview:

A survivor Heó wýscte ðæt heó nánne æfter hyre ne forléte, ðé læs gif hyra hwylc wǽre hyre oferstealla, ðæt se ne myhte on heofenum beón hyre efngemæcca, Shrn. 151, 13

be-clæmed

(v.)
Grammar
be-clæmed, Substitute: be-clǽman; p. de

To beplasterplaster overpoultice

Entry preview:

Bewreóh ꝥ wíf wel, and lǽt beón swá beclǽmed lange tíde, 330, 22

hæftníd-ness

(n.)
Grammar
hæftníd-ness, e; f.
Entry preview:

Captivity Hwylc mihte beón máre wælgrimnes þonne úre hæftnýdnes on helle þeóstrum. Nap. 35. Wé gehýrdon ꝥ sum man wæs geseted in hæftnédnesse ( in captivitate positum), Gr. 0. 346, 22

Linked entry: hæftnéd-nes

un-brosnigendlic

Entry preview:

Add: of material or non-material objects In þǽre wísan mæg beón ongyten hwylc seó cýþnes byþ in þám unbrosnend-lican lífe ( in illo incarruptibili vita), Gr. D. 312, 7

Linked entry: un-gebrosnendlic

syn-bót

(n.)
Grammar
syn-bót, e; f.

Amends for sin, penance

Entry preview:

Amends for sin, penance Bisceopum gebyreþ ðǽt hí ne beón tó feohgeorne æt synbóte, ne on ǽnige wísan on unriht ne strýnan, L. I. P. 10; Th. ii. 316, 32

ge-lenge

(adj.)
Grammar
ge-lenge, adj.

Belongingrelatedpertinenspertingens

Entry preview:

Belonging, related; pertinens, pertingens Ða ðe ðurh geleáfan us gelenge beóþ those who through belief are related to us, Homl. Th. ii. 314, 14. Yrfeweard líce gelenge an heir of my body, Beo. Th. 5457; B. 2732.

Linked entry: ge-lang

secg

(n.)
Grammar
secg, es ; m.
Entry preview:

Ðá ic sǽbát gesæt mid mínra secga gedriht, Beo. Th. 1271 ; B. 633

ge-fréfran

(v.)
Grammar
ge-fréfran, p. ede; pp. ed

To comfortconsoleconsolari

Entry preview:

Heó nolde beón gefréfred noluit consolari, Mt. Bos. 2, 18. Gefroefred, Mt. Kmbl. Lind. 5, 5

Linked entry: ge-froefred

fird-weorþ

(adj.)
Grammar
fird-weorþ, -wirþe; adj.
Entry preview:

fit to serve in the fird Ealle ðá men ðá beón mótwerði, ferðwurði (ferduurði, 210, 14), C. D. iv. 208, 32. fit to bear arms, mighty in war: Fyrdwyrðeman (Beowulf), B. 1316

un-geþwǽrness

Entry preview:

Add: violence, cruelty Þætte se nama ðiǽre Rómániscan ðeóde fram fremdra ðeóda ungeþwǽrnesse fornumen beón ne sceolde ne nomen Romanae prouinciae exterarum gentium improbitate obrutum uilesceret, Bd. l, 12; Sch. 33, 4

ge-heald

(n.)
Grammar
ge-heald, -hæld, es; m. [?] n. [?]

a holdingkeepingguardobservingobservantiaa keeperguardianprotectioncustostūtēla

Entry preview:

He beó ðǽrto geheald and mund under me let him be thereto guardian and patron under me, Thorpe Chart. 391, 17

swíge

(adj.)
Grammar
swíge, adj.
Entry preview:

MSS.) beóþ . . . ða suíðe suígean (swiggean, Cott. MSS.) taciturni. . . nimis taciti, 38; Swt. 271, 6-10. Ðá wæs swígra secg ( Hunferth ) on gylpsprǽce (cf. Ðú worn fela, wine mín Húnferð, beóre druncen ymb Brecan sprǽce, 1064; B. 530), Beo.

þolian

(v.)
Entry preview:

bútan beón ut numquam careant supplicio, qui in hac vita numquam voluerunt carere peccato, Gr.

ed-niwung

(n.)
Grammar
ed-niwung, e; f.

A renewing, reparation, renovationrepărātio

Entry preview:

A renewing, reparation, renovation; repărātio Seó feórþe dǽl sceal beón to edniwunge Godes cyricean the fourth part shall be to a renewing of God's church. Bd. 1, 27; S. 489, 9

swincan

Grammar
swincan, <b>. II.</b>
Entry preview:

Ne swinc þú (nelle þú nú beón geswenced, v.l.) ná máre noli fatigari, Gr. D. 88, 32. Ne bið heó ná swincende on feforádlum non febribus laboratura est, 29, 23. Add