ymb-lǽdan
Entry preview:
To lead about Hé ymblǽdde hine circumduxit eum (Deut. 32, 10), Cant. M. ad fil. 10
wyrgan
To worry ⬩ strangle ⬩ throttle
Entry preview:
To worry (as an animal does), strangle, throttle Wyrgeþ vel smoraþ st[r]angulat, Wrt. Voc. ii. 121, 32
be-sirwan
To ensnare ⬩ entrap ⬩ circumvent
Entry preview:
To ensnare, entrap, circumvent Hé ofslóg and besirede his getreówne ðegn devotum militem sub studio fraudis extinxit, Past. 393, 8. Hiene Artabatus besirede and ofslóg per Artabatum circumventus occiditur, Ors. 2, 5 ; S. 84, 24. Besierede, 4, 5 ; S.
Linked entry: be-syrewian
be-tyllan
To lure ⬩ decoy
Entry preview:
To lure, decoy Þá gelǽdde hé here in Peohtas, þá gelíccetton hí fleám for him, and hine betyldon (-tilldon, -telldon v. ll. ) on nearo fasten cum exercitum ad uastandam Pictorum prouinciam duxisset, iniroductus est, simulantibus fugam hostibus, in angustias
Linked entry: be-tilldon
be-tyrnan
Entry preview:
to turn round On ánre wendinge, ðá hwíle te he the firmament ǽne betyrnð, gǽð forð feówor and twéntig tída. Hex. 8, 13. Embhwerfte betyrndum orbis valutas, Hy. S. 96, 5. to bend the knee, prostrate one's self Betyrne þám sylfan fótum voluat si ipsius
be-wǽgan
to deceive
Entry preview:
to deceive Bewǽg[de] fefellisset, An. Ox. 3660. Biwǽgan fallere, Ps. Srt. ii. p. 230, 39. Add:
be-willan
Entry preview:
To boil away Dó on wylisc ealu, bewyl oþ þrid-dan dæl, Lch. ii. 120, 15. Genim betonican, wyl in wætere, bewyll þriddan dǽl, iii. 43, 22. Wylle oþ sié twǽde bewylled þæs wóses, ii. 38, 11. Wylle on cetele oþ ꝥ se wǽ. a sié twǽde on bewylled, 332, 17:
Linked entry: willan
be-rendan
Entry preview:
To strip of peel or husk;— Gárleác gebrǽd and berend, Lch. ii. 50, 22. Nim feowertig lybcorna, berend wel and gegníd, 336, 2 : iii. 18, 29. Berende, 272, 6. Sundcorn wel berended, iii. 18, 13
bréman
To rage
Entry preview:
To rage; Hine broemende eum fervere, Mt. p. 7, 5
dengan
Entry preview:
To ding, beat, strike Ǽlcum gemete ne sceal árung beón þǽre gyltendan geogoðe, ac swíðor man sceal heora sídan mid gierdon gelómlíce dencgan ( sed potius eorum latera virgis assidue tundenda sunt ), Nap. 17
Linked entry: dencgan
dífan
Entry preview:
To plunge (trans.), immerse, [v. dýfan in Dict. for citations.]
dirnan
Entry preview:
To conceal, hide Dyrnþ occultat, abscondit, Wrt. Voc. ii. 138, 48. with acc. of thing Gif hé hit dierneð (dirneð, dyrned, v. ll. ), and weorðeð ymb long yppe, Ll. Th. i. 116, 6. Wá mé ꝥ þú swá lange þé sylfe dyrndest, Hml. S. 33, 308. Gif hé hit dierne
ed-gildan
Entry preview:
To requite, remunerate Hé edgylt remunerat, i. reditat, Scint. 162, 11
Linked entry: gildan
fnǽran
To snort
Entry preview:
To snort Fearras fnǽrdon (printed fnæsdon, but see Grn. Wlkr. i. 321, 10), Lch. iii. 32, 12
fore-cýþan
foretell ⬩ predict
Entry preview:
To make known beforehand, foretell, predict Hé gewunað ꝥ hé forecýþeþ on þám swefnum manige sóðe wísan solet multa vera praedicere, Gr. D. 339, 21
for-gryndan
destroy
Entry preview:
To send to the bottom, destroy Hit eall se gífra flód forswealh and forgrinde, Angl. xi. 2, 40
for-gyrdan
To girdle ⬩ enclose
Entry preview:
To girdle, enclose Hé Bretenlond mid díce forgyrde from sǽ oþ sǽ, Chr. 189; P. 9, note 4
Linked entry: gyrdan
for-hǽlde
injure
Entry preview:
To make unsound(?), injure Forhǽlde offensa, Wrt. Voc. ii. 65, 53. Substitute:
for-néþan
Entry preview:
To risk one's life Him leófre wæs þæt hié hié seolfe fornéðdon þonne hié þá iermþo leng þrowedon, Ors. 5, 3; S. 222, 1
for-treddan
Entry preview:
To tread down, destroy by treading Swá swá rípe yrð hí fortreddon and fornámon and hí ealle foryrmdon quasi maturam segetem obuia quaeque metunt, calcant, transeunt, Bd. 1, 12; Sch. 32, 22