Hwiccas
Entry preview:
Férde ðá in Hwicca mægþe ðǽr wæs ðá Ósríc cyning divertit ad provinciam Huicciorum cut tunc rex Osric præfuit, Bd. 4, 23; S. 594, 22. Wilfrid is Hwicna biscop provinciæ Huicciorum Vilfrid episcopus, 5, 23; S. 646, 22.
ge-brengan
To bring ⬩ lead ⬩ produce ⬩ bear ⬩ ferre ⬩ dūcĕre ⬩ prodūcĕre
Entry preview:
To bring, lead, produce, bear; ferre, dūcĕre, prodūcĕre He wénþ ðæt ðone mon ǽr mǽge gebrengan on fǽrwyrde that he thinks may bring the man earlier to a terrible fate, Past. 62; Swt. 457, 11; Hat. MS: Salm. Kmbl. MS. A. 176; Sal. 87: 296; Sal. 147.
Linked entries: ge-bringan ge-broht
swǽfan
Entry preview:
Ger. sweibón volvere, ferri, and later English swayne in :-- He (the whale that swallowed Jonah ) swengeȝ and swaynes to þe se boþem, Allit. Pm. 99, 253.
ildu
Entry preview:
Eldo cnues (l. caries, and cf. caries, putredo lignorum vel ferri sindor vel vetustas, 129, 10), 19, 35
CNAPA
a boy ⬩ young man ⬩ KNAVE ⬩ puer ⬩ juvenis ⬩ adolescens ⬩ a servant ⬩ servus
Entry preview:
Abraham férde mid twám cnapum to fyrlenum lande Abraham ducens secum duos juvenes abiit in locum Gen. 22, 3, 5. Syle cnapan [cnafan C.] ðínum da puero tuo Ps. Spl. 85, 15.
mere
the sea ⬩ a mere ⬩ lake ⬩ an artificial pool ⬩ cistern
Entry preview:
Ðæt wé fundon sumne swíðe micelne mere in ðæm wǽre fersc wæter, Nar. 11, 26. On mære in stagnum, Blickl. Gl. Be norþan hodes mære ... ðonon up on ðone mære, Cod. Dip. Kmbl. iii. 10, 19-26.
fǽringa
unexpectedly ⬩ of a sudden ⬩ all at once ⬩ soon ⬩ at once ⬩ early ⬩ by chance ⬩ forte
Entry preview:
Hit fǽringa fýre byrneð, Ph. 531. by chance; forte Man slǽtte ǽnne fearr fǽringa (fér-, v. l.) þǽrúte, Hml. S. 12, 72. Gif heora hwylc fǽringa (forte) tóðint, R. Ben. 46, 16. Fǽrunga, R. Ben. I. 16, 13: 54, 6: 87, 3.
fleótan
To FLOAT ⬩ swim ⬩ fluctuāre ⬩ nătāre ⬩ nāvĭgāre
Entry preview:
Fleótendra ferþ nó ðǽr fela bringeþ cúþra cwidegiedda the spirit of seafarers brings there not many known songs, Exon. 77a; Th. 289, 26; Wand. 54.
Linked entry: a-fleótan
grin
Entry preview:
Iudas férde and mid gryne hyne sylfne ahéng Iudas wente awey and goyinge awey he hangide hym with a grane, Wyc; laqueo se suspendit, Mt. Bos. 27, 5: Homl. Th. ii. 30, 22. Mid ðý ilcan grine in laqueo isto, Ps. Th. 9, 14.
gebringan
To bring ⬩ lead ⬩ adduce ⬩ produce ⬩ bear ⬩ ferre ⬩ dūcĕre ⬩ addūcĕre ⬩ prodūcĕre ⬩ offerre
Entry preview:
To bring, lead, adduce, produce, bear; ferre, dūcĕre, addūcĕre, prodūcĕre, offerre He mæg ðone láðan gást fleónde gebringan he may bring the evil spirit to flight, Salm.
sige-fæst
Entry preview:
And hé sigefæst swá eft hám férde sicque victor in patriam reversus, Bd. 2, 9 ; S. 512, 5 : Exon. Th. 460, 26 ; Hö. 23. Þurh cynincges wísdóm folc wyrð gesǽlig, gesundful and sigefæst, L. I. P. 2 ; Th. ii. 306, 5.
eardung
Entry preview:
Nú se áwyrgda gást tó þon férde in ꝥ hús ꝥ hé manna eardunge of þám húse ádrife si hanc domum spiritus malignus invasit, et ab ea hominum inhabitationem repulit, Gr.
flocc
a company ⬩ a troop ⬩ band ⬩ legion ⬩ a band ⬩ a flock ⬩ herd
Entry preview:
Hé mid þám óðrum flocce férde mid wíge. Jos. 8, 10. Swá fela manna (6666) wǽron on þám eórode . . . On þám flocce wǽron þá fyrmestan menn . . . Hml.
ge-hwider
Entry preview:
Hé férde geond fela burga gehwider, Hml. S. 39, 102. Þǽre burge ceasterware þe ǽr gehwider tódrifene wǽron cives urbis illius qui quolibet dispersi essent Gr.
ge-scrífan
Entry preview:
Gewát hé féran, swá him Scyppend wera gescrifen hæfde, 788. ' of the orders of secular or ecclesiastical law Symble se man þám óðrum byrigean gesette, and þám riht áwyrce þe tó hiom Cantwara déman gescrífen, Ll.
ǽg-hwǽr
in every place, ⬩ to every place, in every direction ⬩ in every case ⬩ in every respect
Entry preview:
[In Met. 10. 58 substitute :-- the likes of them are everywhere.] to every place, in every direction Se wind mæg féran ǽghwǽr, Rä. 41, 69.
on-weg
Away, off.
Entry preview:
Féran onweg, Exon. Th. 373, 4; Seel. 103. Onweg (áweg) fleon, Ors. 4, 2; Bos. 79, 15: Bd. 4, 22; S. 591, 11. Onweg gewítan, Blickl. Homl. 117, 1. Onweg hweorfan, Beo. Th. 534; B. 264.
þúf
A tuft ⬩ the crest of a helmet ⬩ a kind of standard, made with tufts of feathers
Entry preview:
.), Angli vero Tuuf (v. ll. thuuf, thuf, Txts. 137, 1), ante eum ferri solebat (the A.-S. version has only Him mon symle ðær tácen beforan bær), Bd. 2, 16. Ðá wæs þúf hafen, segen for sweótum, Elen. Kmbl. 246; El. 123.
weorþness
Entry preview:
boetest wyrðnise qui humanam naturam supra prime originis reparas dignitatem, Rtl. 35, 13. dignity, honourable office Hæfde se cyning efenhlétan ðære cynelícan wurþnysse ( regiae dignitatis ), Bd. 3, 14 ; S. 539, 30. dignity, state, imposing show Hé férde
be-witian
to watch ⬩ observe
Entry preview:
Th. 367, 4. þæt hé (the star) þǽre sunnan síð bewitige, hé sceal beforan féran, Met. 4, 16. Ealle gesceafta mótan heora gewunan bewitigan bútan me ánum all creatures may direct their customs except me only, Bt. 7, 3; F. 20, 24 : Gú. 170