Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

sígan

(v.)
Grammar
sígan, p. sáh, pl. sigon ; pp. sigen.
Entry preview:

M. 47, 35.] to ooze, run as matter, v. seón Gif ðæt brægen út síge if the brain protrude, Lchdm. ii. 22, 19. Lǽt sígan út on sum fæt let it drain out into a vessel, iii. 48, 6. to strain, filter, act as a filter, cf. (?)

Linked entries: sígend sígere

ge-wríþan

Entry preview:

Tó gehwylcum bryce, hundes brægen áléd on wulle and ꝥ tóbrocene tó gewriþen, 370, 19. of non-material objects, to connect Of þissum fíf vocales wyrcað preóstas heóm ánne circul.

Linked entry: ge-wriþen