Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

lǽce-wyrht

(n.)
Grammar
lǽce-wyrht, e; f.
Entry preview:

Cuth, c. 2), Hml. Th. ii. 134, 33

Beorg-ford

(n.)
Grammar
Beorg-ford, Beorh-ford, es; m. [beorg a hill, ford a ford; collis ad vadum]

BURFORD in Oxfordshire

Entry preview:

BURFORD in Oxfordshire Hér Cúþréd, Wæst-Seaxna cining, gefeaht ðý xxii geára his ríces, æt Beorgforda [MS.

cwide-gied

(n.)
Grammar
cwide-gied, cwide-giedd, es; n. [gid, gied a song, lay]

A song, ballad carmen

Entry preview:

A song, ballad ; carmen Fela cúþra cwidegiedda many [of] known songs, Exon. 77a. Th. 289, 28; Wand. 55

Ægles burg

(n.)
Grammar
Ægles burg, Ægeles burg, [burh]; g. burge; f; Ægles byrig, e ; f.

AYLESBURY, in Buckinghamshire

Entry preview:

AYLESBURY, in Buckinghamshire Cúþwulf genom Ægeles burg Cuth-wulf took Aylesbury, Chr. 571; Erl. 18, 13. Genam Ægles burh id. Th. 32, 29, col. 2. Genam Ægles byrig id. Th. 33, 27, col. l.

Linked entry: Ægeles birg

ge-wéd

(n.)
Grammar
ge-wéd, es; n.

A ragingmadnessfŭror insānusrăbies

Entry preview:

A raging, madness; fŭror insānus, răbies Wælhreówes [Nerónes] gewéd wæs fulwíde cúþ the madness of the cruel [Nero] was full widely known, Bt. Met. Fox 9, 9; Met. 9, 5.

Linked entry: -wéd

holian

(v.)
Entry preview:

Cuth. c. xviii), Hml. Th. ii. 144, 3

bisceop-ríce

Entry preview:

Cúþ þám biscope þe seó hálige stów on his bisceopríce is in notitiam episcopi ad cujus diocessim pertinet locus, R. Ben. 119, 9. Gedǽlen hí þæt feoh geond þá biscoprícea, C. D. B. iii. 75, 22. Biscopríca parrochias, diocesis, An. Ox. 2033. Add

ráwan

(v.)
Grammar
ráwan, (?) to cut in strips (?) (v. rǽw.) Cf. Geráwende infindens, Wrt. Voc. ii. 91, 24. Geráwende slítende and ceorfende infindens, 47, 22. Gerǽwen hrægel
Entry preview:

segmentata vestis, i. 40, 10

ful-wíde

(adv.)
Grammar
ful-wíde, adv.

Full widelyall aroundround aboutcircumcirca

Entry preview:

Wælhreówes [Nerónes] gewéd wæs fulwíde cúþ the madness of the cruel [Nero] was full widely known, Bt. Met. Fox 9, 10; Met. 9, 5

wamm-wyrcende

(adj.)
Entry preview:

working iniquity Ðæt weorþeþ þeódum tó þreá, ðám ðe þonc Gode, womwyrcende, ne cúþun ðæs ðe hé on ðone hálgan beám ahougen wæs. Exon. Th. 67, 23 ; Cri. 1093

for-cúþlic

(adj.)
Grammar
for-cúþlic, adj.

infamousignominiousignobledespicabledisgracefulworthlesspoorbad

Entry preview:

Similar entries v. for-cúþ (3 b) On þám horse þe hé mihte findan forcúþlocost on þám mynstre, Gr. D. 34, 10

Linked entry: cúþ-lic

seax

Entry preview:

Cuth. c. 34), Hml. Th. ii. 150, 23. v. ǽder-, græf-, mete-, wíngeard-, writ-seax

híred-leóf

(adj.)
Grammar
híred-leóf, (?); adj.

friendlyfamiliar

Entry preview:

Dear to a family, friendly, familiar Gif of óþrum mynstre cúþum and híredlofum (-leófum?) bróþor ǽnig gecýdd byþ forþfaren si ex alio monasterio noto ac familiari frater quis nuntiatus fuerit defunctus, Angl. xiii. 445, 1146

Linked entry: híred-lof

mǽtan

Entry preview:

Hé nán þincg þǽre byrig ne cúþe gecnáwan . . . and hé wundrigende þóhte swilce hine on niht mǽtte . . . Hé cwæð: 'God gebletsige mé, hwæþer hit furþon sóð sý oððe hwæðer mé on swefne mǽte eall ꝥ ic hér geseó fǽrlices wundres, Hml. S. 23, 512-523.

ge-streónan

(v.)
Grammar
ge-streónan, p. de; pp. ed

To gaingetobtainacquirelucrāriacquīrĕre

Entry preview:

Ðǽr is cúþre líf ðonne we on eorþan mǽgen ǽfre gestreónan there is a life more glorious than we may ever obtain on earth, Cd. 226; Th. 302, 11; Sat. 597.

Linked entry: streónan

freá-drihten

(n.)
Grammar
freá-drihten, freah-drihten; gen. -drihtnes; m.

A lordmasterthe Lorddŏmĭnus

Entry preview:

A lord, master, the Lord; dŏmĭnus Wæs his freádrihtnes folc-cúþ nama Agamemnon his lord's celebrated name was Agamemnon, Bt. Met. Fox 26, 17; Met. 36, 9. Abraham, ðín freádrihten Abraham, thy lord, Cd. 130; Th. 165, 9; Gen. 2729.

Linked entry: freah-drihten

ge-wéman

(v.)
Grammar
ge-wéman, p. de; pp. ed [ge-, wéman to persuade, entice]

To turninclineseduceinclīnāresedūcĕre

Entry preview:

To turn, incline, seduce; inclīnāre, sedūcĕre Hí næfdon ðone láreów ðe cúþe hí to sóþfæstnysse wege gewéman they had not the teacher who could incline them to the way of truth, Homl. Th. ii. 400, 30: i. 498, 18.

Linked entry: wéman

ge-hwǽr

(adv.)
Grammar
ge-hwǽr, -hwár; adv.

On every sideeverywhereundiqueubique

Entry preview:

His gebyrd and goodnys sind gehwǽr cúþe his birth and goodness are known everywhere, Homl. Th. i. 2, 16. Nemnaþ men ðæne mónaþ gehwǽr Iulius men name that month everywhere July, Chr. 975; Erl. 124, 33; Edg 25 : Elen.

hoh-full

Entry preview:

Cuth. c. 28), Hml. Th. ii. 152, 10. Nelle þú leng beón hohful be þínre déhter. Hml.

sceáwung

Entry preview:

Add Ne cúþe hé þá deógolnysse þǽre godcundan sceáwunge, Gr. D. 136, 12. On þysre sceáwunge ( in hac speculatione) wundorlic þing æfterfyligde, 171, 7. Þurh þá gástlican sceáwunge, 154, 3.