Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

óþ-lǽdan

(v.)
Entry preview:

to lead away, carry off Hé Israhélas ealle óþlǽdde eduxit Israel, Ps. Th. 135, 11. Álýs mé and óþlǽd láðum wætrum eripe me et libera me de aquis, 143, 12. Ic þence ðis feóh tó lufianne, næs tó óþlǽdanne . . . hé nǽfre nabbe landes ðæt hé hit óþlǽde.

ge-lǽdan

(v.)
Grammar
ge-lǽdan, -lédan; part. -lǽdende; he -lǽdeþ, -lǽdt, -lǽt, pl. -lǽdaþ; p. ic, he -lǽdde, ðú -lǽddest, pl. -lǽddon; impert. -lǽd, pl. -lǽdaþ; subj. pres. -lǽðe, pl. -lǽden; pp. -lǽded, -lǽdd, -lǽd

To leadconductbearbringderivebring outbring forthproducebring updūcĕrededūcĕreăgĕreindūcĕredeferreperferrederīvāreedūcĕreprodūcĕreedŭcāre

Entry preview:

To lead, conduct, bear, bring, derive, bring out, bring forth, produce, bring up; dūcĕre, dedūcĕre, ăgĕre, indūcĕre, deferre, perferre, derīvāre, edūcĕre, prodūcĕre, edŭcāre He wile folc gelǽdan in dreáma dreám he will lead the people into joy of joys

Linked entries: ge-lǽt ge-lédan

ge-lǽfan

(v.)

to believe

Entry preview:

to believe

ymb-lǽdan

(v.)
Grammar
ymb-lǽdan, p. de
Entry preview:

To lead about Hé ymblǽdde hine circumduxit eum (Deut. 32, 10), Cant. M. ad fil. 10

á-lǽdan

Entry preview:

Add: to lead off, carry off Ic of álǽde abduco, Ælfc. Gr. Z. 275, 10. of captivity Cirus cyning hí ásende eft ongeán tó ludéa lande, þanon þe hí álǽdde wǽron, Ælfc. T. Grn. 8, 37. of removal from difficulty, danger Loth God álǽdde þanon, 4, 18:

á-lǽnan

(v.)
Grammar
á-lǽnan, p. de (not ede).
Entry preview:

Add: to lend, grant the temporary use of Be ðám Engliscum gewritum ðe ic ðé álǽnde, Hml. A. 1, 4. Hé wæs úre munuc, wé willað hine habban for þan þe wé hine álǽndon ǽr, Hml. S. 31, 1447. Ðone ylcan ( St. Martin ) þe hí ǽr álǽndon tó ðám biscopdóme of

á-lǽtan

Entry preview:

Add: of intentional movement Hé unwærlíce nyðer álét ( submittens ) on ꝥ wæter ꝥ fæt, Gr. D. 114, 28. Hí hine on ánre wilian áléton ofer ðone weall, Hml. Th. i. 388, 9. Hwí wolde þín hláford þé álǽtan tó mé ( let thee come to me ), Hml. S. 36, 65. of

be-lǽfan

(v.)
Entry preview:

Substitute: trans, to leave, be survived by Hé bearn ne belǽfð, Hml. Th. ii. 146, 20. to leave unconsumed, un-done, to spare Hé ne belǽfde náne láte cuce non dimiserunt ullas reliquias, Jos. 10, 28. Nán hǽðengyld se hagol ne belǽfde, Hml. S. 4, 427:

for-lǽdan

destructionbetray

Entry preview:

to lead so as to injure or destroy, bring to harm, destruction, &c., betray: Þér hé wæs ǽrost geswenced mid grimmum gefeohte and micelne dǽl his heres forlǽdde (ubi acerba primum pugna fatigatus, deinde . . . non paruum numerum . . . disperdidit,

for-lǽdan

(v.)
Grammar
for-lǽdan, (?)

to bring forth

Entry preview:

to bring forth Gelíc þám hlaforde þe forlǽt (forþlǽt? cf. forðbringð (forðbereð, R.), Mt. 13, 52) of his goldhorde ealde þing and níwe similis est homini qui profert de thesauro suo noua et uetera, Ælfc. T. Grn. 19, 29

for-lǽtan

to letpermitallowsufferto sufferto letgrantto leaveto leaveto leaveconsumingto leave aloneleave undoneabstain fromneglectto leave outomitto spareleave toto leavequitto abandonforsakedesertabandonto leaveto leaveto leavedieto defendto abandonto leaveto abandonto leaveto leave ofgive upto abandonabandonto let goto restrainto releaserestoreto give uprelinquishto remitforgiveto loseto put awaydismisslay asideto send

Entry preview:

Substitute: to let, permit, allow, suffer. absolute Forlǽt nú þus sine modo (Mt. 3, 15), Wrt. Voc. ii. 71, 67. with acc., to suffer an object to be or act Forlǽt hé eów, Mt. 21, 3. Forlét (-leort, L.) hé hine dimisit eum, Mt. 3, 15. Swá hwá swá unþeáwas

ge-lǽfan

(v.)
Grammar
ge-lǽfan, to leave.
Entry preview:

Add: to leave Somnias ðá ðe hiá gelǽfdon ðá screádunga colligite quae superauerunt fragmentorum, Jn. L. 6, 12. Ginómun ðæt gilǽfed (ofer gelǽfed, L.) wæs ł ꝥ tó láfe wæs of ðǽm screádungum sustulerunt quod superauerat de fragmentis, Mk. R. 8, 8. to be

ge-lǽtan

Entry preview:

Add: to leave, allow to have, grant Ic eaforan þínum spédum wille stépan and him sóðe tó módes wǽre míne gelǽtan, (gelæstan? v. 1542), Gen. 2366. For gebétendnysse tó fyrstan synt gelǽtene (nobis) propter emendationem (malorum hujus uite dies) ad inducias

mis-lǽdan

Entry preview:

Dysig bið se wegférenda man sé ðe nimð þone sméðan weg þe hine mislǽt, and forlǽt ðone sticolan þe hine gebrinctí tó ðǽre byrig, Hml. Th. i. 164, 8. Add

ofer-lǽdan

Entry preview:

for 'to oppress' substitute: to cover, draw over; obducere (v. Hml. Th. i. 504, 31 under ofer-hón). to carry across, translate, v. ofer-lád Gewrit oferlǽded Scriptura translata, Mt. p. 2, 13

on-lǽtan

Entry preview:

Add:

á-lǽtan

Entry preview:

Add: <b>III a.</b> to let go what should be kept Sé þe þeóf geféhð, and hé hine alǽte, Ll. Th. i. 124, 17. Add Lífes dagas tó fyrstum sind tó álǽtenne, R. Ben. I. 5, 6. <b>IVa.</b> to deliver up, return :-- Þá reáf þe þá yldran

of-lǽtan

(v.)
Grammar
of-lǽtan, . I.

to give up, relinquishto give up the ghostto let off, cause (blood) to flowto let off, forgive, dismiss

Entry preview:

to give up, relinquish Gif ðú ǽr ðonne hé worold oflǽtest If you die before him Beo. Th. 2371; B. 1183. Ðá se ellorgást oflét lífdagas and ðás lǽnan gesceaft, 3248; B. 1622. Líf oflǽtan, Cd. Th. 65, 28; Gen. 1073. to let off, cause (blood) to flow Ðæt

ofer-lǽdan

(v.)

to oppressopprimooppressoroppressio

Entry preview:

to oppress Ðá wæs se munt mid mycelum brógan eall oferlǽded; and unhiérlíc storm of ðæm munte ástág, Blickl. Homl. 203, 7

Linked entry: ofer-lád

on-lǽtan

(v.)

to release, relaxto let a thing go on, to continue

Entry preview:

to release, relax Ðonne forstes bend Fæder onlǽteþ, Beo. Th. 3223; B. 1609. Ðonne him sigera weard his gewealdleðer wille onlǽtan, Met. 11, 28, 75. to let a thing go on, to continue Tó anlǽtenne continuanda, Wrt. Voc. ii. 135, 19. Fæstan twegen dagas

Linked entry: an-lǽtan