súþan-westan
Entry preview:
From the south-west Súþanwestan ab affrico, Wrt. Voc. ii. 98, 35: 4, 15: a fafonio, 99, 50
be-westan
Entry preview:
To the west of Bewestan Achaie is Dalmatia . . . ; besúþan Istria is se Wendelsǽ, and bewestan þá beorgas þe man hǽt Alpis . . . bewestan him Frofentsǽ, Ors. I. I; S. 22, 13, 15, 30.
westmest
This might be a link to, a part of or a variant of another entry.
a-wecþ
awakes ⬩ raises up
Entry preview:
awakes, raises up, Jn. Bos. 5, 21;
freoðo-webbe
a peace-weaver ⬩ woman
Entry preview:
a peace-weaver, woman
láð-wende
evil ⬩ hostile ⬩ malignant
Entry preview:
Evilly disposed, evil, hostile, malignant Wæs láðwendo ongan wið Sarran winnan Hagar was evilly disposed and began to strive with Sarah, Cd. 102; Th. 135, 7; Gen. 2239. Gyf mon méte ðæt hé gǽt geseó ðonne mæg hé wénan ðæs láðwendan feóndes him on neáwyste
líf-welle
Entry preview:
From a living spring Lífwelle wæter [wæter cwicwelle, Rush.] aquam vivam, Jn. Skt. Lind. 4, 10
ge-wesan
to be together ⬩ converse ⬩ discuss
Entry preview:
to be together, converse, discuss Ic flítan gefrægn módgleáwe men gewesan ymbe hyra wísdóm I have learnt that wise men had disputes and discussions about their wisdom, Salm. Kmbl. 363; Sal. 181. Grein writes 'gewésan; p. -weós,' and compares
ge-wésan
To soak
Entry preview:
To soak Mid ecede gewésed soaked with vinegar, Herb. 116, 3; Lchdm. i. 228, 24. Gewésan inficere, miscere, fucare, Hpt. Gl. 524
ge-wéstan
to lay waste ⬩ desolare
Entry preview:
to lay waste; desolare Gewoested biþ desolabitur, Mt. Kmbl. Lind. 12, 25
hál-wende
Entry preview:
III.</b> add Hálwendestum dǽdbóte. Chrd. 106, 31
un-wemme
spotless ⬩ without blemish ⬩ without defect ⬩ uninjured ⬩ uninjured ⬩ inviolate ⬩ undefiled ⬩ pure ⬩ immaculate ⬩ perfect ⬩ pure ⬩ immaculate
Entry preview:
of concrete objects, spotless, without blemish, without defect, uninjured Lamb unwemme agnus absque macula, Ex. 12, 5: Lev. 9, 2, 3. Se æþela wong ǽghwæs onsund wið ýðfare gehealden stód hreóra wǽga unwemme ille locus, cum diluvium mersisset fluctibus
westan-weard
Entry preview:
Westward Mín þrym is from eástewearde middangearde óþ ðæt westanweardne majestas mea peruenit ab occidente usque in orientem, Nar. 25, 25
wudu-weaxe
Wood waxen ⬩ wood wex
Entry preview:
Wood waxen, wood wex ( Similar entries v. E. D. S. Pub. Plant Names); genista tinctoria Wuduweaxe, Lchdm, ii. 66, 11. Weoduweaxe, iii. 30, 13. Wuduweaxan gódne dǽl, ii. 324, 21 : iii. 28, 28. Nime wuduweaxan nioþoweard, wealwyrt nioþowearde, ii. 118,
be-welde
Entry preview:
to roll about
cyle-wearte
Similar entry: cile-wearte
cláþ-weóce
Entry preview:
A small piece of cloth used as a wick Of bedrýpedum cláþe, of gedrýpydre cláþweócan linteolo ebrio (madido ), Germ. 391, 18
ge-wenge
Entry preview:
Þonne þú geslegen sié on án gewenge, wænd ꝥ óðer tó, R. Ben. 28, 1. Add
ge-wesan
Entry preview:
Add: cf. ymb; I. 3 d; ge-wesness
ge-wésan
Entry preview:
Add: to steep, soak: — Genim þás ylcan wyrte, and gecnúwa hý mid smeruwe, and gewæsc (-wés, v. l. ) mid ecede, Lch. i. 104, 2: 204, 19. Genim þás wyrte and rosan wós on wíne gewésed, 214, l. Mid ecede gewésede, 200, 9. to dye Flýs deáge gewésan uellera