Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

un-bindan

Entry preview:

Add: I. to free from a bond (lit. or fig. ) Frameallum bende unrihtwísnesse þú unbinst ( absolvis ) mægen þín, Angl. xi. 116, 5, Hé hí mid bendum fæste hét gewríðan . . . hé hét hí eft ealle unbindan, Hml.

út-fær

Entry preview:

, Angl. vii. 40, 389

á-þráwan

to twisttwinecurlto twistgive a different direction to a moving body

Entry preview:

Gyldne styþa hié úton wreþedon and áþráwene ðár ingemong stódon, Angl. iv. 143, 100. Þá áþráwenan goldþrǽdas torta aureafila, Wit. Voc. ii. 127, 19. Áþráwenum þrǽcíum contortis, 21, 18. Áþráwenum tortis (crinibus ), An.

up-lendisc

(adj.)
Grammar
up-lendisc, adj.

Uplandishcountry (as opposed to town)ruralrustic

Entry preview:

Wé witon ðæt ðás þing þincaþ clericum and uplendiscum preóstum genóh mænigfealde, Anglia viii. 321, 25

Linked entry: uppe-land

síþe

(n.)
Grammar
síþe, (from sigþe), es ; m.
Entry preview:

Hé sceal habban . . . síþe, Anglia ix. 263, 5

sife

(n.)
Grammar
sife, es ; n.
Entry preview:

Man sceal habban . . . syfa . . . hérsyfe, Anglia ix. 264, 13

Linked entries: sibaed sibi syfe

un-gefrǽgelíc

(adj.)
Grammar
un-gefrǽgelíc, adj.

Unheard ofunusualextraordinary

Entry preview:

Anglia i. 332) lyblác, Nar. 34, 3. Ða deór habbaþ eahta fét, and wælkyrian eágan, and twá heáfda...; ðæt syndon ungefrǽgelícu (-fregelicu, MS. T.) deór, 34, 8

slincan

(v.)
Grammar
slincan, p. slanc, pl. sluncon.

to crawl to slink away repere, reptare

Entry preview:

Hé gescóp eall wyrmcynn and creópende and fleógende and swymmende and slincgende Anglia viii. 310, 17. fig. to slink away Se earma flýhþ uncræftiga slǽp slincan on hinder Dóm. L. 240

tó-stencedness

(n.)
Grammar
tó-stencedness, e; f.

dispersiondissipationdestruction

Entry preview:

Cometa, ðonne hé ætýwþ, ðonne tácnaþ hé hungor oððe cwealm oððe tóstencednysse ðæs eardes, Anglia viii. 321, 22

Linked entries: stencedness tó-stencan

ge-beót

Entry preview:

Mid manna blódum þe ic þurh gebeót and þurh hát-heortnesse ágeát with men's blood that I shed through hot words and hot temper, Angl. xi. 113, 36. Ádwǽsc nú ðás gebeót and ðás wópas tóbrec, Shrn. 68, 9

un-heáh

(adj.)
Grammar
un-heáh, adj.

Not highlow

Entry preview:

Not high, low Unhéh (printed unhela, but see Anglia viii. 450) þrepel eculeus, Wrt. Voc. i. 21, 18. Unhére sceós talares, i. 26, 23.

Linked entry: un-hége

weorod-ness

(n.)
Grammar
weorod-ness, e; f.
Entry preview:

Werednesse dulcedinem, Anglia xiii. 369, 48, Him ne lícaþ on his gecorenum náne lustfullunga oððte werodnyssa ðyssere worulde, Homl. Th. ii. 212, 3

for-gǽgan

to go beyondexceedtransgressto pass byomit to doneglectto pass away

Entry preview:

Ꝥ nán forgǽge quod nemo pretermittat, Angl. xiii. 440, 1065. Ná hé beboda þá lǽstan forgǽge (pretereat), 441, 1090. Náne þá tó dónne synd gódu forgǽgean nulla quae facienda sunt bona preterire, Scint. 68, 5.

infangeneþeóf

(n.)
Entry preview:

In 369, 13 the word occurs in an Anglo-Saxon charter. See also Cod. Dipl. Kmbl. iv. 227, 9, where is the form 'mid infangenum þeófe.'

neádunga (-inga)

(adv.)
Grammar
neádunga (-inga), adv.

Forciblynot willinglyunder compulsionof necessity

Entry preview:

Sió leáse gesǽlþ tíhþ on lást neádinga ( inevitably ) ða ðe hiere tó geþeódaþ from ðǽm sóðum gesǽlþum; seó wiðerweardnes full oft ealle ða ðe hiere underþeódde bióþ, neádinga getíhþ tó ðám sóðum gesǽlþum, swá swá mid angle fisc gefangen biþ, Bt. 20; Fox

Seaxe

(n.)
Grammar
Seaxe, Seaxan; pl.
Entry preview:

The Saxons, in connection with England Cómon hí of þrím folcum ðám strangestan Germanie, ðæt [is] of Seaxum and of Angle and of Geátum . . .

níwness

(n.)
Grammar
níwness, e; f.

Newnessnovelty

Entry preview:

Ðæs mónan níwnys, Anglia viii. 310, 38. Ðá wæs se déma mid ða neównysse ( novitate ) swá monigra heofonlícra wundra swýðe gedréfed, Bd. 1, 7; S. 478. 44. Míne níwnysse juventutem meam, Ps. Lamb. 42, 4

Sunnan-ǽfen

(n.)
Grammar
Sunnan-ǽfen, es; m.
Entry preview:

The evening before Sunday On Sunnan-ǽfen dominica uespera, Anglia xiii. 396, 447. Gif esne ofer dryhtnes hǽse wyrce an Sunnan-ǽfen efter hire setlgange óð Mónan-ǽfenes setlgang, L. Wih. 9; Th. i. 38, 19.

Wódnes-dæg

(n.)
Grammar
Wódnes-dæg, es; m.

Wednesday

Entry preview:

Wednesday Wódnesdæges nama wæs of Mercurio, Anglia viii. 321, 16. On Wódnesdæg, Mt. Kmbl. Rubric 3, I. 13 and often;Homl. Skt. i. 12, I : R. Ben. 155, 16: Wulfst. 180, 25. On ðone óðerne Wódnesdæg ofer Pentecosten, Mt. Kmbl. Rubric 5, 17. . iiii.

Linked entry: Wóden

Wæwærðlíce

(adv.)
Grammar
Wæwærðlíce, adv.

Well, successfully (?)

Entry preview:

Of ðissum syx tídum wihst se quadrans swýðe wæwerðlíce, and forð stæpð wel orglíce swylce hwylc cyng of his giftbúre stæppe geglenged, Anglia viii. 298, 34.

Linked entry: wæwærð-líc