gealpettan
to devour, eat greedily
Entry preview:
to devour, eat greedily [? v. N. E. D. galp to gape; D. D. gaup to gape, devour] Þá ðe hér swíðost galpettað and on unrihttídum on oferfyllo bióð forgriwene, þá bióð þǽr on mǽstum hungre forþrycced those that here eat most greedily and are steeped in
á-sceafan
Entry preview:
to shave off Ádelf niþeweardne sláhðorn, áscaf þá ýtemestan rinde, Lch. ii. 92, 30. Sceafoþan of felle áscafen mid pumice, 100, 14. Áscæfen obrasum, Wrt. Voc. ii. 64, 77. [O. H. Ger. arscaban eradere.]
eáþ-médan
Entry preview:
Dele eád-médan in Dict., and add: to humble Swá hwá swá eádmédaþ hine quicumque humiliaverit se, Mt. R. 18, 4. Þá ðeóde þe mid ús árisæn hé wolde eádmédigan, Hml. A. 126, 316
egeleásness
Entry preview:
Confidence, presumption Þá þíne welan þe þú ( the devil) on fruman begeáte æt þæs ǽrestan mannes egeleásnesse (from his not having the fear of God before his eyes ) and unhýrsumnesse, Bl. H. 85, 31
ge-lumpenlic
Entry preview:
occasional, accidental Þá óðre bróðru tó cirican gewitene wéron fore sumum gelumpenlicum intingan, Angl. x. 143, 82. opportune, suitable Hé in gelumpenlicum stówum biscopas hálgede, Angl. x. 141, 17. From a twelfth-century MS
ge-namne
Entry preview:
Having the same name Ic seah rǽpingas (the two buckets of a draw-well) on ræced fergan under hróf sales hearde twégen: þá wǽron genamne, nearwe bendum gefeterade fæste tógædere, Rá. 53, 3. Substitute:
god-fyrht
Entry preview:
Ioachim wæs godfyrht man, Hml. A. 118, 42. Þá synna yrnað æfter þǽre earman sáwle and hire tó cweðað ... 'Wé wéndon þæt þú wǽre godfyrht, ac þú hæfdest deófles geþanc, Wlfst. 240, 27. Add
mynet-slege
Entry preview:
Striking of coin, minting, coining Wæs þæs feós ofergewrit ðæs ylcan mynetsleges þe man ꝥ feoh on slóh sóna þæs forman geáres þá Decius féng tó ríce, Hml. S. 23, 475. v. frum*-*mynetslege
Linked entry: slege
ofer-cídan
Entry preview:
Hé sylf cídde (ofercídde, v. l.) and þreáde (vehementer increpavit) þæs muneces dysignysse, and þá swá gecíded (ofercíded, v. l. ) hé wæs eft gecyrred tó his mynstre, Gr. D. 111, 16: 132, 23. Add
swefecere
Entry preview:
A sleeper Þá gedwyldmen man hǽt on Grécisc Nictates ( = Nyctages), and wé on úre geþeóde slúmeras hí magon oððe swefeceras nemnan, and eác hí man mæg sláperas hátan, Chrd. 26, 2. See next word
wel-gelícod
Entry preview:
Add: well-pleasing, much liked Ic nát for hwí eów sindon þá ǽrran gewin swá welgelícad, Ors. 3, 7 ; S. 120, 2. On welgelícodon folces ðínes in beneplacito populi tui, Ps. Vos. 105, 4
wráþ
Entry preview:
Þá wearð Tiberius Rómánum swá wráð and swá heard swá hé ǽr wæs milde and iéþe inmutata est Tiberii madestia atque ex mansueiissimo principe saevissima bestia exarsit, Ors. 6, 2; S. 254. 30. Add
ágnung
Entry preview:
Add: possession, properly Áhnung possessio , An. Ox. 1321. Ágnungum proprietalibus , 879. declaration of owner-ship, v. ágnian, Wé cwǽdon sé þe týman scolde ꝥ ... Swá wé cwǽdon be þǽre ágnunge ꝥ ylce, Ll. Th. i. 158, 18. <b>II a.</b> proof
blǽstan
to blow ⬩ rush
Entry preview:
to blow [v. N. E. D. blast], Similar entries v. á-blǽst. to move impetuously, rush [or is this a different verb blæstan? cf. O. H. Ger. blesten descendere; ana-blesten, p. -blasta ingruere, inruere : ar-blesten erumpere; ana-blast (-blást?) impetus]
Linked entry: on-blǽstan
flasce
Entry preview:
Flasce, trýwen byt flasco, Wrt. Voc. ii. 149, 33. Flaxe oððe cylle asscopa, i. 17, 32. Hú Bonefatius þám Gotan gefyllde þá flaxan . . . þá sealde hé heom áne trýwene flascan (flaxan, v.l.) wínes fulle (parvum vos ligneum vino plenum). Gr. D. 66, 3-10.
ge-lástfull
Entry preview:
Substitute: Helpful, aiding, assisting, doing service to. Cf. ge-lǽstan; Ðæt ǽlc man wǽre óðrum gelástfull ( alii coadjutor, Lat. vers.) ge æt spore ge æt midráde, Ll. Th. i. 232, 11. Gegaderade Cassander fird. Þá Olimpias þæt geáscade, þæt þæs folces
heáh-sácerd
Entry preview:
Hí lǽddon þæne Hǽlend tó þám heáhsácerde (héhsácerd, L. ad summum sacerdotem) . . . Petrns him fyligde oþ ðæs heáhsácerdes (summi sacerdotis) cafertún. . . . Ðá árás sum heáhsácerd (ðæ hǽhsácerd, L. ) . . . eft hine áxode se heáhsácerd . . . þá cwæð se
á-gifan
Entry preview:
Add: to give back what has been taken, to restore Gif þú wed nime æt bínum nǽhstan, ágif ( reddes ) him his reáf ǽr sunnan setlgange, Ex. 22, 26. Hé háteþ þá eorþan eft ágifan ꝥ heó ǽr onféng, Bl. H. 21, 30. Gode his dǽl ágeofan þe hit þé ǽrsealde,
on-wendan
Entry preview:
Add Hié hié noldon onwendan from hiera woom wegum, Past. 267, 5. Onwendum heora móde fram þǽre þýfþe, Gr. D. 202, 2. <b>IV b.</b> add: to upset a judgement, abrogate, annul a law Þá gesprǽcon hié him betwéonum þæt hié wolden anwendan ealle
æt-hweg
Entry preview:
How Gé magan be þissum ánum (deófles men) gecnáwan, þá hé ðurh deófol swylcne cræft hæfde ongeán swylce Godes þegnas, . . . æthweg hit bið þonne se deófol cymð, Wlfst. 101, I