ge-brégan
To frighten ⬩ terrify ⬩ terrére ⬩ perterrére
Entry preview:
To frighten, terrify; terrére, perterrére Wæs his mód mid ðám beótungum gebréged his mind was frightened by the threats, Bd. 2, 12; S. 513, 14. Ic wæs mid ðysse ongrislícan wæfersýne gebréged I was terrified by this horrible sight, 5, 12; S. 628, 9.
for-scapung
Mishap ⬩ calamity ⬩ destruction
Entry preview:
Mishap, calamity, destruction (?) ꝥ sió hǽte nǽre for hiora synnum, ac sǽdon ꝥ hió wǽre for Fetontis forscapunge, Ors. 1, 7; S. 40, 9. Ungetíma and tibernessa ǽgðer ge on monslihtum ge on hungre ge on scipgebroce ge on mislicre forscapunge diuturnitatem
un-gewiss
Entry preview:
Hé nyste hwæs he geléfan sceolde, þá hine þá swýþost drehton and on ungewisse gebróhton þe his witan beón sceoldon, Hml. S. 23, 398. Rómáne swíþost for þǽm besierede wǽroi þe him þæt land uncúþre wæs þonne hit Somnitum wǽre, and on ungewis on án nirewett
be-gang
a course ⬩ way ⬩ passage ⬩ circuit ⬩ district ⬩ cursus ⬩ via ⬩ tenor ⬩ circuitus ⬩ an undertaking ⬩ a business ⬩ exercise ⬩ service ⬩ religious worship ⬩ negotium ⬩ exercitatio ⬩ cultus
Entry preview:
a course, way, passage, circuit, district; cursus, via, tenor, circuitus Ofer geofenes begang over the course of ocean Beo. Th. 729; B. 362. Holma begang the passage of the deeps Andr. Kmbl. 390; An. 195. Gársecges begang the circuit of ocean 1059; An
munuc-hád
Monk-hood ⬩ the monastic state
Entry preview:
Monk-hood, the monastic state (of women as well as of men) Munuchád and abbudhád syndon on óðre wísan (different from the seven orders previously mentioned), L. Ælfc. C. 18; Th. ii. 348, 31. Ǽgðer ge preósthádes ge munuchádes menn both the secular and
hádian
Entry preview:
To ordain Tó ðan ðet hé hine hádian sceolde in order that he might ordain him, Chr. 1048; Erl. 177, 20. Léton hig hádian tó bisceopum they got themselves ordained bishops, 1053 Erl. 188, 14. Ealdorlícnys ðæt hé bisceopas hádian móste ordinandi episcopos
Linked entry: ge-hádian
lyþre
Entry preview:
and add: of persons Se lýðra man ána ( the vile man alone ), þonne hé forsihð Godes beboda . . . þonne bið hé deófles ðeówa, Hml. Th. i. 172, 17. Mín lýðra látteów ( my rascally guide) forlét mé þus ǽnne, Hml. S. 21, 211. Wé sceolon forseón þone lýðran
a-delfan
To dig ⬩ delve ⬩ fodere ⬩ effodere
Entry preview:
To dig, delve: fodere, effodere Cleopatra hét adelfan hyre byrigenne Cleopatra ordered her burying place to be dug, Ors. 5, 13; Bos. 113, 22. Seáþ adealf lacum effodit. Ps. Spl. 7, 16: Bd. 3, 2; S. 524, 16. óþ ðæt biþ seáþ adolfen donec fodiatur fovea
a-dún
Down ⬩ adown ⬩ downward ⬩ deorsum
Entry preview:
Down, adown, downward; deorsum Adún of ðam wealle down from the wall, Bd. 1, 12; S. 481, 21. Ða óðre ða dura brǽcon adúne the others broke the doors down, Chr. 1083; Th. 352, 19. Adúne asetton (they) put down, deposed, Bd. 4, 6; S. 573, 35. He adúne
a-feohtan
to fight against ⬩ attack ⬩ assail ⬩ impugnare ⬩ expugnare ⬩ to tear or pluck out ⬩ evellere
Entry preview:
to fight against, attack, assail; impugnare, expugnare Bryttas Ongel þeóde afuhton the Britons fought against the English nation, Bd. 5, 23 ; S. 647, 1: 4, 26; S. 602, 25. Hí afuhton me expugnaverunt me, Ps. Th. 108, 2: Ps. Grn. 34, 1. to tear or pluck
ellen-wódnes
Entry preview:
Swindan me dyde ellenwódnes mín tabescĕre me fēcit zēlus meus, Ps. Spl. T. 118, 139; 78, 5. Aidanns hæfde Godes ellenwódnesse and his lufan micle Aidan had much zeal and love for God, Bd. 3, 3; S. 525, 32. He wæs mid wylme mycelre ellenwódnesse onbærned
Linked entry: ellen-gódnes
eorþ-wæstm
Fruit of the earth ⬩ terræ frux
Entry preview:
Fruit of the earth; terræ frux Mycel eorþwæstm frūgum cōpia, Bd. 1, 14; S. 482, 13. Eorþwæstme grówaþ fruits grow, Ps. Th. 103, 12. Wæs seó stów wædla eorþwæstma ĕrat lŏcus frūgis inops, Bd. 4, 28 ; S. 605, 18. On eorþwæstmum genóh þuhte abundance appeared
fóre-gangan
To go before ⬩ precede ⬩ præcēdĕre
Entry preview:
To go before, precede; præcēdĕre Hí wǽron fóregaugende in ðone leg they were going before into the flame, Bd. 3, 19; S. 548, 31. Hine sóþfæstnes fóregangeþ justĭtia ante eum ambŭlābit. Ps. Th. 84, 12. Hwæt ðǽr fóregange oððe hwæt ðǽr æfterfylige we ne
Linked entry: fóre-gán
fóre-sprecen
FORE-SPOKEN ⬩ aforesaid ⬩ fore-mentioned ⬩ præfātus ⬩ prædictus
Entry preview:
FORE-SPOKEN, aforesaid, fore-mentioned; præfātus, prædictus Se fóresprecena here the fore-mentioned army, Chr. 896; Erl. 93, 34. Se fóresprecena Godes man præfātus clērĭcus, Bd. 1, 7; S. 477, 5. He on ðæt fóresprecene mynster gedón and geþeóded wæs he
Linked entries: fóre-specen fór-sprecen
fremsumnes
Kindness ⬩ benefit ⬩ benignity ⬩ liberality ⬩ benignĭtas ⬩ bĕnĕfĭcium
Entry preview:
Kindness, benefit, benignity, liberality; benignĭtas, bĕnĕfĭcium For fremsumnysse pro benignĭtāte, Bd. 1, 27; S. 493, 7: Ps. Spl. C. 84, 13. Ðú geáres hring mid gyfe bletsast, and ðíne fremsumnesse wylt folcum dǽlan bĕnĕ-dīces cŏrōnce anni benignĭtātis
martyr-dóm
Martyrdom
Entry preview:
Martyrdom Mid sige martyrdómes, Homl. Th. i. 374, 24. Hé ( Stephen ) is fyrmest on martyrdóme, ii. 34, 22. His martyrdóme wyrþe ejus martyrio condigna, Bd. 1, 7; S. 479, 7. Hé gearcodon heora mód tó ðam martyrdóme, Homl. Skt. 5, 150. Martyrdóm ( martirium
ofer-hleápan
Entry preview:
to overleap, pass by jumping Ic oferhleápe transitio, Wrt. Voc. i. 60, 40. Saltus lunae, ðæt is, ðæs mónan hlýp, for ðan ðe hé oferhlýpþ ǽnne dæg, Lchdm. iii. 264, 24. Ðæt hors slóg on ðam wege oferhleóp, Bd. 5, 6; S. 619, 17. All eorþlíc þing wæs oferhleápende
on-fengness
Entry preview:
Reception, acceptance Seó onfengnes Cristes geleáfan, Bd. 2, 9; S. 510, 12. Be ðære onfengnysse Cristes geleáfan de percipienda fide Cristi, 2, 13 tit; S. 515, 33. Ymb xl nihta ðæs sǽdes onfengnesse xl dies post semen receptum, L. Ecg. C. 30, note; Th
Linked entries: and-fengnes on-fangenness fengness
ge-stæððignes
Entry preview:
Gravity, consistency, steadiness, maturity; grăvĭtas, constantia, mātūrĭtas Wæs he mycelre gestæððignysse wer multæ grăvĭtātis ac vērĭtātis vir, Bd. 3, 15; S. 541, 21. On lífes gestæððignesse in consistency of life, Past. 13, 1: Swt. 77, 14; Hat. MS.
Linked entry: ge-stæððines
ge-met-fæstnys
Moderation, modesty ⬩ moderatio, moderamen, modestia
Entry preview:
Moderation, modesty; moderatio, moderamen, modestia Mycelre monþwǽrnysse and ǽrfæstnysse and gemetfæstnysse mon summæ mansuetudinis et pietatis ac moderaminis vir. Bd. 3, 3; S. 525, 32: 3, 14; S. 540, 13. Petrus tihte geleáffulle wíf to eádmódnesse and