Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

yfel-wyrcende

(adj.)
Grammar
yfel-wyrcende, adj. (ptcpl. )
Entry preview:

Skt. i. 1, 48. of things, noxious, hurtful, mischievous Ðerh wyrto yfelwyrcendo per herbas malificas, Rtl. 103, 1

blówan

Entry preview:

Blówendum frondente, 151, 10. of vegetation Þa wyrte man nimeð þonne heó bléþ (bléwð,v.l.) swiðust, Lch. i. 160, 14. ꝥ Þeáh Maius wynsumlíce blówe, Angl. viii. 311, 1. Treówa hé déð blówan and eft áseárian, Wlfst. 196, 1.

ǽniht

Entry preview:

Wyrca ǽnight facere quicquam, 5, 30: 9, 33: Lk. L. 20, 40. as adjective Næfdes ðú mæht wið mec ǽneht ullam Jn. L. 19, 11. as adverb Ne forstondes ǽniht wífigæ non expedit nubere, Mt. L. 19, 10: Mk. L. 5, 26: Jn. L. 6, 63

bearo

Entry preview:

Be þysse wyrte ys sǽd ꝥ heó of dracan blóde ácenned beón sceolde on ufeweardum muntum on þiccon bearwum, Lch. i. 322, 25. Ðú ádydes ðá bearwas, Past. 355, 5: Nar. 12, 18: 26, 24. Add

weód

(n.)
Grammar
weód, es; n. f. (?)

A useless or injurious plant,a weed

Entry preview:

Mótan ealle weóda nú wyrtum áspringan Lchdm. iii. 36, 26. Swá hwá swá wille sáwan westmbǽre land, átió ǽrest of ealle ða weód ðe hé gesió, ðæt ðám æcerum derigen Bt. 23; Fox 78, 23 : Met. 12, 4, 28

strengðu

(n.)
Grammar
strengðu, (o); indecl. : strengð, e; f.
Entry preview:

Hæfþ ðeós wyrt ealle heora strengða, 244, 1. of that which is hard to bear, strength, violence, severity, force Ðí laes seó strengð ðære wyrte ða góman bærne, Lchdm. i. 316, 20. Wið áttres strenðe (strengðe, MS.

hearde

firmlytightly

Entry preview:

Wyrd bið wended hearde . . . and hwæðre him mæg wíssefa wyrda gehwylce gemetigian, Sal. 435.

BÚGAN

(v.)
Grammar
BÚGAN, part. búgende; ic búge, ðu búgest, býhst, býgst, he búgeþ, býhþ, býgþ; p. ic, he beág, beáh, ðú buge, pl. bugon; imp. búg, búh; pp. bogen; v. intrans.

To BOW or bow down oneself, bend, swerve, give way, submit, yield, turn, turn away, fleese flectere vel inclinare, curvare, declinare, desistere, cedere, vertere, divertere, fugere

Entry preview:

Ne eom ic wyrðe ðæt ic his sceóna þwanga búgende uncnytte, Mk. Bos. l, 7; I knelinge am not worthi for to undo the thwong of his schoon, Wyc.

Linked entries: beág beáh

forod

(adj.)
Grammar
forod, forad, fored, forud; adj. part. [v. nacod naked]

Brokenfracturedviolatedfractusviolātus

Entry preview:

Ðá wearþ hire mid ánum wyrpe án ribb forod then with one throw one of its ribs was broken, Ors. 4, 6; Bos. 84, 41. Gif se earm biþ forod if the arm be broken, L. Alf. pol. 54; Th. i. 94, 24, note 57.

mageþe

(n.)
Grammar
mageþe, an; f.

maythechamomileox-eye

Entry preview:

Ðás wyrte ðe man camemelon, and óðrum naman mageþe nemneþ, Herb. 24; Lchdm. i. 120, 14. Wildre magþan wyrttruman ( matricaria chamomilla ) L. M. 2, 22; Lchdm. ii. 206, 15. Magoðe, L. M. 5, 64; Lchdm. ii. 140, 7.

Linked entries: mægeþe mægþa

mersc

(n.)
Grammar
mersc, es; m.

A marsh

Entry preview:

Sumra wyrta eard biþ on merscum alias herbas ferunt paludes, Bt. 34, 10; Fox 148, 23. On feldum and on mǽdum and on sealtum merscum, Cod. Dip. Kmbl. iii. 350, 8. Mersc Romney Marsh, Chr. 796; Erl. 58, 11

Linked entry: merisc

un-gerím

(adj.)
Grammar
un-gerím, adj.

Countlessnumberlessinnumerableincalculableimmense

Entry preview:

Se deófol ... wyrcð uugeríma wundra, Homl. Th. i. 4, 16. Ungeríme húðe numerosas praedas, Hpt. Gl. 522, 20

freót

Entry preview:

Gif þeów mon wyrce on Sunnandæg bútan his hláfordes hǽse, þolie his freótes, Ll. Th. i. 104, 6.

wealwian

(v.)
Grammar
wealwian, p.ode

To fade, witherwallow = to fade away

Entry preview:

To fade, wither (Halliwell gives wallow = to fade away, as a Somerset word) Hæfð se Ælmihtiga ðæt gewrixle geset, ðe nú wunian sceal, wyrta grówan, leáf grénian, ðæt on hærfest eft hrést and wealuwaþ (cf. fealwaþ, Bt. 21; Fox 74, 23), Met. 11, 58.

weg-bráde

(n.)
Grammar
weg-bráde, -brǽde, an ; f.

Way-bread

Entry preview:

Ðú wegbráde, wyrta módor, Lchdm. iii. 32, 5. Wegbrǽdan seáw, i. 80, 12. Wegbrǽdan sǽd, 82, 6. Of ðære rúwan wegbrǽdan, ii. 106, 13. Genim ða rúwan wegbrǽdan nioþowearde, 292, 10. Ða sméþan weg*-*brǽdan, 350, 7

dem

(n.)
Grammar
dem, demm,es ; m.

mischief, harm, injury, loss, misfortunedamnum, mălum, noxa, injūria, detrīmentum, calămĭtas

Entry preview:

Hit oft gebýraþ ðæt seó leáse wyrd ne mæg ðam men dón nǽnne dem it often happens that deceitful fortune can do no injury to a man, Bt. 20; Fox 70, 23.

Linked entry: demm

DOCCE

(n.)
Grammar
DOCCE, an; f.
Entry preview:

DOCK, sorrel; lăpăthum = λάπαθoν, rumex Ðeós wyrt ðe man lăpăthum, and óðrum naman docce nemneþ, biþ cenned on sandigum stówum, and on ealdum myxenum this herb which is called lăpăthum, and by another name dock, is produced in sandy places, and on old

stefn

(n.)
Grammar
stefn, stemn, es; m.
Entry preview:

. :--- Se ðornðære gítsunga ne wyrð forsearod on ðæem helme gif se wyrttruma ne biþ færcorfen oððe forbærned æt ðæm stemne si radix culpae non exuritur, nunquam per ramos avaritiae spina siccatur, Past. 45, 3; Swt. 341, 11. <b>I b.

be-hátan

Entry preview:

Gelǽste man eall þæt man beháte on Godes ést tó dónne, Wlfst. 172, 13. to threaten Se abbot dyde heom yfele, and beheót heom wyrs, Chr. 1083 ; P. 214, 21. Hé heom behét ǽlcne hete, Hml. S. 23, 230.

cwic

(adj.)
Entry preview:

Ðeós wyrt is swylce heó symle cwicu (cwice, cuca, v. ll. ) sý, Lch. i. 270, 19. Hé wunade on þám wundum cucu, Hml. S. 2, 306. Hié wéndon ꝥ heora hláford wǽre on heora feónda gewealde oððe cuca oððe deád, Ors. 3, 9; S. 134, 29.