Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

á-hwergen

(adv.)
Grammar
á-hwergen, -hwærne, -wyrn, ó-wern; adv.
Entry preview:

Ne hýrde ic guman áwyrn ǽnigne ǽr ǽfre bringan sélran láre, Men. 101. Nǽnige swaþe his ówwern ætýwdon nullum ejus uspiam vestigium apparuerit, Bd. 4, 23; Sch. 473, 9. v. ná-hwærn, ǽg-wern, and á-hwærn in Dict

ge-æhtan

(v.)
Grammar
ge-æhtan, -æhtian; p. te, ode; pp. ed, od [æht valuation, estimation]

To valueprizeæstĭmāre

Entry preview:

To value, prize; æstĭmāre Wæs gifu Hróþgáres oft geæhted the gift of Hrothgar was often prized, Beo. Th. 3774; B. 1885. Gebéte swá hit mon geæhtie let him make amends as it may be valued, L. Alf. 26; Th. i. 50, 26, MS. H

seócness

(n.)
Grammar
seócness, e; f.
Entry preview:

Sickness, illness, disease Ðæt God wolde sendan ærest hungor and ádla on manna ceáp, ǽr ðæt fýr cóme on heó, and heó mid mislícre seócnesse æt mannum genyman. Wulfst. 209, 30. v. deóful-, fylle-, lifer-, mód-, mónaþ-, ofer-, wæter-seócness

úte

Grammar
úte, <b>. II</b> 4c.
Entry preview:

Þá þe ǽr úte óþra ðeóda anwalda girndon, him þá gód þúhte þǽr hié mehten hié selfe æt hám wið ðeówdðm bewerian domesticis malis circumventi externis inhiare desistunt, abjiciuntque spem dominationis imminente periculo servitutis, Ors. 3, l; S. 98, 2

drenc-horn

(n.)
Grammar
drenc-horn, es; m.

A drinking-hornpotōrium cornu

Entry preview:

A drinking-horn; potōrium cornu Ic geann into ðære stówe ðone drenc-horn ðe is ǽr [MS. ér] æt ðam híréde gebohte I give to that place the drinking-horn which I formerly bought from the brotherhood, Cod. Dipl. 722; Kmbl. iii. 361, 31

óþ-swerian

(v.)
Entry preview:

Gif hlóþ ðis gedó and eft óþswerian (æt-, MS. B. ) wille, L. Alf. pol. 31; Th. i. 80, 16;. Gif mon tó ðam men feoh getéme ðe his ǽr óþswaren (ætsworen, MS. B. ) hæfde, and æft óþswerian wille, ðþswerige (æt-, MS. B. ) be ðam wíte . . .

on-erian

(v.)

to plough up

Entry preview:

to plough up Wé ma lufiaþ ðone æcer ðe ǽr wæs mid þornum áswógen and æfter ðæm ðe ða þornas beóþ áheáwene and se æker biþ onered bringþ gódne wæsðm plus terram diligimus, quae post spinas exarata fructus uberes producit, Past. 52, 9; Swt. 411, 18

æsc-berend

(n.)
Grammar
æsc-berend, es; m. [æsc a spear, berende bearing, part, from beran to bear]

A spear or lance-bearera soldierhastifer

Entry preview:

A spear or lance-bearer, a soldier; hastifer Eorre æscberend the fierce spear-bearer, Andr. Kmbl. 93; An. 47: 2153; An. 1078. Ealde æscberend the old spear-bearer, 3072; Au. 1539

æsc-þrote

(n.)
Grammar
æsc-þrote, an; f: -þrotu, e; f. [æsc ash, þrote a throat]

ASH-THROATvervainverbenacaverbena officinalis

Entry preview:

ASH-THROAT, vervain; verbenaca, verbena officinalis, Prior, p. 242: vocabularies give the Lat. feiula the fennel-giant, but verbenaca vervain seems more probable from the following quotations, — Herba uermenaca [ = verbenaca. Herb. 4, = verbenaca: Lat

Linked entries: asc-þrotu berbéna

Ælfréd

(n.)
Grammar
Ælfréd, es; m. [ælf an elf; réd = rǽd counsel, wise in counsel: v. Ælfred]

AlfredAlfrédusAlfred the Great

Entry preview:

We have undoubted evidence of the date of Alfred's Anglo-Saxon translation of Gregory's Pastoral Care, for the king thus speaks of archbishop Plegmund, — Ic hie geliornode æt Plegmunde mínum ærcebiscepe I learnt it from Plegmund my archbishop, Introduction

scír-gesceatt

(n.)
Grammar
scír-gesceatt, es; n.
Entry preview:

The properly of a see Æðelríc bisceop grét freóndlíce Æðelmǽr: and ic cýðe ðæt mé is wana æt ðam scýrgesceatte ðus micelys ðe míne foregengan hæfdon . . . Ðises ys ealles wana .xxxiii. hída of ðám hídun ðe óðre bisceopas ǽr hæfdon intó hyra scýre.

Linked entry: ge-sceatt

hergung

Grammar
hergung, hergiung, herung
Entry preview:

hearmum þe ǽr þám gedón wǽre ǽr ꝥ frið geset wǽre, man eall onweig lǽte, Ll.

werian

(v.)
Grammar
werian, p. ode
Entry preview:

To remain, continue, live Ic cýðe eów, ðæt ic wylle ðæt Giso bisceop weryge on his lande æt Chyw ælswó hys foregenga ætforen him ǽr dyde sciatis me uelle quod Giso episcopus possideat terram suam apud Chyw sicut fecerunt praedecessores sui, Cod.

wealg

(adj.)
Entry preview:

Tie meaning &#39;insipid, nauseous&#39; is borne out by what follows áspiwen For ðǽm ǽlc wæter bið ðý unwerodre tó drincanne, æfter ðǽm ðe hit wearm bið, gif hit eft ácólað, ðonne hit ǽr wǽre, ǽr hit mon ongunne wleccan. The &#39;?

síþ

(prep.; adv.; con.)
Entry preview:

Ǽr oððe síþ, ǽfre ever, at any time, 56, 1 ; Cri. 894 : 65, 12 ; Cri. 1053 : 471, 28 ; Rä. 61, 8. Míne gyltas ðe ic síþ oððe ǽr ǽfre gefremode, L. de Cf. 11 ; Th. ii. 264, 24 : Elen. Kmbl. 1947 ; Elen. 975. Sýþ oððe ǽr, Menol. Fox 398 ; Men. 200.

ǽtrian

(v.)
Grammar
ǽtrian, ǽttrian; p. ede; pp. ed; v. trans, [ǽtor = átor poison]

To poisonenvenomvenenare

Entry preview:

To poison, envenom; venenare For ǽtredum gescotum from poisoned arrows, Ors. 3, 9; Bos. 68, 38; MS. C

Linked entries: ætran ǽttrian átrian

ersc-hen

(n.)
Grammar
ersc-hen, ærsc-hen, -hæn, -henn, e; f.

A quail cŏturnix, perdix

Entry preview:

A quail; cŏturnix, perdix Erschen cŏturnix, Wrt. Voc. 77, 36. Hi bǽdon and com erschen pétiērunt et vēnit cŏturnix, Ps. Spl. M. C. 104, 38. Erschæn cŏturnix. Wrt. Voc. 63, 22. Drihten gesende swá micel fugolcyn on hira wícstówe swilce erschenna, ðæt

Linked entries: aersc-hen edisc-hen

wleccan

(v.)
Grammar
wleccan, pp. wleced, wlecced, wleht

To make lukewarm

Entry preview:

Ǽlc wæter bið ðý unwerodre tó drincanne, æfter ðæm ðe hit wearm bið, gif hit eft ácólaþ, ðonne hit ǽr wǽre, ǽr hit mon ó ongunne wleccan, Past. 58; Swt. 447, 21

on-wreón

Entry preview:

Add Hé onwreáh þá eorðan þe ǽr wæs oferþeaht, Ps. Th. 28, 7. Onwríg eágan míne, Ps.

cancer

Grammar
cancer, (-or).
Entry preview:

.,' and add Hine æt se cancor, and his weleras wǽron áwlǽtte mid ealle, and eác his nosu fornumen mid áttre, Hml. S. 6, 284. Hym of þám andwlytan nyðer áfeóll se cancer þe hyne ǽr swýðe ámyrred hæfde, Hml. A. 183, 70.