ge-tǽsan
Entry preview:
. - to touch, affect the mind Ðæt áhrérede mód, ðonne hit ongiet ðæt him mon birgð mid ðǽre gesceádlican andsuare, hit bið getǽsed on ðæt ingeðonc commotae mentes, dum et parci sibi sentiunt, et tamen responsorum rations in intimis tanguntur.
gyrian
to prepare ⬩ preparare ⬩ to clothe ⬩ vestire ⬩ amicire
Entry preview:
to prepare; preparare Gyrigende dúna præparans montes, Ps. Spl. 64, 7.
Linked entry: gerian
ge-ǽðelian
To render celebrated ⬩ renowned ⬩ excellent ⬩ to ennoble ⬩ improve ⬩ nobĭlĭtāre
Entry preview:
Ðú eart geæðelod geond ealle world thou art renowned throughout all the world, 7, 26; Hy. Grn. ii. 287, 26
ge-corónian
To crown
Entry preview:
To crown Ðú us gecorónadest coronasti nos, Ps. Th. 5, 13
Linked entry: -corónian
un-gesoden
Unsodden
Entry preview:
Unsodden Nim ðú ða ylcan wyrte ungesodene, Lchdm. i. 92, 29
Linked entry: ge-seóþan
wiþerling
An adversary
Entry preview:
An adversary Ðú forbriccest wiþerlingas (adversarios), Cant. Moys. Ex. 15, 7
cýþan
Entry preview:
Add: to become known Ðú cýþdest innotuisti, Ps. Rdr. 143, 3
óm-cynn
Corrupt humour
Entry preview:
Corrupt humour Ðú meaht clǽnsian ðæt ómcyn, Lchdm. ii. 82, 18
nytan
Entry preview:
Ic wiste ðæt ðú út áfaren wǽre, ac ic nyste hú feor, Bt. 5, 1; Fox 8, 33. Ðæt ðæt ic ǽr sǽde ðæt ic nyste (Cott. MS. nesse) ... Ðú sǽdest ðæt ðú nystest (Cott. MS. nesse), 34, 12; Fox 154, 12-13. Ðú nysstest (Cott. MS. nesse) . . . ic nyste (Cott.
ǽ-swícung
An offence ⬩ scandalum
Entry preview:
An offence; scandalum Ðú settest ǽswícunge ponebas scandalum, Ps. Spl. 49, 21
Linked entry: á-swicung
þeorf-symbel
Entry preview:
The feast of unleavened bread Ðú ytst þeorf-symbel, Ex. 23, 14
bén-lic
Entry preview:
That may be entreated Boenlic uæs ðú deprecabilis esto, Rtl. 172, 39
ge-girwung
Entry preview:
Direction Gegiringe míne ðú ásmeádest directionem meam inuestigasti, Ps. Rdr. 138, 3
Linked entry: girwung
á-scyndan
Entry preview:
Ðú þe áscyndest (tollis) synna middangeardes, Ps. Rdr. p. 302, 12. Add
æl-tǽwlíce
Entry preview:
Ðone mon ðú meaht gelácnian æltǽwlíce, Lch. ii. 348, 16, 22. Add
wandian
Entry preview:
Ðonne ðú behát behǽtst, ne wanda ðú ðæt ðú hit ne gelǽste cum votum voveris, non tardabis reddere, Deut. 23, 21. Ne wanda ðú, ðæt ðú ðínum frýnd ne helpe, 15, 10. (β) by the dat. infin. :-- Hí ne wandiaþ tó licgenne on stuntnysse, Homl.
grǽg
Entry preview:
S. 7, 135. v. æsc-grǽg, deorce-grǽg ( perhaps deorce should be taken as an independent adverb), dun-grǽg, flint-grǽg, fold-grǽg, ísen-grǽg, ísern-grǽg. Add
folc-toga
A popular leader ⬩ commander or leader of the people ⬩ pŏpŭli dux ⬩ princeps
Entry preview:
A popular leader, commander or leader of the people; pŏpŭli dux, princeps Frome folctogan pious leaders, Andr. Kmbl. 15; An. 8. Ferdon folctogan the nation's chieftains came, Beo. Tb. 1682; B. 839.
ge-wirþe
Entry preview:
., and add Hé gesealde twégra æcera gewirde landes concessit duo iugera ruris, C. D. vi. 207, 16. Heó on hire múð sende þreóra corna gewyrde, Hml. S. 23 b, 716
on-bídan
Entry preview:
Add Þǽr his Pompeius on ánre dúne onbád, Ors. 5, 12; S. 240, 23. with clause Hé gesæt be þám swere anbídende hwæt him gelimpan scolde, Bl. H. 239, 22