un-rím
Innumerable ⬩ incalculable ⬩ not to be numbered ⬩ an immense, incalculable good
Entry preview:
Wǽron on ðyssum felda unríme gesomminge erant in hoc campo innumera conventicula, S. 629, 24. Monige sindon geond middangeard, unrímu cynn, Exon.
forþ-genge
Entry preview:
Th. i. 560, 22. going on continuously, in full operation, flourishing, v. forþ, 3 a Ðínre módor forligr and fela unlybban syndon forðgenge adhuc fornicationes matris tui et veneficia multa vigent (2 Kings 9, 22), Hml. S. 18, 333
hefig-líce
sluggishly ⬩ dully ⬩ vehemently ⬩ deeply ⬩ intensely
Entry preview:
Fela spræc se Hǽlend and hefiglíce be rícum; ac hé hí eft gefréfrode, Hml. Th. ii. 328, 2. vehemently, deeply, intensely On langre lengtenádle hefiglice swenced (graviter vexatus). Bd. 3, 12; Sch. 243, 8.
mǽrsian
Entry preview:
Add Hé worhte fela wundra . . . se Hǽlend hine mérsode (mǽrsode, v. l. ) swá, Hml. S. 27, 205. Mǽrsi[an] extollamus, An. Ox. 56, 332. <b>B.</b> intrans.
ofer-brǽdan
to overspread, overshadow, act as a covering over ⬩ to overspread, put a covering over
Entry preview:
Sticmǽlum mid wuda oferwexen, sticmǽlum mid grénum felda oferbrǽded, Homl. Th. i. 508, 24. Mid ðy feó oferbrǽded and beþeaht, Blickl. Homl. 199, 3. Bewrigen and oferbrǽded mid baswe godwebbe, 207, 16.
Linked entries: of-brǽded fore-brǽdan
hreám
Entry preview:
Heó ongan swá fela stefnum and hreámum ( tot vocibus clamoribusque ) hlýdan, swá fela swá heó mid áwyrgedum gástum wæs geþreád, Gr.
ge-sǽlig
Entry preview:
Se gesǽliga hlísa fēlix rūmor, Bd. 4, 23; S. 594, 41: Exon. 61 a; Th. 222, 17; Ph. 350. Ðæt gesǽlige weorud the blessed company, 26 a; Th. 76, 33; Cri. 1249.
Domuc
Dunwich, on the sea coast of Suffolk, the seat of the first East Anglian bishopric, which was subsequently fixed at Norwich ⬩ loci nomen in agri Suffolciensi ora maritĭma
Entry preview:
Felix se bisceop, se com of Burgundana ríces dǽlum, onféng biscopsetl on Dommocceastre, and mid ðý he seofontyne winter on bisceoplícum gerece fóre wæs, ðǽr he on sibbe his líf ge-endode Felix episcŏpus, qui de Burgundiōrum partĭbus venit, accēpit sedem
Linked entry: Dommoc-ceaster
máðum
A precious or valuable thing ⬩ a treasure ⬩ jewel ⬩ ornament
Entry preview:
Wine Scyldinga fættan golde fela leánode, manegum máðmum, 4212; B. 2103
Linked entry: máðm
un-deóp
Not deep ⬩ shallow
Entry preview:
Nis ðæt rǽdlíc ðing, gif swá hlútor wæter hlúd and undióp tóflóweþ æfter feldum óð hit tó fenne werð, Past. 65; Swt. 469, 6.
rúmness
breadth ⬩ breadth, amplitude, abundance
Entry preview:
breadth, a broad space Ða rúmnisse Jericho feldes latitudinem campi Jericho, Deut. 34, 3. breadth, amplitude, abundance Wæs swá mycel rúmnes on him ðæs hálgan geleáfan and swá mycele hé tó ðære Godes lufan hæfde there was in him so great abundance of
FLOTA
a ship ⬩ vessel ⬩ fleet ⬩ nāvis ⬩ classis ⬩ a sailor ⬩ pirate ⬩ nauta ⬩ pīrāta
Entry preview:
Ða flotan, wícinga fela the pirates, vikings many, Byrht. Th. 133, 25; By. 72
un-gewunelíc
unusual ⬩ unwonted ⬩ unfrequented ⬩ uninhabitable
Entry preview:
Fela fægera þinga ðe ðam folce ungecnáwe[n] wæs and ungewunelíc, Ap. Th. 17, 14. Hwílum gebyrede swíþe ungewunelíc and ungecyndelíc yfel, ðæt ða bearn sieredon ymbe ðone fæder, Bt. 31, 1; Fox 112, 12.
Linked entry: un-gewynelíc
wáþ
wandering ⬩ roving ⬩ hunting
Entry preview:
Ic (a storm) beámas fylle . . . wrecan on wáþe wide sended I fell trees . . . sent driving a-wandering far (cf. Aldhelm's Ego rura peragro), Exon. Th. 381, 14; Rä. 2, 11. Hý síð tugon, wíde wáðe, lyftlácende, 100, 29; Gú. 116.
orf
Cattle, live stock
Entry preview:
Hí námon eall ðet orf ðe hí mihton tó cuman, ðæt wæs fela þúsend, Chr. 1064; Erl. 196, 5. Drífaþ hider eówre orf adducite pecora vestra, Gen. 47, 16
bed-reda
Entry preview:
Fela bedredan hé gehǽlde, Hml. Th. ii. 476, 10. Bedrydan, Hml. S. 24, 91. Beddrydan, 16, 140. Add
rúm
roomy, spacious, ample, extensive ⬩ roomy, open, unencumbered. ⬩ long, extended ⬩ ample, great, liberal ⬩ unrestricted, clear, free from conditions ⬩ lax ⬩ ample, far-reaching ⬩ liberal. ⬩ great, noble, august
Entry preview:
On sumne sméðne feld and rúmne (amplam) Bd. 5, 6; S. 618, 40. Ðis rúme land the earth, Cd. Th. 7, 31; Gen. 114. Ða rúman patula, Wrt. Voc. ii. 94, 61.
tún
Entry preview:
LXXXII túna him eódon on hand oppida octoginta duo in deditionem cessere Romanis, 4, 6; S. 174, 22. v. fel-, Lunden-, mylen-, siru-tún
ÁDL
A disease ⬩ pain ⬩ a languishing sickness ⬩ consumption ⬩ morbus ⬩ languor
Entry preview:
Ðé to heortan hearde grípeþ ádl unlíðe fell disease gripes thee hard at heart, Cd. 43; Th. 57, 32; Gen. 937. Ðé untrymnes ádle gongum býsgade infirmity has afflicted thee through attacks of disease, Exon. 47b; Th. 163, 8; Gú. 990.
freórig
freezing ⬩ chilled ⬩ frigid ⬩ frozen ⬩ frīgens ⬩ frīgŏre rīgens ⬩ frīgĭdus ⬩ gĕlĭdus ⬩ chilled with fear or sorrow ⬩ trembling ⬩ sad ⬩ trĕmens ⬩ tristis
Entry preview:
Kmbl. 2520; An. 1261. chilled with fear or sorrow, trembling, sad; trĕmens, tristis He gefeóll freórig to foldan he fell trembling to the ground, Judth. 12; Thw. 25, 27; Jud. 281.