Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

ge-wlǽtan

(v.)
Grammar
ge-wlǽtan, p. -wlǽtte; pp. -wlǽted, -wlǽt

To defiledebasefœdare

Entry preview:

To defile, debase; fœdare Gif ðú swá gewlǽtne mon métst if thou shouldest meet a man so debased, Bt. 37, 4; Fox 192, 12

un-geblýged

(adj.)
Grammar
un-geblýged, adj.

Undismayed

Entry preview:

Undismayed Him fǽringa ádl in gewód; hé on elne swá þeáh ungeblýged bád beorhtra geháta blíþe in burgum, Exon. Th. 158, 23; Gú. 913

un-oferswíðedlíc

(adj.)
Grammar
un-oferswíðedlíc, adj.

Unconquerable

Entry preview:

Unconquerable Sume men wǽron unoferswíþedlíce, swá ðæt hí nán ne mihte mid nánum wíte oferswíþan quidam suppliciis inexpugnabiles, Bt. 39, 11; Fox 230, 1

wóhlíce

(adv.)
Entry preview:

Menn beóð geworhte wólíce him betwýnan, swá ꝥ se fæder winð wið his ágenne sunu, and bróðor wið óþerne, Hml. S. 13, 295. Add

heáh-nama

(n.)
Grammar
heáh-nama, an;

A great, exalted name

Entry preview:

A great, exalted name Swá is gehálgod ðín heáh-nama thus is thy great name hallowed, Hy. 7, 18; Hy. Grn. ii. 287, 18

on-hagian

(v.)
Entry preview:

Add: absolute Beód mé þæt þæt þú wylle, ic hyt ongynne, gyf mé onhagað impera quaevis dura, quae tamen in mea potestate sint, per quae me quo desidero perventurum esse non dubitem, Solil. H. 46, 5. Dó gehwá georne on Godes ést, be þám þe hine fyrmest

á-dwǽscan

to extinguish fire, lightto put an end to, put dawn, suppress a practice, doctrine, &;c.to put down, suppress, destroy a person

Entry preview:

Add: to extinguish fire, light (lit. or fig.) Ðæt wæter and seó eorþe eallunga ne ádwǽsceþ ðæt fýr, Bt. 33, 4; F. 130, 14. Ðǽm gelícost ðe mon drýpe ǽnne eles dropan on án micel fýr, and þence hit mid ðǽm ádwǽscan; ðonne is wén, swá micle swíðor swá

þicce

(adv.)
Grammar
þicce, adv.
Entry preview:

marking closeness in the texture or composition of a whole, closely Þicce gewefen hrægel pavidensis, Wrt. Voc. i. 40, 11. marking closeness of separate objects, thickly, densely, closely Ðá flugon ða légetu swylce fýrene strǽlas tó ðæm þicce ðæt...,

for-druwian

(v.)
Grammar
for-druwian, p. ode; pp. od

To dry upwitherarescĕre

Entry preview:

To dry up, wither; arescĕre He byþ aworpen út swá twíg, and fordruwaþ mittētur fŏras sīcut palmes, et arescet, Jn. Bos. 15, 6

eard-stapa

(n.)
Grammar
eard-stapa, an; m.

A land-stepper, wanderer terras peragrans, peregrīnātor

Entry preview:

A land-stepper, wanderer; terras peragrans, peregrīnātor Swá cwæþ eard-stapa so said a wanderer, Exon. 76 b; Th. 286, 25; Wand. 6

Arabisc

(adj.)
Grammar
Arabisc, adj.
Entry preview:

Arabian Arabisc man hic et haec Arabs, Ælfc. Gr. Z. 65, 12. Hie Fenix, swá hátte án fugel on Arabiscre ðeóde, 70, 12

bell-tácn

(n.)
Grammar
bell-tácn, bell-tácen, es; n.
Entry preview:

A signal given by a bell Sóna swá hý ꝥ belltácen gehýrað þǽre nigoðan tíde, ꝥ is seó nóntíd, Hml. A. 140, 65

dwǽsian

(v.)
Grammar
dwǽsian, p. ode
Entry preview:

To become foolish, stupid Ðá ðe wódlíce drincað and heora gewitt ámyrrað, swá ꝥ hí dwǽsiað for heora druncennyssum, Hml. A. 6, 146

fild-burne

(n.)
Grammar
fild-burne, (-a?), an; f. (m.?)
Entry preview:

A stream in a plain(?) Of ðǽm aldan felde . . .; swá ondlang bróces on ðone gemǽrhagan; ofer fild*-*burnan, C. D. iii. 393, 27

Linked entry: fild

heáh-clif

Entry preview:

Add: — Swá bið eác gelíce be þám heáclifum þonne hí hlifiað feor úp ofer þá óðre eorðan, Wlfst. 262, 10. Cf. heáh-torr

un-cúþness

(n.)
Grammar
un-cúþness, e; f.
Entry preview:

Strangeness, novelty Ne mihte se cniht ádreógan þá neównesse and uncúþnesse swá mycelre gesihðe tantae visionis novitatem non ferens, Gr. D. 278, 15

un-scyttan

(v.)
Entry preview:

to un shoot, push back a bolt Hé gelæhte þá dura, and ne mihte þá scyttelsas unscyttan swá hraðe, Hml. S. 31, 863

Linked entry: scyttan

un-wríþan

Entry preview:

Swá þæt nánra þinga hí (the ropes) mihton beón undón and unwriðene (tólýsede, v.l.) ut dissolvi non potuissent, Gr. D. 164, 16. Add

wæter-frogga

(n.)
Grammar
wæter-frogga, an; m.
Entry preview:

A water-frog Wæterfrocgan (ranę in aqua) hwílon hí man gesihð of wætere, and swá þeáh sécað tó fúllicum mórseohtrum, Chrd. 96, 27

Linked entry: frogga

mearc-hlinc

(n.)
Grammar
mearc-hlinc, es; m.
Entry preview:

A boundary hlinc (q. v. ) Eást tó mearchlince; and swá eást be ðæs bisceopes mearce, . . . be Byrhtswýðe mearce, C. D. vi. 33, 32