un-cýðig
Ignorant ⬩ unacquainted
Entry preview:
Ðá wundrade heó ymb ðæs weres snyttro, hú hé swá geleáfful on swá lytlum fæce ond swá uncýðig ǽfre wurde gleáwnysse þurhgoten she wondered at the man's wisdom, how in so little space and (previously) so ignorant he should ever become so full of belief
ár-full
Entry preview:
Utan beón árfulle fæder and méder, Wlfst. 119, 3. shewing kindness, mercy, favour God is swíðe árfull and mildheort Deus pius est, Gr. D. 335, 15. Ic iów wæs árful geworden and milde, Wlfst. 222, 4. Þearfendum mannum árfulle, 257, 3.
on-gemang
Entry preview:
Hí beóð ongemang mægenu tó tellanne sunt inter uirtutes conputanda, Chrd. 110, ll. add Færeð forst ongemang, Gen. 802. Ongemang interim, Angl. xiii. 393, 400: 405, 569: 408, 613. <b>II a.</b> with
of-gifan
Entry preview:
Carran ofgif, fæder éðelstól, Gen. 1747. Sceoldon wræcmæcgas ofgiefan gnornende gréne beorgas, Gú. 203 : 448. Ofgyfan, B. 2588.
segnian
Entry preview:
Ðá hé sénade ðæt fæt ðe ðæt áttor on wæs, ðá tóbærst hit, Shrn. 65, 11. Sǽnade, 52, 32. Ðonne ðú hláf brece, sǽna ðú ða cruman, 53, 18. Ðeáh ðe man wafige wundorlíce mid handa, ne biþ hit ðeáh bletsung, búta hé wyrce tácn ðære hálgan róde . . .
be-witan
To overlook, watch over, superintend, preside, govern, administer ⬩ præesse, administrare
Entry preview:
Fæder ealle gesceafte bewát the father watches over all creatures, Exon. 128 a; Th. 492, 5; Rä. 81, 9. To bewitanne, Gen. 39, 4
Linked entry: be-wiste
sibling
Entry preview:
Fæder and móder and flǽsclíce siblingas, 398, 8. Úre frýnd geseón and úre siblingas gegrétan, ii. 526, 33. Siblingum contribulibus, propinquis, parentibus, Hpt. Gl. 472, 23
un-lust
Entry preview:
Se ylca fæder wæs geswænced mid unluste (gedréfednesse, v.l.) his swíðlican geornnesse idem pater nimietatis ejus taedio affectus, Gr. D. 156, 6.
fergan
to carry ⬩ convey ⬩ bear ⬩ portāre ⬩ vehĕre ⬩ ferre ⬩ to go ⬩ īre
Entry preview:
Bearn fergaþ and féðaþ fæder and módor father and mother carry and lead the child, 87 a; Th. 327, 21; Vy. 7. to go; īre Ic seah rǽplingas in ræced fergan I saw captives going into a house, Exon. 113 b; Th. 435, a; Rä. 53. 1
óþ-ferian
Entry preview:
to bear off Ic unsófte ðonan feorh ðþferede næs ic fǽge ðágyt not easily thence (the conflict with Grende's mother) did I bring away life, but not then had my hour come (cf. last passage under óþ*-*lǽdan), Beo. Th. 4288; B. 2141.
þus-líc
Such
Entry preview:
Ðe fæder ðullíco (ðuslíco, Rush.) soecað pater tales quaerit, Jn. Skt. Lind. 4, 23
Linked entry: þullíc
un-ámeten
Unmeasured ⬩ not having determined limits ⬩ very great ⬩ immense ⬩ boundless
Entry preview:
Unmeasured. not having determined limits Unámeten is se Fæder, unámeten is se Sunu, (unámeten is se Hálga Gást) ... Ne synt þrý unánetene ... ac is án unámeten immensus Pater, immensus Filius, immensus Spiritus Sanctus ...
Linked entry: á-metan
cépan
Entry preview:
To regulate by Hí cépað be ðám mónan heora fær and heora dǽda be dagum, Hml. Th. i. 100, 24. (1 a) with clause :-- Ne sceal nán man cépan be dagum on hwilcum dæge hé fare, Hml. S. 17, 92. intrans.
for-ceorfan
to cut up ⬩ to cut off ⬩ to cut down
Entry preview:
Heó bæd ꝥ hí hyre fæx forcurfon, 2, 50. Hé hét forceorfan his tungan ... and his handa forceorfan, 25, 115. Heora ǽlces sweordfǽtelsas hé hét forceorfan, 23, 178. Croppas forceorfende racemos succidens .i. praecidens, An. Ox. 2642.
ampella
Entry preview:
Se wer bletsode ele on ánum fæte þe wé anpolan hátaþ . . . on ánre glæsenan anpollan, Hml. S. 31, 1120, 1124. Gedó on ǽrene ampullan, Lch. ii. 30, 8. Anpullan lecythum, i. ampullam oleariam, An. Ox. 3876. Ampellan oððe elefæt, Wrt. Voc. ii. 52, 76.
ge-twǽman
Entry preview:
Swá ꝥ úre Drihten wurde getwǽmed (-twémed, v.l. ) fram his heofonlican fæder, Hml. A. 59, 198. to end a dispute, settle a case
leáf
Entry preview:
Þrowode Meotud on galgan be Fæder leáfe, Men. 87. Bútan Freán leáfe, Met. 11, 67. Þonne hé hæfð Drihtnes leáfe, 10, 67. what is right as being permitted [Mennisc]lice léfe fas humanum (contra jus divinum et fas humanum Ald. 72, 32), An. Ox. 5070
murcnung
Entry preview:
Se fæder forwearð on móde and seó módor mid murcnunge wæs fornumen, Hml. S. 2, 105. Þíne eáran áwend fram fúlre sprǽce and murcnunge, Wlfst. 246, 7. Forlǽt þíne murcnunge, . . . ic gedó þé weligne, Ap. Th. 16, 9.
rúm
Entry preview:
Ox. 1180. add: free from occupation Ðisra stafa tácna wé wyllað on rúmran fæce geswutelian, Angl. viii. 328, 11. Add Fultum and wyrðmynt rúmran (ampliorem), Lch. ii. 204, 9. <b>VI a.
ríht
Entry preview:
Gif wé sculon rynt ágildan (si ratio exigitur) unnyttra worda, P. 281, 9-14. v. ælmes-, bóc-, burh-, cyne-, eorl-, fær-, freó-, geneát-, lah-, swán (not swǽn-), þegen-, þrǽl-riht