Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

ge-hefeldian

(v.)
Grammar
ge-hefeldian, to fix the weft or
Entry preview:

woof Forcorfen is swylce fram wefendum wífe líf mín þá gyt þe ic wæs gehefaldad praecisa est uelut a tenente uita mea dum adhuc ordirer Cant. Ez. 12. Gehefeldad, Ps. Srt. ii. 184, 34; An. Ox. 3731

Linked entry: hefeldian

ge-fætan

Grammar
ge-fætan, l. ge-fǽtan,
Entry preview:

and add: To lay as a burden, impose Tó hwan wyllað wé on ús álecgan and gefǽtan þá byrþene þe wé áræfnan ne magon quid nobis onera vultis imponere, quae non possumus portare? Gr. D. 165, 27

ge-edstaþelung

(n.)
Grammar
ge-edstaþelung, e; f.
Entry preview:

Restoration, repair, renewal Flǽscǽt þám untrumum for geedstaþelunge ( reparatione ) sý geðafod, R. Ben. 61, 2. Þæt teóðe werod forwearð. Þá wæs mancynn gesceapen tó geedstaðelunge ( to supply the loss ) ðæs forlorenan heápes, Hml. Th. i. 342, 25

Linked entry: ed-staþelung

heán

(v.)
Grammar
heán, hýn

to elevate

Entry preview:

to elevate. Ðú úp hést mec of geatum deáðes exaltas me de portis mortis, Ps. Srt. 9, 15. Þá staðolas þǽre cyrican . . . hé ongann hýn (heán, v. l.) and miclian, Bd. 2, 4; Sch. 127, 10. Add:

netele

Grammar
netele, Add: <b>netel,</b> e
Entry preview:

Þá geseah hé þǽr neáh him weaxan þicce scaldþýfelas netelena (netlenu, nytelena, v. ll.) and brémela (urticarum et veprium) . . . hé hine sylfne nacodne wylede on þǽra netela (netlena, nytelena, v. ll. ) tendingum, Gr. D. 101, 11-17

sceáp-lic

(adj.)
Grammar
sceáp-lic, adj.
Entry preview:

Of a sheep, of sheep Swýnenan and æt sceáplican and æt fearlican suouetaurilia (cf. suouetaurili oðða þá þe æt þǽm geldum þǽr wæs swín and sceáp and fear, Wrt. Voc. ii. 31, 32), An. Ox. 11, 187

sliht

Entry preview:

At end for fiðer (-el?) l. fiþer-. Add 'Eall ꝥ folc þe þú þǽr finde, sleh mid sweorde . . . Æfter þám ilcan slehte (slyhte, v. l. caedem) . . . Þá þe ǽr flugon þone sleht, Gr. D. 198, 6-18

un-genemnendlic

(adj.)
Grammar
un-genemnendlic, adj.
Entry preview:

Not to be named (?), unknown (?) Þá semninga wearð hé mid fǽrlicum and ungenæmnendlicum deáile forþ-féred subita et inopinata (has in(n)ominata been read ? the Greek version has ἀγνώστῳ) morte defunctus est, Gr. D. 341, 13

Linked entry: ge-nemnendlic

weoruld-gestreón

Entry preview:

Þurh woroldgestreón ( per stipendium seculare) forleósan þá heofenlican mǽrða. Chrd. 12, 4. Þeáh þe him sié eal middangeard on geweald géseald mid eallum ðám welum and ðám weoruldgestreónum ðe heofen behwealfeð ábútan, Sal. K. 86, 2. Add

ymb-útan

Grammar
ymb-útan, <b>. I</b> I b.
Entry preview:

Add Þonne hé his bóc rǽdde, þonne sǽton þá wildeór ymbútan (ymútan, v. l.) hine (ymb hine útan, v. l. ). Mart. H. 148, 6. 2. Add Þ hé ǽlc yfel dó ymbútan þé, Hml. S. 30, 116

ge-teórian

(v.)
Grammar
ge-teórian, l. ge-teórian,
Entry preview:

and add: of persons, to be exhausted, be fatigued. of bodily weariness Gif mon fram longum wege geteórod sié, Lch. ii. 150, 19. Mé genihtsumiað þás tintrega, for þon ic eom geteórod . . . þú wást þá menniscan týddernysse, Bl. H. 243, 27. of mental weariness

geára

Entry preview:

Take here <b>geára, geáro</b> in Dict. and add Geára oþþe geógára jam Wrt. Voc. ii. 48, 11. Geára gewunan oððe gewunede obtani 65, 3. Þǽm þa geára ábolgen wæs for manna synnum, Bl. H. 9, 6. Swá swá geára beboden wæs Godes folce, 35, 19 ;

ge-bytlu

(n.; v.)
Grammar
ge-bytlu, For 'indecl. f.
Entry preview:

A building' substitute pl. n. A group of buildings, a dwelling-place, residence [cf. the plural use of hús in this sense in Icel.], in l. 5 for 580, 32 read 354, 32, and add Man bytlode áne gebytlu ... Hé befrán hwám ðá gebytlu gemynte wǽron, Hml. Th

ge-feccan

Entry preview:

Substitute: <b>ge-feccan, ge-fecgan</b> to fetch, to go in quest of and bring back, the object a person Hé him hét tó wífe gefeccan Cleopatron Cleopatram sibi occurrere imperavit, Ors. 5, 13; S. 246, 1: Hml. S. 8, 9. Héht Neron Petrus and

ge-wenian

(v.)
Entry preview:

Take here <b>ge-wænian</b> in Dict., and add: to accustom, train, make habitual to Tunglu him healdað betwuh ribbe singale, dydon swá lange, swá hí gewenede wuldres ealdor æt frum-sceafte (cf. healdaþ þá tnnglu þá ealdan sibbe ðe hí on gesceapne

beorht

(adj.)
Grammar
beorht, adj.
Entry preview:

Hé áwrát muneca regol mid beorhtre sprǽce, Hml. Th. ii. 186, 17. Heó hæfde seofon síþum beorhtran sáule þonne snáw, Bl. H. 147, 17. Þá beorhtestan wununga, Ll. Th. ii. 398, 32. Add

clipol

(adj.)
Grammar
clipol, adj.
Entry preview:

sounding, vocal Hig deóplíce þá stefna þæs lyftes swége gesleáð, and mid þǽre tungan clypole þæne swég gewynsumiað, Angl. viii. 313, 15. v. hlúd-clipol. vowel Þæne clypolan .a., Angl. viii. 314, 16

Linked entry: clypol

feorh-fægen

(adj.)
Grammar
feorh-fægen, adj.
Entry preview:

Glad to live Ðá hí ðus hí sylfe earhlíce betealdon, þá hét se cásere hí faran swá hwider swá hí woldon, and hí feorhfægene him fram sóna ðanon eódon, Hml. S. 23, 309

Linked entry: fægen

fót-setl

(n.)
Grammar
fót-setl, es; n.
Entry preview:

A footstool Sæt hé mid ðám cynincge æt gereorde. Þá fǽringa sáh hé niðer wið ðæs fótsetles sprǽce benumen (cf. mutus in ipsa sede declinavit, Florence of Worcester), Chr. 1053; P. 182, 21

geolwian

(v.)
Grammar
geolwian, p. ode
Entry preview:

To become yellow or ruddy Ná beheald þú wín þænne hit geoluwað ( flauescit ), Scint. 105, 7. Geolwaþ, Wrt. Voc. ii. 149, 18. Þá geolewedan (gegeolewedan, An. Ox. 108) crocata, Hpt. Gl. 408, 57

Linked entry: giolu