Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

un-andergilde

(adj.)
Grammar
un-andergilde, adj.

Not to be paid back(?)that may be retained(?)

Entry preview:

Hwæt hæfst ðú æt ðám gifum ðe ðú cwist ðæt seó wyrd eów gife, and æt ðám welum, ðeáh hí nú éce wǽron?

Linked entry: ander-gilde

on-liþian

(v.)
Grammar
on-liþian, on-leoþian
Entry preview:

D. 222, 4. figurative In hefigum wísum ealle þá (various faults) after deáðe hefigiað, gif hí nǽron ná ǽr gebétte ne ná onleoðode þá hwíle þe se man wæs in þissum lífe quae cuncta etiam post mortem gravant, si adhuc in hac vita positis minime fuerint

Linked entry: on-leoþian

rúnian

(v.)
Grammar
rúnian, ode

To talk low, whisper, mutter

Entry preview:

Ðeáh ðé mon hwylces hlihge, and ðú ðé unscyldigne wite, ne réhst ðú hwæt hý rǽdon oððe rúnion, Prov. Kmbl. 12. Ða rúniendan musitantes, Wrt. Voc. ii. 54. 72 . Rúnigendum stefnum, Guthl. 5; Gdwin, 36, 1. note. His egen to sen, his muð to runien, O.

Linked entries: rún rúnere

hearmian

(v.)
Grammar
hearmian, p. ode

To harm, hurt, injurecalumniarito afflict, grieveto be annoyed

Entry preview:

Ðeáh ðe hit hearmige sumum though it may do harm to some, H. R. 105, 36

ofer-wist

(n.)
Grammar
ofer-wist, e; f.

Excess in eating

Entry preview:

Excess in eating Sint tó manianne ða ofergífran ðeáh hié ne mǽgen ðone unþeáw forlǽtan ðære gífernesse and ðære oferwiste ðæt hé húru hine selfne ne þurhstinge mid ðý sweorde unryhthǽmedes, ac ongiete hú micel ofersprǽc cymeþ of ðære oferwiste admonendi

á-sprýtan

Grammar
á-sprýtan, l. á-spryttan,

to sprout outspring upto put forth sproutssprout out

Entry preview:

Ðeáh hié up áspryttæn, Past. 67, 23. Þonne beóð up ásprytte synfulle swá swá gærs cum exorti fuerint peccatores sicut foenum, Ps.

Linked entry: á-sprettan

latian

(v.)
Grammar
latian, p. ode

To be slowto lingerloiterdelay

Entry preview:

Deáþ ne lattaþ mors non tardat, Rtl. 11, 7. Eall líchoma hefegaþ and latiaþ ða fét all the body grows heavy, and the feet are sluggish, L. M. 2, 25; Lchdm. ii. 216, 23. Ic latode distuli, Cant. M. ad f. 27.

Linked entry: elcian

bídan

to waitremainto awaitexperience

Entry preview:

S. 3, 584. þú scealt deáðes bídan, Gen. 922

friþ-gedál

(n.)
Grammar
friþ-gedál, es; n.

A life or spirit-separationdeatha pāce divortiumŏbĭtus

Entry preview:

A life or spirit-separation, death; a pāce divortium, ŏbĭtus He friþgedál fremman sceolde he should effect separation front life, Cd. 56; Th. 69, 27; Gen. 1142

Linked entry: ferhþ-gedál

efen-medume

(adj.)
Grammar
efen-medume, adj.
Entry preview:

Equally worthy Onfóh deáþe ꝥ þú sí efn*-*medome þínum bróþrum (cf. being worthy of thy brethren, take thy death, 2 Mace. 7, 29); Shrn. 111, 18

róde-hengen

Grammar
róde-hengen, róde-hengenn.
Entry preview:

Næs on þǽre þeóde nán deáþ swá huxlic swá swá on ródehengenne, Hml. A. 76, 81. Þá ðe Críst gefæstnodon on ródehencgene, Hml. S. 24, 149. Add

of-swingan

(v.)

to scourge to death

Entry preview:

to scourge to death Sume hié ofslógon sume ofswungon sume wið feó gesealdon omnes bello utiles caesi, reliqui pretio venditi sunt, Ors. 4, I; Swt. 154, 8

under-hnígan

(v.)
Grammar
under-hnígan, p. -hnáh; pl. -hnigon; pp. -hnigen.

to descend beneathgo lower than a placeto submit to what is laborious or painfulbe subjected to evilundergo punishment

Entry preview:

Hí underhnigon ðone hwílendlícan deáþ mortem subiere temporalem, 4, 16; S. 584, 37. Hé underhníge menniscne þeówdóm se humano servitio subjiciat, L. Ecg. P. Addit. 18; Th. ii. 234, 24.

geon-síþ

(n.)
Entry preview:

a yon-journey, journey to the other world, death Æfter hyra geonsíðe hié tó hellewítum beóð gelǽdde, Verc. Först. 147. Cf. ellor-síþ, heonan-síþ, hin-síþ

ge-þryþian

(v.; adj.)
Entry preview:

Endowed with power (þrýþ), powerful, mighty :-- Deáþ nimeþ wiga wælgífre, wǽpnum geþrýþed, ealdor ánra gehwæs, Ph. 486

on-lísendlic

(adj.)
Grammar
on-lísendlic, adj.
Entry preview:

That maybe released Ꝥ þone sweltendan seó biternes þæs deáðes gedyde onlýsendlicne fram þǽre scylde ut illum amaritudo mortis a culpa solubilem faceret, Gr. D. 345, 2

hin-gang

(n.)
Grammar
hin-gang, -gong,es; m.

A going hence,departure, death,

Entry preview:

A going hence,departure, death, Exon. 28 b; Th. 86, 24; Cri. 1413: 30 b; Th. 95, 10; Cri. 1555: 44 b; Th. 150, 24; Gú. 783

for-wyrd

(n.)
Grammar
for-wyrd, -wird, e; f. [wyrd fortune; for-weorþan to perish] Loss,

damagedestructionperditionruindeathdetrīmentumintĕrĭtusintĕrĭtioperdĭtiopernĭciesinternĕcio

Entry preview:

damage, destruction, perdition, ruin, death; detrīmentum, intĕrĭtus, intĕrĭtio, perdĭtio, pernĭcies, internĕcio Hér is geswutelod úre forwyrd here is made manifest our destruction, Judth. 12; Thw. 25, 30; Jud. 285.

Linked entries: for-wird fǽr-wyrd

hergian

(v.)

to harryplunderto harrass

Entry preview:

Lbmn. 475, 22. used ot the action that rescued the inhabitants of hell On þone dæg Críst reste deád on byrgenne, and his sáwl somod and his godcundnes somod hergode geond belle grund, Shrn 68. 3. of things, to harrass Hit is wén ðæt sé ne mæge óðerra

willes

(adv.)
Grammar
willes, adv.

Willingly, voluntarily, of one's own accord

Entry preview:

Hé willes deáð þrowade, R. Ben. 26, 15. Geneádod tó ánre míle gange, gang willes twá, 28, 3. Hwílum willes, hwílum geneádode, Homl. Ass. 145, 45.