scip-teora
Entry preview:
Sciptearos læst, 126, 8. Sciptaran bituminis, Wrt. Voc. ii. 11, 77. Scipteran, 82, 40. Scipteran bitumine, 84, 41. Dógódne sciptaran tó, Lchdm. ii. 326, 14. Ðá hét se cásere meltan on hwere lead and scipteoran and pic, Shrn. 91, 7.
un-deóp
Not deep ⬩ shallow
Entry preview:
Ðý læs mon má geóte on ðæt undiópe mód ðonne hit behabban mæge ðæt hit ðonne oferflówe ne cum angusto cordi incapabile aliquid tribuitur, extra fundatur, 63; Swt. 459, 14
ǽþryt
Entry preview:
weariness, disgust Ne durre wé ðás bóc gelengan, ð í lǽs ðe heó ungemetegod sý and mannum ǽðryt þurh hire micelnysse ástyrige, Hml.
ge-hýþness
Entry preview:
commodity, convenience, advantage Ðý lǽs hié gedwelle sió gehýdnes and ðá getǽsu ðe hié on ðǽm wege habbað ne subsidia itineris in obstacula perventionis vertant, Past. 387, 13.
Linked entries: ge-hýdness -hýþness
of-dúne
Entry preview:
Ic ofdúne on ðá eorðan læg, Hml. S. 23 b, 575. of position in space Þá stód hé on hlǽddre . . . þá stód ðǽr ofdúne on þǽre flóre Sancte Peter, Gr. D. 227, 6
lǽdan
Entry preview:
Lǽd under earce bord eaforan þíne, Gen. 1332. Se sióca áh þearfe ꝥ hine mon lǽde tó þám lǽce, Bt. 38, 7; F. 210, 1. Þá men þe hié úp mid him lǽden, Ll. Th. i. 82, 11. Gif hý man út of lande lǽdan wille on óðres þegnes land, 256, 1 : Gen. 1774.
ge-hremmed
Entry preview:
Th. ii. 488, 5. ꝥ se bróðor ðe hine synderlíce gebiddan wyle tó Gode, ꝥ hé ne beó gehremmed oððe gelett ( impediatur) þurh (mid, v. l. ) ǽniges óðres onhrópe . . . þe lǽs ðe þá gehremmede beón (impedimentnm patiantur ) þe ðá gebedu lufiað, R.
dryht-scipe
Rulership, lordship, domination, dignity ⬩ domĭnātus, dignĭtas
Entry preview:
Ne lǽt ðín dryhtscipp feallan let not thy mighty rule fall, Wald. 12; Vald. 1, 7
Linked entry: driht-scipe
ídel-hende
Empty-handed ⬩ empty
Entry preview:
Ne lǽt ðú hine gán ídelhende fram ðé nequaquam vacuum abire patieris, Deut. 15, 13. Forleórton hine ídelhende dimiserunt eum inanem, Lk. Skt. Lind. 20, 10, 11. Ðonne gé út faraþ ne fare gé ídelhende cum egrediemini, non exibitis vacui, Ex. 3, 21
ge-leoran
To go ⬩ depart ⬩ emigrate ⬩ die ⬩ īre ⬩ migrāre ⬩ emigrāre ⬩ defĭcĕre
Entry preview:
To go, depart, emigrate, die; īre, migrāre, emigrāre, defĭcĕre Mec geleoran lǽt let me depart, Exon. 118 b; Th. 455, 3; Hy. 4, 44 : Bd. 4, 23; S. 596, 11. Ic ná geleore non emigrābo, Ps. Spl. C. 61, 6.
bringan
Entry preview:
Gif ðú wille ðín lác bringan (brengan, v. l.). . . lǽt inc geséman ǽr ðú ðín lác bringe (brenge, v. l.); brieng (breng, v. l. ) siððan ðín lác, Past. 349, 9-13. Hé þá sprǽce ne mihte bringan tó nánum ende, Bt. 41, 3; F. 246, 29.
ofer-winnan
Entry preview:
Ne lǽt mé nánwiht oferwinnan on þís wege, þat ic ne mage cuman tó þé nihil mihi repugnare facias tendenti ad te, Solil. H. 14, 2. Vespasianus ásende his sunu tó oferwinnenne ðá earman Iúdéiscan, Hml. Th. i. 402, 30.
wǽfels
A covering ⬩ wrap ⬩ cloak ⬩ veil
Entry preview:
Ðam ðe wylle niman ðíne tunecan, lǽt him tó ðínne wǽfels (pallium), Mt. Kmbl. 5, 40: Gen. 39, 12: 24, 65: Ap. Th. 11, 27. Ælmesgedál dǽle man gelóme, mete ðám ofhingredum, wǽfels ðám nacedum, Wulfst. 74, 4. Wéfels pallium, Kent. Gl. 968
wíd-gangol
Entry preview:
Ðonne wé sittaþ innan ceastre, wé ús betýnaþ binnan ðǽm locum úres módes, ðý læs wé for dolsprǽce tó wídgangule weorðen in civitate considemus si intra mentium nostrarum nos claustra constringimus, ne loquendo exterius evagemur, Past. 49; Swt. 385, 7
wócor
Increase ⬩ fruit ⬩ offspring
Entry preview:
Híwan lǽd ðú, ; and ealle ða wocre ðe ic nerede, 90, 4; Gen. 1490
un-gewitness
Entry preview:
Þám fét hé wiðbrægd þý lǽs hit gelumpe ꝥ hwæt unrihtes hine gehrine of his ágenum geþóhte and ungewitnesse, and hé þonne sylfa æfter þon eall geeóde in mycele forspildnysse (the original Latin, which has been misunderstood, is: Retraxit pedem; ne si quid
rihtlǽcung
Correction, making right
Entry preview:
Correction, making right Ða underþióddan sint tó maniane ðæt hié ðara unþeáwas ðe him ofergesette bióþ tó swíðe and tó þrisðlíce ne eahtigen . . . ðý læs hié for ðære ryhtlǽcinge weorþen upáhæfene, Past. 28; Swt. 197, 2.
mǽne
Common
Entry preview:
Common Mǽna lǽse common pasturage. Cod. Dip. Kmbl. iv. 284, 8
fylle-seóc
Falling sick ⬩ epileptic ⬩ lunatic ⬩ ĕpĭleptĭcus ⬩ ἐπιληπτικός ⬩ lunātĭcus
Entry preview:
Falling sick, epileptic, lunatic; ĕpĭleptĭcus = ἐπιληπτικός, lunātĭcus Ðý-læs cild sý fylleseóc lest the child be epileptic, Med. ex Quadr. 5, 12; Lchdm. i. 350, 12. He ys fylleseóc lunātĭcus est, Mt. Bos. 17, 15.
mǽg-cild
A young kinsman
Entry preview:
Ðý læs ǽnig man cweðe ðæt ic míne mǽgcild mid wó fordémde lest any man say that I wrongfully decided against my kinsmen (nephews), Chart. Th. 486, 27