andet-nes
Entry preview:
Ðurh ondetnesse, Past. 367, 6. Wé byddaþ þé ꝥ þú sylle andetnysse Gode, Nic. 10, 28. Mid andetnessum eallra þǽra mǽrða, Hml. S. 25, 505. Add
árleás-nes
Entry preview:
Ongeán þǽre árfæstnysse hé sylð árleásnysse, Wlfst. 59, 16. Hwilc mán and hwilce árleásnesse se unrihtwísa cásere worhte, Bt. 16, 4; F. 58, 2. Add
án-nes
Entry preview:
Dele , and add: unity (as opposed to separation) Þá gód ealle on ánnesse bióþ, and sió ánnes bið on écnesse . . . Sió ánnes and sió gódnes án þing sié, Bt. 34, 9; F. 146, 23-33. union (as opposed to disagreement) Hú mycel gód is ðǽr ðǽr gebróðru beóð
biter-nes
Entry preview:
Add: Similar entries cf. biter, I. Ðá bieternesse ðǽre wyrte . . . se swæc ðǽre bieternesse, Past. 303, 14-15. Similar entries cf. biter, II. Biternys acerbitas (poenarum), An. Ox. 4816. Ágyld þú mé mid biternesse leán, R. Ben. 22, 19. Þes middangeard
blíþ-nes
Entry preview:
On eádegum setlum brúcan blíðnesse bútan ende forð sedibus semper gaudere beatis, Dóm. L. 304. Hié mid micelre blíðnesse þæt wín drincende wǽron, Ors. 2, 4; S. 76, 17. Add
blind-nes
obscurity
Entry preview:
Add: physical, of persons, where faculty of vision is absent Hire eágan ðýstredon, ꝥ heó nǽnigne dǽl leóhtes scíman geseón mihte, Mid þý heó sum fæc on blindnesse wæs, Bd. 4, 10; Sch. 401, 12. Ofslegene (slegene, 29) mid blindnesse, Bl. H. 153, 17. inability
deór-net
Entry preview:
Add: — Deórnett cassis, Wülck. Gl. 183, 12
dryg-nes
Entry preview:
and add Drígnes arida, Wrt. Voc. ii. 7. 25
ealdor-ner
Entry preview:
cf. feorh-neru
fisc-net
Entry preview:
Add:
for-neán
Entry preview:
Forneán propemodum, i. pene (inuestigabile), An. Ox. 2674. Unsprecende forneán, Hml. S. 3, 481. Forneán ꝥ ýtemeste íglond, Lch. iii. 432, 18. Forneán circiter, i. pene (quingentorum), An. Ox. 3719: Angl. vii. 36, 335. Wé swincan nellað nánþincg forneán
Linked entry: neán
fugel-net
Entry preview:
Add: [cf. panthera rete aucupale, Corp. Gl. H. 89, 155]
ge-neah
Entry preview:
Substitute: ge-neah, pl. ge-nugon; p. ge-nohte. impersonal it suffices a person, a person has enough, abounds in Wé eáðe magon úpcund ríce forð gestígan, gif ús on ferðe geneah, and wé willað healdan heofoncyninges bibod, Sch. 35. [Cf. O. H. Ger. ganah
ge-neah
Entry preview:
Take here ge-neh in Dict
ge-neán
Entry preview:
Substitute: To get near, (i) to approach Swipu ne geneálǽcþ ł ne geneáhaþ (appropinquabit) þínum getelde. Ps. L. 90, lo. to be attached to, fixed to. Cf. ge-neálǽcan ; IV b Ðá sóðfæstnesse ðínes trumlícor gineá ðú dóst láre eos veritatis tuae firmius
ge-nefa
Entry preview:
Substitute: a nephew Gaius his nefa (genefa, v. l.) fór on Sirie Caium, nepotem suum, Augustus ad ordinandam Syriae prouinciam misit, Ors. 6, l; S. 254, n. Hé gefeaht wið Pompeiuses nefan (genefon, v. l. nepotes), 5, 12; 8. 244, 6. the son of a cousin
ge-ner
Entry preview:
Add: refuge, safety, asylum Sý þú mé on húse generes esto mihi in domum refugii, Ps. L. 30, 3. Hý sceoldon fægnian, þonne hý on genere wǽron, Ps. Th. 39, arg. Betere wé faran ús intó þám niycclan scræfe . . . and ðǽr wé magon on genere wunian, Hml. S
ge-nip
Entry preview:
Add: a cloud, an accumulation of vapour. a cloud in the sky Wolcnu ł genipu nubes, Ps. L. 17, 13. Winterbiter weder and wolcna genipu, Az. 105. (1 a) a storm-cloud :-- Gyf strongra storm and genip swíþor þreáde si procella fortior aut nimbus perurgeret
ge-nóg
Entry preview:
Add: with verb, abundantly, sufficiently Geseah ic balzamum þæs betstan stences genóh of þǽm treówum út weallan video opobalsamum cum optimo odore omnibus undique arborum ramis habundantissime manans, Nar. 27, 22. Genóg fremmað sufficit, Rtl. 191, 37