a-feóll
fell ⬩ cecidit
Entry preview:
fell; cecidit,Lk. Bos. 6, 49;
fiér
four
Entry preview:
four, in the compound fiér-féte
ge-brégdnes
Fear ⬩ dread ⬩ tĭmor ⬩ terror
Entry preview:
Fear, dread; tĭmor, terror.Som. Ben Lye
on-drysness
Fear
Entry preview:
Fear Ondesnisse timoris, Rtl. 3, 24
Linked entry: -drysness
god-sǽd
Entry preview:
The fear of God, piety Æþele cnihtas and ǽfæste ginge and góde in godsǽde noble youths and pious, young and good in the fear of God, Cd. 176; Th. 221, 19; Dan. 90
Linked entry: sǽd
frédan
To feel ⬩ perceive ⬩ know ⬩ be sensible of ⬩ sentīre
Entry preview:
To feel, perceive, know, be sensible of; sentīre
hoffingas
Entry preview:
The circle described by the horse's feet. Substitute:
Linked entry: hóf-ring
Lid-wiccas
Entry preview:
The people of Brittany [or using the name of the people for the country] Brittany Carl féng tó eallum ðam westríce ... bútan Lidwiccium Charles took all the western kingdom ... except Brittany, Chr. 885; Erl. 84, 13.
swól
Entry preview:
Oa swóle byrneþ þurh fýres feng fugel mid neste, 212, 23; Ph. 214. of the sun's heat Hé swá swíþe swǽtte swá hé in swóle ( caumate ) middes sumeres wǽre, Bd. 3, 19; S. 549, 30 MS.
bere
barley
Entry preview:
Bere is swíðe earfoðe tó gearcigenne, and þeáhhwæðere fét ðone mann, þonne hé gearo bið, Hml. Th. i. 188, 4. Horse mete is bere, Hml. S. 3, 216. Gebúr sceal syllan .xxiii. systra beres, Ll. Th. i. 434, 11.
citel
Entry preview:
Hé hét mycel fýr onǽlan and ǽnne cytel þǽrofer gesettan, and bǽd þǽre fǽmne fét and handan innen þone weallende cetel gesetton, Hml. A. 178, 286-9. Cytelas lebetes, An. Ox. 7, 319. Add
Linked entry: cytel
deóre
Entry preview:
Diórrest fet vas pretiosum, Kent. Gl. 741. III. of great excellence :-- Dióres gástes pretiosi spiritus, Kent. Gl. 623
flís
fleece ⬩ wool ⬩ down
Entry preview:
Uullan fliásum, Txts. 150, 3. used of other animals Twégen seólas mid heora flýse his fét drýgdon, Hml. Th. ii. 138, 12. wool, down Flýse lanugine, Wrt.
freót
Entry preview:
Add: the condition of being free Ǽlcon men freót þe wíteþeów wǽre, oðþe hé mid his feó gebohte, Cht. Crw. 23, 28. Gif þeów mon wyrce on Sunnandæg bútan his hláfordes hǽse, þolie his freótes, Ll. Th. i. 104, 6.
fót-swæþ
Entry preview:
Ǽghwylce yfele fótswaðu him ongeán cumende hé forbúgeþ, ge for ðon se yfela man hyne forcyrreþ oððe him onbúgeþ, Lch. i. 318, 22. fem. Fylian his fótswaðe ejus vestigia sequi, Gr. D. 60, 26. Hé náne fótswaðe on ðám snáwe ne geseah, Hml.
Lunden
Entry preview:
Innan Lundene fenn; andlang súð on Temese, 73, 20. Lundéne ware biscop, iv. 291, 33. Lundene waru griðede wið þone here, Chr. 1016 ; P. 153, 8. Tó Lundene weard, P. 148, 14: 1052; P. 179, 7. On Paules byrig binnan Lundene, C. D. iv. 290, 15.
múl
Entry preview:
Absalon rád on his múle . . . þá geféng hine án treów be ðám fexe . . . and se múl am forð fram þám árleásan hláforde, Hml. S. 19, 222. Him cóm ongǽn se ealda feónd sittende on ánum múle on lǽces ansýne, Gr. D. 161, I.
slide
A slip, fall ⬩ lapsus ⬩ of an actual slip ⬩ a slip into misfortune or error
Entry preview:
Ðú generedest fét míne fram slide (de lapsu) Ps. Spl. 55, 13: 114, 8. Forwyrd ł slide lapsum, ruinam Hpt. Gl. 440, 61. þurh synna slide through falling into sin Exon. Th. 263, 13;Jul. 349. Slidas lapsus Hymn. Surt. 7, 17
spátl
Spittle ⬩ saliva ⬩ sputum, screa, saliva,
Entry preview:
Hé worhte fenn of his spátle he made clay of the spotle (Wick), Jn. Skt. 9, 6. Ðín spátl spíw on, Lchdm. ii. 322, 7: 24, 8: 36, 17. Se ná ne forbeág mid his nebbe ðara triówleásena monna spátl, Past. 36; Swt. 261, 9: Exon. Th. 88, 7; Cri. 1436.
ægsa
Fear ⬩ timor
Entry preview:
Fear; timor, Mt. Rush. Stv. 14, 26