ge-þwinglod
Entry preview:
A form þwingel, connected with a verb þwingan ( = O. H. Ger. dwingan stringere, O. Sax. bi-þwingan), and having suffix -el denoting an implement, might be inferred with meaning 'band' (cf. þwang); then ge-þwinglod might mean 'provided with a þwingel,'
ge-salde
sold ⬩ tradidit
Entry preview:
sold; tradidit, Cd. 226; Th. 301, 2; Sat. 575 = ge-sealde; p. of ge-sellan
ge-fǽge
Entry preview:
Cheerful, genial (?) Freóndum gefǽgra, B. 913. v. ge-feón, and for form cf. (?) ge-sprǽce
Linked entry: -fæge
ge-hwirfedness
Entry preview:
inclination (? cf. ge-hweorfan ; ) Þone bryne þǽre flǽsclican gehwyrfednysse, Hml. S. 23 b, 523. conversion Seó sóðe gehwyrfednes ( conversio ) mæg beón on þǽre ýle-mestan tíde, Ll. Th. ii. 172, 31. Ðás herigendlicestan gehwyrfednysse ǽgðer ge dǽda
ge-hípan
Entry preview:
Take here <b>ge-hýpan</b> in Dict. and cf. ge-heapian
Linked entry: ge-hýpan
ge-samodlǽcan
Entry preview:
Add: Gesomodlǽcð conlocet: <b>ge-sanco.</b> l. ge-scinco, q. v
ge-scý
Entry preview:
Take here <b>ge-scóe</b> in Dict., and add Ðwongas giscóes his corrigiam calciamentorum eius, Lk. R. 3, 16. Mid gescý níwum (ealdum) beón gescód calciamento nouo (ueteri) calciari, Lch. iii. 200, 22, 23. Þám se cyning sealde his ágen gescý
ge-swicennes
Entry preview:
Add: cessation from doing, a leaving off of a practice, v. ge-swícan; 1 Beháte hé ǽrest bóte and geswicenesse ealra þǽra unþeáwa þe hé fore ádrǽfed wæs, R. Ben. 53, 10. Hé synna forgyfð þám ðe mid dǽdbóte dóð geswicennysse, Hml. A. 1. 17. þone bisceop
ge-wyrce
Entry preview:
work, forming, v. ge-wyrcan; I. ¶ Gewyrce plastica (in rerum visibilium plastica Ald. 75, 34), Wrt. Voc. ii. 87, 35. what is got by work, profit, perquisite, v. ge-wyrcan; Ǽhteswán gebyreð stífearh, and his gewirce ðonne hé spic behworfen hæfð, Ll.
ge-sibbsum
Peaceful ⬩ pācātus
Entry preview:
Peaceful; pācātus Salomon is gecweden gesibbsum on Englisc Salomon is in English 'peaceful,' Swt. A. S. Rdr. 67, 353. Sint to manienne ða gesibbsuman the peaceful are to be admonished, Past. 46, 5; Swt. 351, 3; Hat. MS. 66 b, 27. Similar entries v, ge-sibsum
ge-efenlícad
Entry preview:
Substitute: ge-efenlícian; p. ode, to make even, adjust Geeblícadum quadrare, Wrt. Voc. ii. 118, 53. to make equal or like, liken: — Hwelc bið geefenlícad (aequabitur) Dryhtne?, Ps. Srt. 88, 7: Bd. 4, 29; Sch. 531, 8. Comparatus, i. assimiliatus geefenlícad
ge-wirþe
Entry preview:
Amount of so much. Take here <b>ge-wyrþe</b> in Dict., and add Hé gesealde twégra æcera gewirde landes concessit duo iugera ruris, C. D. vi. 207, 16. Heó on hire múð sende þreóra corna gewyrde, Hml. S. 23 b, 716
ge-hnyssan
Entry preview:
to afflict Se gehnysta gást, hiorte geclánsod and geeádméded spiritus contribulatus, cor contritum et humiliatum Ps. C. 127. Cf. hnossian. [But gehnyst might belong to ge-hnyscan. Ci. ge-hnistun under ge-hnescan; V. 2.] (?)
ge-hreówan
Entry preview:
Substitute: <b>ge-hreówan;</b> p. ge-hreáw, ge-hreów. to cause sorrow to, grieve a person (acc. ). the subject a noun Mec þín weá set heortan gehreáw, Cri. 1494. Mec his bysgu gehreáw, Gú. 686. without subject Gehréues mec paenitet me Lk
ge-wunelíce
Entry preview:
Add: usually, generally. Cf. ge-wunelic; Man þá béc rǽt on circan swíðe gewunelíce, Ælfc. T. Grn. 9, 1. On eallum limum ac gewunelícost on þám handum, Hml. S. 1, 200. where a practice is made of doing something, as a matter of habit or custom Ðá seó
ge-neán
Entry preview:
Substitute: To get near, (i) to approach Swipu ne geneálǽcþ ł ne geneáhaþ (appropinquabit) þínum getelde. Ps. L. 90, lo. to be attached to, fixed to. Cf. ge-neálǽcan ; IV b Ðá sóðfæstnesse ðínes trumlícor gineá ðú dóst láre eos veritatis tuae firmius
ge-sícan
Entry preview:
Substitute: <b>ge-sican;</b> p. -sícte, -síhte ; pp. -síced To cause to suck, suckle Eádige sind ðá breóst þe swylce gesíhton (cf. ubera quae lactauerunt, Lk. 23, 29) Hml. Th. i. 84, 16. Gesíced that has been suckled, weaned; ablactatus,
ge-dafen
Entry preview:
Take here <b>ge-defen</b> in Dict., and add Gedaebeni (-debin, Erf.) geabulí debita pensio, Txts. 57, 648. Gedafene gaful, Wrt. Voc. ii. 139, 70. Swá hit gedafen is, Bl. H. 115, 15. Gedafenre oportuno, Bl. Gl. Gedafenum debitis, Wrt. Voc.
ge-fæstan
Entry preview:
Substitute: ge-fæstan; p. te. to make fast, make steadfast, confirm Wé wurðiað þone gefæstan heáp Godes cýðera we honour the steadfast band of God's martyrs, Hml. Th. i. 542, 23. to commit, entrust Hé ágæf ł gefæste ðá ðǽm londbígencgum locavit vineam
ge-warian
Entry preview:
Substitute: to warn, put on guard Bisceopas þe godcunde heorde gewarian and bewerian scylan mid wislican láran, Ll. Th. ii. 310, 30: 326, 17. Búton hé ǽr gewarad (gewarnod, v. l. ) sý, Wlfst, 101, 20: 273, 20. to protect. Cf. ge-werian Wara gewarod