Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

stæl

(n.)
Grammar
stæl, es; n.

a placeplacesteadsteadsituationcondition

Entry preview:

a place Stalu tó fuglum umbrellas, Txts. 107, 2153. place, stead Cristenum cyninge gebyraþ ðæt hé sý on fæder stæle cristenre þeóde, L. I. P. 2; Th. ii. 304, 23: Beo. Th. 2963; B. 1479. Ic eom gesceádwísnes and is eom ǽlcum manniscum móde on ðam stale

Linked entry: æt-steal

a-scúfan

(v.)
Grammar
a-scúfan, -sceófan; p. -sceáf. pl. -scufon; pp. -scofen, -sceofen [a from, scúfan to shove]

To drive awayexpelbanishrepelshove awayexpellerepellereabigereextrudereemittere

Entry preview:

To drive away, expel, banish, repel, shove away; expellere, pellere, abigere, extrudere, emittere Forþ ascúfan to drive forward, Exon. 129b; Th. 498, 1; Rä. 87, 6. Me cearsorge of móde asceáf Þeóden usser our Lord has driven anxious sorrow from my mind

ge-cuman

(v.)
Grammar
ge-cuman, -cyme; p. -com, pl. -cómon; pp. -cumen

To comegovenireire

Entry preview:

To come, go; venire, ire Seueriana gecom to ðæra hálgena byrgenum Severiana came to the graves of the saints, Homl. Th. ii. 312, 27. Gecum to mínum þeówan Saulum go to my servant Saul, Homl. Th. i. 386, 19. Of nánum óðrum gecumen come from none other

teld

(n.)
Grammar
teld, es; n.

A tent, pavilion; left still in tilt of a cart

Entry preview:

A tent, pavilion; left still in tilt of a cart On ðam telde ( tabernaculo ) heó ys, Gen. 18, 9. Eardungstówa Ō teld his tabernaculum ejus, Ps. Spl. 17, 13. Mon teld (geteld, MS. B.) ðǽrofer ábrǽdde ( tentorio majore extenso ), Bd. 3, 11; S. 535, 22.

biter-nes

Entry preview:

Add: Similar entries cf. biter, I. Ðá bieternesse ðǽre wyrte . . . se swæc ðǽre bieternesse, Past. 303, 14-15. Similar entries cf. biter, II. Biternys acerbitas (poenarum), An. Ox. 4816. Ágyld þú mé mid biternesse leán, R. Ben. 22, 19. Þes middangeard

epistol

(n.)
Grammar
epistol, es; m. (not e; f.): epistola, an; m.
Entry preview:

strong forms Hér is seó gesetenis Alexandres epistoles . . . Cwæþ hé in fruman þæs epistoles, Nar. 1, 2, 9. On þǽm ǽrron epistole, 3, 28. weak forms Hé cuæð on his epistolan tó Galatum, P. 117, 7. Sealde hé mé ǽnne epistolan, Nar. 18, 28. uninflected

ge-þring

Grammar
ge-þring, ge-þryng.
Entry preview:

Ðǽr ( in hell) is ealra yrmða gehwylc and ealra deófla geþring (-þryngc, v. l. ), Wlfst. 94, 4. Geðring (-þringc, -þrincg, v. ll. ), 114, 6. Ic mé ongan mæncgan tó óþrum, ꝥ ic wolde inn geþringan ... Mín líchama wæs swíðe geswenced for þám nýde þæs geþringes

mis-lícian

(v.)
Entry preview:

Gif hwám þises sealmsanges fadung mislícað (displicuerit), R. Ben. 44, 14. Swá hwæt swá mé mislícode (miss-, v.l. ), Gr. D. 3, 1 8. Ðý lǽs hé mislícige ðǽm ðe hé ǽr hine selfne sealde ut ei placeat, cut se probavit, Past. 131, 3. Hira swá tilige ǽgðer

hearm-cwide

(n.)
Grammar
hearm-cwide, es; m.

Injurious, abusive speech, calumny, blasphemy, a sentence pronouncing harm or sorrowcalumnia

Entry preview:

Injurious, abusive speech, calumny, blasphemy, a sentence pronouncing harm or sorrow Heora hearran hearmcwyde their lord's sentence, Cd. 29; Th. 39, 12; Gen. 625. Judéa cynn wið godes bearne áhóf hearmcwide the race of the Jews against God's son blasphemed

Linked entries: hearm hearm-sprǽc

of-lícian

(v.)

to displease, be displeasing

Entry preview:

to displease, be displeasing Gode swýðe oflícaþ heora ceorung, Homl. Skt. i. 21, 240. Swá hwæt swá him oflícaþ ðeáh hit hálig sý hié hit lǽtaþ unálýfed whatever they do not like, though it be holy, they profess that it is not permitted R. Ben. 9, 19.

Linked entry: lícian

be-hátan

(v.)
Grammar
be-hátan, ic -háte, ðú -hátest, -hǽtst, he -háteþ, pl. -hátaþ; p. -hét, pl. -héton; pp. -háten [be, hátan to call, promise, vide II]

To promisevowthreatensponderepollicerevoverecomminari

Entry preview:

To promise, vow, threaten; spondere, pollicere, vovere, comminari Ðæt ðú me behǽtst quod polliceris Gen. 38, 17. Behét he mid áþe cum juramento pollicitus est Mt. Bos. 14, 7. Ðonne ðú behát behǽtst Drihtene cum votum voveris Domino Deut. 23, 21. Drihten

Linked entry: be-hǽtst

geara

(adv.)
Grammar
geara, adv. [gearo? ready]

Utterlyaltogetherwellenoughvery muchpĕnĭtusprorsusbĕnesătisvalde

Entry preview:

Utterly, altogether, well, enough, very much; pĕnĭtus, prorsus, bĕne, sătis, valde He hét geara forbærnan Rómána burig he [Nero] commanded utterly to burn up the city of the Romans, Bt. Met. Fox 9, 18; Met. 9, 9. Ðú geara canst tu bĕne nosti, Bd. 1,

lǽwa

(n.)
Grammar
lǽwa, an; m.

A betrayertraitor

Entry preview:

A betrayer, traitor Lǽwa proditor vel traditor, Wrt. Voc. 85, 43. Judam scarioð se wæs lǽwa [hléga, Lind] iudam scarioth qui fuit proditor, Lk. Skt. 6, 16. His lǽwa him tácen sealde dederat traditor ejus signum eis, Mk. Skt. 14, 44: Homl. Th. ii. 246

Linked entry: be-lǽwa

tácn-bora

(n.)
Grammar
tácn-bora, an; m.

a standard-bearera leader, guide, director

Entry preview:

a standard-bearer Tácnbora signifer, vexillifer, Wrt. Voc. i. 35, 10: signifer, 84, 16. Tácenbora, Hymn. Surt. 113, 3. Tácnboran draconarii vel vexillarii vel signiferi, Wrt. Voc. i. 21, 66. a leader, guide, director Ðis is mín tácenbora ðe mé getǽhte

wudian

(v.)
Grammar
wudian, p. ode

To cut wood

Entry preview:

To cut wood Gelamp on Móyses dagum ðæt Móyses fór þurh ánne wudu mid his werode. Ðá gesáwan hié ǽnne ceorl, hwǽr hé stód and wudede him, Wulfst. 2 20, 11, 15. Hé him bebeád ðæt hí bǽron wæter tó ðæs folces neóde and wudedon him simble decrevit eos esse

Linked entries: wudere wudung

adela

(n.)
Entry preview:

Add: also adel, es (?); m. Filth (cf. addled); a filthy place, sewer Ðá swýn hí gecuron for ðǽre fúlnysse fenlices adelan, Hml. Th. ii. 380, 8: 472, 7. His líchama læg on þám adelan, Hml. S. 5, 463. Ðæt cweartern wearð áfylled mid fúlum adelan, 35, 244

be-stǽlan

(v.)
Grammar
be-stǽlan, p. de
Entry preview:

To lay a charge of crime on a person, to convict a person (on with dat. ) of crime þæt mé nǽfre deófel náht on ne mæge bestǽlan æt mínum endedæge, Angl. xi. 101, 53. þæt se deófol eów náge náht on tó bestélenne ungeandettes, Wlfst. 135, 31. Sé þe frióne

Linked entry: stǽlan

dæg-wist

(n.)
Grammar
dæg-wist, e; f.
Entry preview:

Substitute: es; m. A meal, food Hé ðone hálgan ( Cuthbert) grétte, biddende þæt hé him dægwistes tíðode (that he would give him a meal ). Cúðberhtus cwæð: 'Ic wolde ðíne ðénunge sylf nú gearcian, gif ic mé mid féðunge ferian mihte,' Hml. Th. ii. 134,

fréfran

Entry preview:

Take here fréfrian, and add Se Hálga Fróforgást ús fréfrað mid his gife, Hml. A. 1, 14. Hig fréfrodon (-edon, v.l., froe-fredon, L., freófradun, R.) consolabantur, Jn. 11. 31. ꝥ hí í Froefra consolari, Mt. L. 2, 18. Frófran, Ps. Srt. 76, 3. Ðá wǽdlan

leóþ

Entry preview:

On tælsumum leóðe (smicere leóðe, Wrt. Voc. ii. 23, 24) carmine rythmico i numerali, Hpt. Gl. 415, 55. Sigarlic (þæt sigorlice, Wrt. Voc. ii. 23, 49) leóþ hé sinþ carmen triumphale decantet, An. Ox. 1347. Eác mé sceal áðreótan ymbe ealra þára Tróiána