Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

ge-fér-rǽden

(n.)
Grammar
ge-fér-rǽden, -réden, -rédin, -rǽdenn, e; f.

companionshipfellowshipcongregationchurchsocietascomitatuseeclesiasynagogafamiliarityfriendshipfamiliaritasamicitia

Entry preview:

companionship, fellowship, congregation, church; societas, comitatus, eeclesia, synagoga Hwá wolde on ðære geférrǽddene [MS. B. geférǽdene] beón ðe he wǽre who would be in that fellowship that he was, L. Ed. 4; Th. i. 162, 5 : Ors. 5, 12; Bos. 111, 23

Linked entry: ge-fǽrréden

ǽ-swícian

(v.)
Grammar
ǽ-swícian, p. ode; pp. od

To offendto depart from the lawto dissemblescandalizaredeficere ab aliquo

Entry preview:

To offend, to depart from the law, to dissemble; scandalizare, deficere ab aliquo Gyf ðín swýðre eáge ðé ǽswyície si oculus tuus dexter scandalizat te, Mt. Bos. 5, 29

án-cenned

(n.; v.; adj.; part.)
Grammar
án-cenned, def. se án-cenneda; part. [án unus, cennan gignere]

Only-begottenuni-genitus

Entry preview:

Only-begotten; uni-genitus Áncenned Sunu only-begotten Son, Exon. 14b; Th. 29, 18; Cri. 464. Se áncenneda Sunu the only-begotten Son, Jn. Bos. 1, 18: 3, 16

Linked entries: án-cænned án-cenda

eáster-ǽfen

(n.)
Grammar
eáster-ǽfen, eástor-ǽfen, es; m.

Easter-even dies ante festum paschæ

Entry preview:

Easter-even; dies ante festum paschæ Ðys sceal on eáster-ǽfen this [gospel] must be on easter-even, Rubc. Mt. Bos. 28, 1; notes, p. 577, 28, I a

Linked entry: eástor-ǽfen

fyrenian

(v.)
Grammar
fyrenian, fyrnian; p. ede; pp. ed

To sincommit adulterypeccāremœchāri

Entry preview:

To sin, commit adultery; peccāre, mœchāri Fyrnaþ ðus ðæt flǽschord thus will the body sin, Soul Kmbl. 203; Seel. 103. Ne fyrena ðú non mœchābĕris, Lk. Bos. 18, 20

ge-nefa

(n.)
Grammar
ge-nefa, an; m.

A nephewnepos

Entry preview:

A nephew; nepos Caius his [Agustuses] genefa nolde gebiddan to ðam ælmihtigum Gode Caius his [Augustus's] nephew would not worship the almighty God, Ors. 6, 1; Bos. 116, 18

under-folgoþ

(n.)
Grammar
under-folgoþ, es; m.

An office under a superior

Entry preview:

An office under a superior Hé ( Julian ) sǽde ðæt nán cristen man ne móste habban nǽnne his underfolgoþa (sunder-folgeþa, Swt. 286, 5), Ors. 6, 31; Bos. 128, 24

brádiende

(v.; part.)
Grammar
brádiende, part. [brád broad, spread out]

broad, spread outStretching out, extending, reachingamplificans, extendens, tendens

Entry preview:

Stretching out, extending, reaching; amplificans, extendens, tendens Fram ðam heofone brádiende niðer óþ ða eorþan reaching from the heavens down to the earth, Ors. 5, 10;Bos. 108, 25

CÍDAN

(v.)
Grammar
CÍDAN, to cídenne; cídde, cíddon, cídon; cíded, cídd [cíd strife, chiding]

To CHIDE, rebuke, blame, contend, strive, quarrel, complainincrepare, rixari, altercari, queri

Entry preview:

To CHIDE, rebuke, blame, contend, strive, quarrel, complain; increpare, rixari, altercari, queri Cídan on swefnum ceápes eácan getácnaþ to chide in dreams betokens increase of trade, Lchdm. iii. 208, 3: 204, 32. Rihtwís cídeþ me justus increpabit me,

GÆRS

(n.)
Grammar
GÆRS, gers, græs, es; n.

GRASSa blade of grassherbhaygrāmenherbafænum

Entry preview:

GRASS, a blade of grass, herb, hay; grāmen, herba, fænum Gærs vel wyrt herba, Ælfc Gr. 4; Som. 3, 20 : Jn. Bos. 6, 10. Híg and gærs hay and grass, Andr. Kmbl. 76; An. 38 : Bt. Met. Fox 20, 196; Met. 20. 98. Gyf he máran gærses beþyrfe if he need more

Linked entries: græs gers

BEORMA

(n.)
Grammar
BEORMA, an; m : bearm, es; m.

Barmleavenyeastfrothfermentum

Entry preview:

Barm, leaven, yeast, froth; fermentum Se beorma awent ða gesceafta of heora gecynde barm changes creatures from their nature Homl. Th. ii. 278, 21. Wistfullian on yfelnysse beorman to feast on the barm of evil ii. 278, 25. Heofena ríce is gelíc ðam beorman

Linked entries: and-beorma ge-byrman

CWECCAN

(v.)
Grammar
CWECCAN, part.cweccende ; ic cwecce, ðú cwecest, cwecst, he cweceþ, cwecþ. pl. cweccaþ ; p. cwehte, cweahte , pl. cwehton, cweahton ; pp. cweaht

To vibrate, movetorquēre, quatĕre, vibrāre, movēre

Entry preview:

To vibrate, move; torquēre, quatĕre, vibrāre, movēre Cweccende torquens, Glos. Prudent. Recd. 147, 49. He cwecþ his sweord gladium snum vibrabit, Ps. Th. 7, 12. Þegn Hróþgáres, þrymmum cwehte Hrothgar's thane, violently quaked, Beo. Th. 476; B. 235.

ge-somnung

(n.)
Grammar
ge-somnung, e; f.

A congregationsynagoguechurchcongrĕgātiosy̆năgōgaecclēsia

Entry preview:

A congregation, synagogue, church; congrĕgātio, sy̆năgōga, ecclēsia He com into hyra gesomnunge vēnit in sy̆năgōgam eōrum, Mt. Bos. 12, 9. On gesomnunge ingongan ecclēsiam intrāre, Bd. 1, 27; S. 495, 7. Justus reahte ða gesomnunge Justus rĕgēbat ecclēsiam

a-hrínan

(v.)
Grammar
a-hrínan, -hrýnan; p. -hrán, pl. -hrinon; pp. -hrinen

To touchtangere

Entry preview:

To touch; tangere Ge ne ahrínaþ ða seámas. mid eówrum ánum fingre uno digito vestro non tangitis sarcinas, Lk. Bos. 11, 46. Ahrýn múntas tange montes, Ps. Spl. 143, 6

Linked entry: a-hrýnan

dúru-þínen

(n.)
Grammar
dúru-þínen, dúre-þínen, e; f.

A female door-keeperancilla ostiāria

Entry preview:

A female door-keeper; ancilla ostiāria Cwæþ seó dúruþínen to Petre dĭcit Petro ancilla ostiāria, Jn. Bos. 18, 17. Se leorningcniht cwæþ to ðære dúreþínene discĭpŭlus dixit ostiāriæ, 18, 16

Linked entry: dúre-þínen

em-sárig

(adj.)
Grammar
em-sárig, adj.

Equally sorry æque tristis

Entry preview:

Equally sorry; æque tristis Hí woldon ðæt ða óðre wíf wǽran emsárige heom they wished the other women to be equally sorry with themselves. Ors. 1, 10; Bos. 33, 1

Linked entry: emn-sárig

firmetan

(v.)
Grammar
firmetan, p. firmette, pl. firmetton; pp. firmeted

To requestpraypĕtĕrerógāre

Entry preview:

To request, pray; pĕtĕre, rógāre Rómáne hí firmetton ðæt hí ðæt gewin forléton the Romans requested them that they would leave off the siege, Ors. 4, 8; Bos. 89, 21

fóre-smeagan

(v.)
Grammar
fóre-smeagan, -smeágean

to premeditatepræmĕdĭtāri

Entry preview:

to premeditate; præmĕdĭtāri Ne scyle gé on eówrum heortum fóresmeágean, hú gé andswarion pōnĭte in cordībus vestris non præmĕdĭtāri, quemadmŏdum respondeātis, Lk. Bos. 21, 14. Foresmeagan scrutari, investigare, Hpt. Gl

for-legenes

(n.)
Grammar
for-legenes, -legnes, -ness, -nys, -nyss, e; f.

Fornicationfornĭcātio

Entry preview:

Fornication; fornĭcātio Búton forlegenysse þingum excepta fornĭcātiōnis causa, Mt. Bos. 5, 32. He swylce unalýfeddre forlegnesse and egeslícre wæs besmiten fornĭcātiōne pollūtus est tāli, Bd. 2, 5; S. 506, 39

Linked entries: for-ligenes for-ligenes

be-twux

(prep.)

between, amonginter

Entry preview:

between, among; inter Nis betwux wífa bearnum, nán mǽrra wítega, ðonne Iohannes se Fulluhtere major inter natos mulierum propheta nemo est Ioanne Baptista, Lk. Bos. 7, 28: Gen. 3, 14

Linked entry: -twux